Misjonsfeltet skolen

For oss har det vært veldig fint å få være inne på skolene da så godt som alle ungdommene er å finne der. Samtidig har det gitt oss en ekstra anledning til å se «våre» ungdommer i løpet av uka, og en mulighet til å bygge relasjoner med nye. På den ene skolen hadde vi akkurat fått lov til å begynne å gjøre såkalt «detached»- arbeid i kantina, mens på den andre skolen hadde vi en trofast gjeng som kom hver eneste uke. Og så kom pandemien.

Gjennom det siste 1,5 året har vi tilbudt ulike former for hjelp og støtte til begge skolene, og vi gjorde også skolelag over Zoom en periode. Skolene har likevel måtte ta sine forhåndsregler, og eksterne besøkende har ikke hatt anledning til å komme inn. Noe vi har forstått veldig godt. Med dette nye skoleåret visste vi derfor ikke hvor lang tid det ville ta før vi kunne komme tilbake igjen.

Rett før skoleåret startet fikk vi derimot en gladnyhet fra «kapellanen» på den ene skolen- vi var velkommen tilbake igjen, og han hadde fått et mye bedre sted vi kunne være! Tidligere har vi hatt skolelag på et lite grupperom bak i biblioteket, men nå hadde han fått sin egen avdeling å holde til. Her har han et rom som benyttes som kapell hvor ungdommene kan komme inn, sitte i stillhet og skrive ned bønneemner. Ved siden av har han også et annet rom hvor saccosekker og sofa innbyr ungdommene til å komme inn og henge, drøse, og få et avbrekk før lunsjpausen er over.

Når vi nå har fått et bedre sted å være er det lettere for ungdommene å komme til skolelaget, noe som betød at vi hadde over 50 ungdommer innom på sist samling! Hvor vi tidligere hadde som regel bare en 10 stykker, var det flott å se så mange -både nye og gamle- stikke innom oss igjen. Det blir spennende å følge arbeidet her utover, for å se om flere ungdommer kan føle seg hjemme her framover.