«HEAVY METAL» I SAKU KIRKE!

Etter at to innbyggere i Saku hadde støttet kjøpet av de to klokkene, gikk vi til det skritt å bestille dem på slutten av fjoråret. For dem som ikke vet hva kirkeklokker koster, så kan jeg kort fortalt si at det ikke er noen billig moro! I ettertid viste det seg at bestillingen kom «i grevens tid». Etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar, har metallprisene gått til værs. Nå har menigheten en lokal innsamling (på et eget kirkeklokkefond) til monteringen og alle «dubedittene» (ikke minst elektronikken), som i dag hører kirkeklokker til.

Det er tradisjon for at kirkeklokker blir støpt med et skriftord. Vi hadde en god, demokratisk prosess på dette i menighetsrådet, med mange alternativer. Og slik ble det: Den store klokka, som veier 446 kilo, representerer Kristus og Hans kall til oss. På den står det skrevet: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11:28). Den minste klokka, som veier 289 kilo, representerer englers og menneskers svar på Guds tiltale. På den står et sitat fra englenes lovsang i juleevangeliet: «Ære være Gud i det høyeste» (Luk 2:14).

Kirkeklokkene blir stående i kirkesalen fram til høsten. Målet er å få heist dem opp i tårnet i høst, og at det for første gang i historien kan ringes inn til jul i Saku i 2022. Kirkeklokkene skal etter planen vigsles (innendørs) den 15. september.
Saku kommune er blant de befolkningsmessig raskest voksende områdene i Estland.  Kirkeklokkene hjelper oss til ikke bare å være synlige, men også hørbare i Saku!

Ukraina
Krigen i Ukraina har satt sitt preg på det daglige arbeidet i menigheten de siste månedene. Blant annet har vi nå for tredje gang har en innsamling til hjelpesendinger til Ukraina. Lokale innbyggere kommer med tørrvarer, medisinsk utstyr, bleier og annet, som vi sender med våre kontakter som frakter kjøretøy til fronten. Noen overfører også penger, slik at innkjøpene kan gjøres i Polen, hvor det er rimeligere priser enn i Estland.
I tillegg til de lokale initiativene her i Saku, har jeg som NMS-misjonær hatt litt å gjøre med NMS sin innsamlingsaksjon til støtte for den estiske lutherske kirkens (EELKs) nasjonale engasjement for Ukraina og flyktningene derfra. Mange av dere norske har støttet, og det er flott. Det får bli et eget blogginnlegg om dette seinere i juni, tenker jeg!

Mye skjer
Dessverre rekker ikke plassen her til å skrive om alt som har skjedd siden siste blogginnlegg, så det får rett og slett bli noen stikkord:
– To vigsler. Den ene bruden var forresten nydøpt og nykonfirmert (i EELK er det krav om at man må være døpt og konfirmert for å bli kirkelig viet).
– Besøk av «forbønnsmenigheten» vår fra Püha på Saaremaa (den største estiske øya). I EELK er det hver desember loddtrekning mellom alle menighetene som ønsker seg en «forbønnsmenighet». Hver menighet «vinner» en menighet å be spesielt for det kommende året. Mange menigheter velger også å besøke hverandre.
– Vi hadde påskefeiring med åpne gudstjenester for første gang siden 2019 (Estland var nedstengt i påsken i 2020 og 2021). Spesielt kjekt med besøk av kammerkoret Studium Vocale på påskedag!
– En stor gruppe fra Saku dagsenter var på besøk i kirka på 3. påskedag. Babysangerne våre og dagsenterets kor sang. Og jeg fortalte om påsken.
– Vi har kommet litt videre i kjelleretasjen på Saku kirke. Det startes trolig opp en barnehagegruppe der midlertidig fra august av. Det var først snakk om en gruppe med ukrainske barn, men per i dag ønsker kommunen heller en spedbarnsavdeling i kirkekjelleren, mens ukrainske barn er fordelt på de ordinære barnehagegruppene i kommunen.
– Vi har hatt månedlige loppemarkeder til inntekt for videre bygging på kirkebygget.
– Den 15. mai var det konfirmasjonssøndag med sju konfirmanter. Konfirmantene var fra starten av 20-åra til slutten av 50-åra. Sven Skjold fra NMS og noen andre norske prester deltok på konfirmasjonsgudstjenesten. Fem av konfirmantene ble døpt med vanlig dåp, én med «betinget dåp» – som gjøres i de tilfellene der det er tvil om de konfirmanten er døpt med gyldig dåp. Noe slikt var jeg aldri borti da jeg var prest i Norge: Her i Estland er det allerede tredje gangen!