Tilbake til nms.no Estlandblogg
Meny

«Den store uka»

Foto: Ivo Unt Last ned
Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.
Del Facebook Twitter E-post

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også.

Skjærtorsdag morgen bakte to av kvinnene i menigheten, Kristiina og Eleri, usyret brød. Dette pakket de inn i papirpakker og limte på en tekst om «Livets brød». I løpet av skjærtorsdag kjørte vi rundt med dette brødet til nær sagt alle menighetens husstander i Saku kommune, i tillegg til noen i nabokommunene, samt til noen som ikke er medlemmer, men som går jevnlig hos oss. Totalt delte vi ut snaut 70 brød, og møtte mange takknemlige folk.

Mellom klokka 16 og 18 var det åpen kirke for de som ville ha nattverd – ti stykker var innom. Etterpå var menighetslederen og jeg ute med nattverd til de av menighetsmedlemmene som ønsket det, slik at det var totalt 23 som fikk nattverd denne dagen. Dette er fullt lovlig, til forskjell fra hva en offentlig nattverdsgudstjeneste ville vært.

Langfredag hadde vi igjen gudstjeneste på internett. Denne gangen hadde vi fått med oss et par ungdommer til å bidra musikalsk, Rebeka på fiolin og sang og Marta på fiolin. Det ble kjempefint! Vi hørte hele lidelseshistorien sammensatt av alle de fire evangeliene, og innimellom var det passende sang og musikk. Det var ganske mye tekstlesning. Da var det fint å ha to gode tekstlesere, menighetsleder Kristiina og så Andre da, som ble døpt og konfirmert så seint som i januar. Det var første gang han leste tekst offentlig i kirka, men han har så god stemme at vi i konfirmanttimene flere ganger spøkte (?) med at han burde bli prest. Det var en nytelse å høre på når han leste, og heldigvis blir han gjerne med flere ganger.

1.påskedag var det duket for oppgradering av den tekniske kvaliteten på gudstjeneste-overføringen: Den statlige estiske TV-stasjonen ETV kom nemlig til Saku kirke for å overføre årets påskegudstjeneste herfra. Det er jo for det første en stor ære. Og for det andre var det rimelig mye jobb på forhånd. Men nå er det glemt: Vi kunne glede oss over at alt gikk bra, og mange mennesker i Saku og andre steder fikk et innblikk i Saku St. Thomas kirke!

Erkebiskop Urmas Viilma prekte. Selv hadde jeg ansvar for den første delen av gudstjenesten. Det mest spennende for min del var om tidsanslagene for de forskjellige delene av gudstjenesten ville stemme, for vi hadde nøyaktig 58 minutter på oss. En ting er å øve, en annen ting er selve gudstjenesten. Men heldigvis gikk dette bra – vi endte heller litt foran skjemaet, og det gjør ikke så mye!

Etter gudstjenesten hadde vi et lite påskemåltid i kirka, og vi «kakket egg» med dekorerte egg slik esterne gjerne gjør i påska. 🙂

2. påskedag er ikke offentlig fridag i Estland, og vi hadde heller ikke gudstjeneste. Så da ble den eneste markeringen denne dagen «påskenøtter» med spørsmål om påsken på menighetens Facebook-side.

Med det ønskes alle bloggens lesere en god og velsignet oppstandelses-tid – tid  i oppstandelsens lys!

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp