Spennende og spenningsfylt tid
Vår er konfirmasjonstid – både i Estland og Norge. Mange estiske menigheter har konfirmasjoner på pinsedagen, enten den er sein – eller tidlig (som i år). Mustamäe menighet kunne denne gangen glede seg over hele sju konfirmasjoner pinsedag. Det mest bemerkelsesverdige med dette, var at alle var unge, og at de har gått på ungdomskonfirmasjonskurs helt siden i høst. Det vanligste i Estland er nemlig voksne konfirmanter, og kursvarigheten er 3-4 måneder. Tradisjonen med ungdomskonfirmasjon falt bort i sovjettiden, da det var ulovlig med trosopplæring for barn og unge under 18 år.
På bildet sammen med konfirmantene er menighetsprest Tiina, diakon Ülle og ungdomsleder Maris. I anledning av at det var en norsk gruppe på besøk, fikk konfirmantene hvert sitt norske flagg å veive med.
I Saku menighet er det konfirmasjon den 2. juni. Fire konfirmanter i alderen 17 til 52 år har møttes ukentlig siden februar. Nå skal de fire bli både døpt og konfirmert på samme gudstjeneste.
Stor aktivitet
Det har vært arbeidsomme tider i både Mustamäe og Saku menigheter. Flere grupper har vært på besøk. Det har vært diverse møter og bønner, konserter og dugnader, prostiets barnedag (bildet) for Lääne-Harju prosti, som Saku hører til, og selvsagt gudstjenester, barnekirke (søndagsskole), ungdomskvelder og mye annet. Dessuten har det vært ikke mindre enn tre bispevigslinger i Estland, i sammenheng med at to biskoper har gått av med pensjon og opprettelsen av bispedømmer i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK) (tidligere var hele Estland og utenlands-menighetene ett og samme bispedømme).
Plussmeedia har vært en viktig samarbeidspartner for NMS i Estland i en årrekke, hele tiden med fokus på kristelig mediearbeid for ungdom av ungdom. Mens hovedfokuset i starten var utgivelsen av et fargerikt og ungdommelig blad, har det etter hvert blitt dreid mer mot radio, TV og internett. Fra og med i år kommer ikke bladet ut lenger, men arbeidet har ikke blitt mindre for det. Særlig TV-produksjon er et område i vekst. Mer om dette forhåpentligvis en annen gang!
Vigsling av Mustamäe kirke
Som mange norske har fått med seg, begynner hovedsalen i Mustamäe kirke og enkelte andre rom å bli ferdig. Det blir vigsling søndag den 2. juni klokka 15 (klokka 14 norsk tid). Det har vært en lang vei dit, men nå er dagen straks her. Mange gleder seg. Samtidig er det mye som gjenstår, for det er et stort bygg. Øverst på ønskelista til menigheten nå står forbønner og støtte til kirkekjøkkenet.
Mørke skyer
Når det gjelder de innenrikspolitiske og politisk-kirkelige forhold, er det en spenningsfylt tid. Flere tiltak (eller sanksjoner) innenriks rammer særlig den betydelige gruppen av russere som bor her. For eksempel har det estiske stortinget (Riigikogu) vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette må godkjennes av presidenten og rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Men det bidrar ikke til et lavere spenningsnivå overfor russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.
Hvorfor ønsket regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige «verdirommet» generelt. Den russisk-ortodokse estiske metropolitten, Eugen, har på sin side fra Ukraina-krigens start tatt avstand fra krigen, og tok igjen avstand fra Kyrill. Han skrev at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære». Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske stortinget for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en «terrorstøttende institusjon». Dette fordi at selv om kirken er selvstyrt, er kirkens øverste overhode likevel patriark Kyrill, og han er ikke blitt direkte fordømt. Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. Så her er det mange uavklarte spørsmål – og spenning i lufta både innenriks og utenriks.
Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.
Den russisk-ortodokse kirka i Estland bærer navnet Moskva-patriarkatets estiske ortodokse kirke (Moskva Patriarhaadi Eesti Õigeusu Kiriku, MPEÕK). At den bærer Moskva-patriarkatet i navnet var faktisk i sin tid et krav fra den estiske staten, for at det skulle være lettere å forstå hvilke menigheter som hører til Moskva-patriarkatet og hvilke som hører til Konstantinopel-patriarkatet. Ortodokse som er etnisk estiske er i stor grad medlemmer av den estiske apostolisk-ortodokse kirke (med patriarken i Konstantinopel som overhode), men du har også unntak. Den kjente estiske klassiske komponisten Arvo Pärt er blant dem som er russisk-ortodokse.
For øvrig er det relativt få russisktalende i våre estiske lutherske menigheter. Det er bare et par menigheter som har gudstjenester på både estisk og russisk. Samtidig når det diakonale arbeidet i EELK ut til en god del russisktalende – deriblant også til mange ukrainere.