Tilbake til nms.no Connect Hongkong
Meny

Kinesisk nyttår

Del Facebook Twitter E-post

Nå har kinesisk nyttår vært, og det er den største feiringen i Hongkong gjennom hele året! Det er rødfarge overalt, det er lys, danser, musikk, fyrverkeri og så klart drager. Det er som de har holdt igjen alt av feiring til denne ene dagen. Dette er tiden for å virkelig ferie. Og alt dette er takket være en gammel tro som har gått i generasjoner.

Den kinesiske nyttår inneholder mange tradisjoner. Kalenderen kommer fra 1400-tallet og har blitt brukt siden. Det er denne de fleste følger, de feirer og den «vestlige» 1.januar men denne er ikke like stor. Selve kalenderen og dens dato har ikke noen tradisjoner. Det er en gammel fortelling om en Nian (et dyr) som kom og ned til landsbyen på denne tiden av året hvert år. Alle var redd dette dyret. En gang var det en gammel, fattig man som skremte det store dyret bort ved bruk av masse fyrverkeri, trommer og rødt papir som han hadde dekorert huset med. Tradisjonene til nyttår stammer fra denne historien.

Nesten alt betyr lykke på en eller annen måte. Ved bruk av rødt skal en få masse lykke. Det er derfor de pynter alt de har med rødt. Det skal skremme bort alt farlig og skummelt, og hjelpe dem gjennom livet. De spiser Dublins hvor en skal inneholde en mynt, den som får mynten får lykke resten av året. De har og mange forskjellig ordtak de sier på denne tiden, hvor alle handler om lykke i kjærlighet, penger, helse eller livet generelt. Nesten alle tradisjonene skal gi deg lykke på en eller annen måte. Hvis du går i butikken finner du så og si ingenting som koster noe med 4, fordi 4 på kantonesisk er veldig likt død på kantonesisk, og derfor er dette og ulykke. Du vil derimot finne mye som koster noe med 8, detter derimot betyr lykke (vet ikke helt hvorfor).

Denne troen på lykke, og historien som alt stammer fra er ikke like populær nå lengre. Det er ikke like mange som tror på alt dette i yngre generasjoner, forskjell til den eldre generasjonen som følger flere tradisjoner, og noen som og tror på historien. Vi snakket med kantonesisk lærerne våre om alt som skjer i denne perioden. De sa selv at de ikke fulgte alle tradisjonene og det de fulgte var ofte fordi foreldrene/besteforeldrenes skyld eller fordi de har gjort det siden de var små. Det er mer de eldre som tror at en faktisk vil ha lykke hele året hvis du på Dublins med mynt i.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp