Tro i HVERdagen
For drøyt 4 måneder siden var jeg på vei til å boarde et fly til Madagaskar, og legge ut på mitt livs eventyr. Forventningene var store og jeg trodde jeg hadde en god oversikt over hvilken kunnskap jeg kom til å ta med meg hjem igjen, alt fra å vaske klær for hånd, til å lede seminarer om lederskap. En ting jeg absolutt ikke forventet var at jeg kom til å lære så mye om Jesus fra en befolkning som i utgangspunktet fikk høre Bibelen fra norske misjonærer.
Norge og Madagaskar har det til felles at i det store verdensbildet er vi ganske små, ubetydelige land. Med mindre èn ferierer i “Syden” er det ganske vanlig å få spørsmål om Norge er hovedstaden i Sverige når èn sier hvor èn kommer fra i verden. Men her på Madagaskar er den vanligste responsen jeg får, “Å, landsmennene dine lærte oss om evangeliet. Tusen takk”. For ei som har vokst opp i dagens sekulariserte Norge er det uvant at det kan være assosiasjonen noen har til landet mitt, selv om det definitivt gjør meg stolt.
Da misjonærer fra NMS dro ned til Madagaskar for over 150 år siden var det med et mål om å dele tro slik at andre kunne bli kjent med Jesus. Arbeidet bar god frukt, og i dag har den lutherske kirken på Madagaskar, FLM, over 3 millioner medlemmer. En ting de kanskje ikke så for seg, var hvordan de frøene de plantet kom til å påvirke ei norsk jente en god del år senere. For her nede er tro en like naturlig del av livet som å kjøpe ris på markedet (og det er vanlig, tro meg). Bønn er en selvfølge, både i det man setter seg ned i kirken (uansett begivenhet), før en drar ut på en bussreise (med veiene her er det dog svært nødvendig), før et måltid både hjemme og på restaurant og etter alle begivenheter som takk for at alt gikk bra. Denne åpenheten har virkelig inspirert meg. Aldri før har jeg bedt mer og aldri før har jeg vært mer bevisst på alt jeg vil takke Gud for.
I Norge vil vi gjerne si at vi er et tolerant samfunn, så lenge du holder troen din for deg selv da så klart. Men her på Madagaskar er det faktisk rom for å vise hva som er viktigst i livet, OG kristne tør også å gripe den muligheten. Ved å dele sin tro så frimodig og selvfølgelig har både venner og fremmede inspirert meg til å leve tettere på Jesus i hverdagen, helt uten at de er klar over det. Dette er en lærdom jeg håper jeg har motet til å la preget meg når jeg kommer hjem igjen fra eventyret mitt. For når vi deler tro blir andre kjent med Jesus.
