Den nye normalen

Det startet med at arrangementer og reiser som var planlagt fra mars og utover ble avlyst, og vi som hadde en veldig travel vår foran oss fikk plutselig litt mindre på programmet. Så ble ettåringene våre kalt hjem, og i stedet for å se dem regelmessig har vi nå i stedet tydd til Zoom hvor vi har hatt tre debrifing- samlinger sammen med alle Ucrewerne. Ikke lenge etter ble England stengt helt ned, og samlinger, grupper og aktiviteter med flere enn to personer ble stoppet. Skoler og kirker ble stengt, «henging» i parker var ikke lov, og alle ble oppfordret til å arbeide hjemmefra. For oss betydde det at ungdomsgruppene vi hadde på nettopp skoler, kirker og parker ikke lenger kunne finne sted, så da måtte vi finne på andre ting. Heldigvis hadde vi allerede en etablert Instagram-konto som vi har fortsatt å bruke, og vi har også eksperimentert med ulike andre plattformer, som ungdomsgruppe over Zoom, vlog på YouTube og chatting på Slack. Noen kollegaer av oss i Network Youth Church sør i bispedømmet har også startet opp sin egen podkast!

Ukens tema var «kjærlighet», så da måtte selvsagt Kahooten reflektere det.

Og selv om vi ikke kan møtes fysisk for tiden, hindrer det oss ikke i å leke litt! «Henteleken» er for eksempel en god, gammel slager som fønker over nett for både ungdommer og ettåringer. Kahoot har vi også gjort noen ganger, og vinnerinstinktet er like sterkt selv om vi ikke fysisk spiller i det samme rommet.

Livet for øvrig går, om ikke sin vante gang, så i alle fall videre. Som nevnt er alle aktiviteter og grupper avlyst, folk blir bedt om å holde seg hjemme, og det er bare lov å bevege seg ut fra hjemmet for enten fysisk aktivitet, handle mat, eller gå på jobb for de som ikke kan arbeide hjemmefra. Butikkene har endret sine åpningstider, og starter dagen med å prioritere de eldre og de som arbeider i helsevesenet. For resten av oss betyr en handletur at en må stå i kø utenfor butikken, og nye slippes inn når andre forlater lokalet. Det er også klistret opp piler på gulvet for hvilken retning en skal gå, og klistret opp tometers- avstander.

Vanligvis pleier jeg å møte med studenter, ettåringer og unge voksne på puben på fredagskveldene, noe vi nå har flyttet over til Zoom, og det er litt morsomt at vi begynner å slippe opp for samtaleemner nå når ingen av oss har noe særlig ytre stimuli.

Hvordan verden vil se ut når pandemien er over er vanskelig å si, men mens vi er i denne fasen mellom det gamle og det nye, er det oppløftende å se kreativiteten blomstre, komfortsoner bli strukket og nye ting testet ut. Hvem vet; kanskje noen av de erfaringene vi skaffer oss nå vil være akkurat hva vi trenger for å fortsette å dele troen, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom?