Tilbake til nms.no Estlandblogg
Meny

Norrast Eestisse – fra Norge til Estland

Foto: NMS-info Last ned
Estisk har 14 kasus. Dette er ulike «haler» (endelser) på substantiv og adjektiv. «Halene» kan indikere for eksempel eieforhold og direkte objekt. I tillegg har kasusene oppgaven å erstatte preposisjonene (i, på, til, ved osv) - hvis man sammenlikner med norsk.
Del Facebook Twitter E-post

De fleste «halene» legges til genitivsformen. Både substantiv og adjektiv får slike endelser hvis de står etter hverandre, så man sier for eksempel (direkte oversatt) at «Jeg er i det store i det røde huset på høyre på hånd når du kommer fra det gamle fra postkontoret». Heldigvis høres det ikke så merkelig ut på estisk – der henger suffiksene (etter-stavelsene) som en fin liten hale på hvert ord.

Dermed er estisk et språk uten preposisjoner. Enkelt, ikke sant? Nei, ikke alltid. For i tillegg til de 14 kasusene, blir en del av de norske preposisjonene erstattet av postposisjoner (dvs. ord som kommer etter (adjektivet og) substantivet). Før en postposisjon kommer alltid (som du kanskje alt har gjettet?) formen genitiv.

Som nordmann er nettopp dette særlig vanskelig. Vi har for eksempel en fin liten preposisjon på norsk som heter «til». Vi tenker ikke over det til daglig, men dette lille ordet bruker vi i mange ulike betydninger. Norsk er jo et svært enkelt språk, grammatisk sett. Estisk er mer komplisert, og sannsynligvis er det derfor det er lettere for estere å lære norsk enn omvendt. På estisk skrives hver betydning av det norske «til» på sin egen måte. Se bare her (fem suffikser/endelser/«haler» som betyr «til» samt fire postposisjoner som betyr «til» er i kursiv):

Jeg vil dra til Norge. – Ma tahan minna Norrasse. (om bevegelse inn i noe)
Jeg vil dra til Saku. – Ma tahan minna Sakku. (Noen ord/stedsnavn endres istf å få -sse-endelse)
Jeg vil dra til England. – Ma tahan minna Inglismaale. (om bevegelse til noe som f.eks. er en øy)
Jeg kan bli her til klokka ni. – Ma saan jääda siia kella üheksani. (om klokkeslett m.m)
Jeg studerer til lege. – Ma õpin arstiks. (om noe man blir til eller som forandres)
Jeg drar til bestemor. – Ma lähen vanaema juurde. (om noe eller noen man drar til f.eks. på besøk)
Jeg vil drar til sjøen. – Ma tahan mere äärde minna. (om bevegelse til noe som er ved kanten av noe)
Den er til deg. – See on sinu jaoks. (denne postposisjonen betyr egentlig «til del», her «deg til del»).
Jeg gir den til deg. – Ma annan selle sinu kätte. (fast vending, ordrett „Jeg gir den til din hånd“)

Overskriften på dette blogginnlegget er ikke tilfeldig. «Norrast» betyr «fra Norge», «Eestisse» betyr «til Estland». På tampen av august reiste vi tilbake til Estland for å starte en ny periode som misjonærer i Estland. Oppgavene står i kø, og fortsetter der vi slapp da vi reiste til Norge i februar: Menighetsutvikling (med et særlig fokus på barn og ungdom) og kirkebygging i Saku og Mustamäe menigheter. For vår del betyr det å ha et særskilt fokus på Saku, siden Tiina Klement har hovedansvaret i Mustamäe – i Mustamäe er vi med først og fremst som tilretteleggere for ettåringstjenesten og som kontaktledd til Norge.

Vi er veldig glade for å være tilbake i Estland. Nå blir det varm lunsj og svart brød, men ikke minst fellesskap med menighet, familie og venner her. Menigheten har gitt tydelig uttrykk for at de har savnet oss, særlig den siste tiden, og det er godt å komme i gang igjen.

Samtidig er vi takknemlige for seks spennende måneder i Norge, som i tillegg til mors- og farspermisjoner, familietreff, møter og konferanser, gikk med til diverse leirer og menighetsbesøk på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet!

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp