Ting man deler i Mahajanga

Vertfall her i Mahajanga kan jeg si at folk generelt er rause til å dele kunnskap. jeg har merket at flere folk jeg har møtt er raske til å hjelpe andre, eller å dele kunnskap til de som mangler det. i begynnelsen så jeg fort at jeg er en av de som mangler kunnskap, særlig om gassisk kultur. Men dette lærte jeg fort, ettersom gassere er så åpene av kulturen sin.

Noe jeg merket tidlig, var måten avskjed skjedde mellom venner. hver gang jeg skulle si farvel til vennen min i Mahajanga, strakte hun alltid ut hånden, ga håndhilsen og sa farvel. De første gangene tenkte jeg ikke noe særlig over det. men etterhvert følte jeg at det er mer naturlig med headeklem. dette begynte å bli litt forvirrende, og en smule kleint.

Til slutt klarte jeg ikke mer, og tok opp tema med en annen gassisk venn av meg. Når han hørte situasjonen lo han litt, og forklarte meg at hadeklem ikke er så vanlig mellom venner her. Dette var en interessant, for jeg hadde ikke tatt i betrakting at dette hadde noe med kultur å gjøre i starten. Dette fikk meg til å tenke hvor mye kultur her dekke livet for gassere, og derfor hvor viktig det er at jeg lærer mye, for å ikke få flere rare opplevelser. Det var også på denne tiden,jeg lærte litt etter litt hvor ivrige folk her er til å gi bort kunnskap om sin egen kultur.