Last ned

Når vi deler ting

Vi lever i en urettferdig verden. Det er fakta, uansett hvordan du vrir og vender på det. Noen er rike på penger, andre på gode relasjoner. Noen mottok troens gave allerede som barn, andre har enda ikke fått høre at de har en Far som elsker de. Vi har alle ulike gaver og talenter vi kan dele med andre for å gjøre noe godt for dem, og ved å dele ting kan vi skape en mer rettferdig verden.

Sist oppdatert 14.02.2020

Amanda Ingeborg Groven Syversen

Ting er et veldig uklart begrep, ofte brukes det i mangel på andre ord. For ordens skyld definerer jeg her ting som gjenstander, mat og penger.

Før jeg dro til Madagaskar følte jeg at jeg hadde en ganske god forståelse av hvor urettferdig verden er, samtidig som at høstkurset på Hald justerte mine forventningene til hvor mye/lite jeg kunne “rette” opp i på mine 6 måneder her. Jeg har definitivt sett urettferdighet nærmere enn noen gang og kjent på hjelpeløshet flere ganger. Det har vært flom i nord og ekstrem tørke i sør på de få månedene vi har vært her. Små barn ned i 3-årsalderen tigger, ofte uten foreldre, på nesten hvert gatehjørne her i Tana . Heldigvis er ikke følelsene jeg kommer til å sitte igjen med håpløshet og fortvilelse.

Verdien av å dele er sterkt integrert i den gassiske kulturen og jeg ser eksempler til etterfølgelse over alt. Et eksempel på det er mat, hvis du har mat, har alle andre rundt deg mat også. Hvis barn får en pakke kjeks av foreldrene deler de det gladelig med alle vennene sine rundt, svært nøyaktig må jeg legge til. Under de lange gudstjenestene i kirken sitter koret sammen og selv om jeg sitter ved siden av forskjellige sopraner hver gang (ja, stort kor), drar jeg alltid fra møtene mett på croissant, kjeks, samosa og banankake.

Andre eksempler på denne delekulturen er bruken av klær. I starten syntes jeg alle hadde så mange klær her, fra elever vi underviser i engelsk, til våre nærmeste venner. Det tok litt tid før jeg innså at de fleste klærne gikk på rundgang, slik at alle hadde en større garderobe enn realistisk mulig. Det er også en tradisjon her på Madagaskar at du skal ta med deg “en gave fra veien” når du har tatt buss lenger enn et par timer, til familie og bekjente som kan trenge det. Slike gaver kan eksempelvis være grønnsaker som er billigere i den delen av landet du besøkte eller nyttige kjøkkenredskaper solgt langs veien. Uansett hva det måtte være så er tanken at du skal dele en konkret ting med andre når du har fått muligheten til å reise.

For mange er kanskje penger den mest praktiske tingen å dele, både her i Tana og hjemme i Norge. Kollekt er en like naturlig del av engelsk-klubben som gudstjenesten her (som forøvrig går hovedsakelig til prosjekter for fattige familier, barn og syke, bare en brøkdel går til vedlikehold og preste-lønn), og èn blir stadig minnet på viktigheten av å dele av det èn har. Noe jeg virkelig vil ta med meg hjem er tankegangen om at vi deler av det vi har, ikke fordi vi kan, men fordi vi vil.

“Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså!”

– Lukas 3:11