Høsten og alt den fører med seg
Morgen og kveld er det lett å lukte at nå fyres det. September og april er slike måneder da det er litt kaldt innendørs. Da er fellesfyringen slått av, uten at det er skikkelig varmt ute. Fra og med 1. oktober er det igjen godt og varmt inne.
I Mustamäe menighet er det gudstjenester og smågrupper hele året. Men det faste barne- og ungdomsarbeidet og diakoniarbeidet kommer i gang først i starten av oktober – sammen med fyringen.
Menigheten arrangerte et flott arrangement lørdag den 22. september som det var brukt mye tid på å forberede. Det var menighetens familiedag på et leirsted som ligger en time østover fra Tallinn. Deltakerne var 50 personer tilsammen – både voksne og barn, familier, noen enslige og eldre. Dagen startet med en forelesning for de voksne, mens barna lekte ute. Så var det tur i skogen og grilling. Dagen ble avsluttet med en liten gudstjeneste.
Det var flott å ha så mange medlemmer samlet, fordi det skjer ikke så ofte. Noen av dem går på gudstjenester ofte, men noen går sjelden, og noen kom med ektefeller som ikke er kristne ennå. Familiedag var en fin måte å være sammen på som menighet, og bli kjent med hverandre.
Når det gjelder kirkebygget i Mustamäe, som jo er ferdig bygget utvendig, så venter vi fortsatt på en avgjørelse i det estiske stortinget. Vi fortsetter å be, og håper at byggeprosessen kan fortsette om ikke så veldig lenge.
I Saku menighet er vi glade for to varmepumper vi har fått. Fra og med oktober er i hvert fall èn av dem alltid påslått. Det er såpass ofte ett eller annet som skjer at det blir meningsløst å skru av og på for å spare strøm. Fra og med 1. oktober er Saku bedehus i bruk nesten hver dag – på torsdager er det til og med tre forskjellige arrangementer på en dag.
Forrige søndag var spesiell på den måten at det var oppstart av barnekirka for sesongen, og på kirkekaffen feiret vi 25-årsdagen til Märt. Märt er en av to brødre i rullestol som nesten alltid er på gudstjenestene våre. Tidligere var de med på nesten alt i kirka, nå er det mest på søndagene vi ser dem. Helsa deres er blitt dårligere, og de får ingen behandling heller. Siden Märts eneste sosiale nettverk utenom familien er i menigheten, og de dessuten holder på å pusse opp hjemme, lurte moren hans på om vi kanskje ville feire Märt i menigheten. Og det ville vi! Eleri, som er profesjonell kakebaker, lagde kake, og vi sang og talte til bursdagsbarnet. Vi er takknemlige for alle som ber for Märt, broren hans Siim, og familien. De har det tidvis ganske tøft.
For to uker siden tok vi imot et nytt kull konfirmanter i Saku. Denne gangen er det særlig spennende at nettopp den åndelige søkningen og det å bli døpt har vært viktig motivasjonsfaktor for å bli konfirmant for flere av dem. Gruppa består av sju personer mellom 18 og 47 år.
To av konfirmantene har forresten tidligere gått på søndagsskole i bedehuset vårt. Den ene, Reelika, gikk på søndagsskolen og var med på barneleirer i flere år sammen med lillebroren sin. Da hun og noen andre jenter på hennes alder ble for gamle for søndagsskole, startet menigheten opp jenteklubb. Der lager de mat sammen, leser om en kvinne (eller et tema) fra Bibelen og ber. Så er det alltid en «månedens gjest»: En kvinne som har en eller annen spennende spesialkompetanse (f.eks. politi, kunnskap om sosial media, negler, hår osv.).
Reelika var først bare deltaker i jenteklubben, men etter hvert ble hun med i lederteamet. Det er en stor glede for oss alle at det nå på alle måter klaffet slik at hun startet på «konfirmasjonsskolen» (som det heter på estisk).
En annen konfirmant, Merilin, har kommet til menigheten gjennom babysang og diakoni. Og så fikk hun være med på menighetens ungdomsleir i sommer. De fleste konfirmantene er som vanlig udøpte.
Når det gjelder byggingen av Saku kirke, er det såpass mye nytt at kirkebyggstiftelsen har bestemt at vi ønsker å starte byggingen av grunnmuren snarest mulig! Vi vet ikke sikkert om vi får lov til å begynne nå, selv om vi har byggetillatelsen i orden. Saku kommune har så langt signalisert at de ikke ønsker byggestart før vi har mer eller mindre hele økonomien på plass. Så langt har vi samlet inn 180 000 euro (grovt regnet 1,8 mill kroner). Om lag en fjerdedel av dette er samlet inn gjennom NMS. Til nå har vi ikke fått noe som helst i offentlig støtte. Beløpet vi har samlet inn er bare nok til det begynnende arbeidet (graving, rør, grunnmur, veibygging), men det er en viktig start!
Vi ønsker å starte byggeprosessen for å komme i gang, men også for å signalisere til alle givere i Estland (Saku), Norge, Finland og Tyskland at kirkebygget virkelig blir en realitet! Dersom det nå etter hvert (slik vi håper) løser seg med det mye omtalte kompensasjonsfondet (den estiske statens kompensasjon for tapt bygningsmasse og land under kommunisttiden), vil vi ha nok midler til å gjøre bygget ferdig utvendig i løpet av første halvdel av 2019.
PS: Dette blogginnlegget er en redigert utgave av «Estlandshilsen høst 2018», som var et brev Tiina Klement og jeg sendte ut til menighetene i Norge som støtter og ber for misjonsarbeidet i Estland.