Viktig å prioritere tiden godt

Hvordan hongkongerne bruker tiden sin er fascinerende. Det er ingen hemmelighet at hongkongerne bruker mesteparten av sin tid på arbeid. arbeidsdagene er lange og mange. Forskjell til Norge er det ingen regler som hindrer de i å jobbe hver dag, hele dagen. Det er ikke mye tid for det sosiale etter skole/jobb.

Jeg selv har vokst opp med å se på skolen som et sosialt sted. det var der jeg møtte vennene mine hver dag, det var der vi kunne møtes uten å planlegge tid det passet for hele gjengen. Etter skoletid var jeg ofte sosial med venner og. Enten var det gjennom en idrett, jobbe med skole sammen, eller bare møtes for vi ikke hadde noe bedre å gjøre. Hele livet mitt har det vært viktig for meg å ha mennesker jeg er glad i rundt meg så mye som mulig. Familien møtte jeg til middag hver dag, og i familie ferien i sommerferien. Det var ikke så mye familie tid forhold til venner.

Her i Hongkong er det helt annerledes. Etter skolen er det ofte en idrett, dette er et fint sted å være sosial, men ikke her. Her er det hull fokus på å lære, en skal bli best. Så klart er det litt sosialt og, men det er ikke det som er hovedfokuset. Den tiden de bruker på å være sosial går mest på familien. Når vi bodde sammen med en familie med to foreldre og en liten jente, kom foreldrene sent hjem (ofte mellom 20-00) i hverdagen. da var det å spise og legge seg. Så kom helgene, da var det noe sosialt med familien. Familietid er mye viktigere her enn i Norge virker det som. Det er en selvfølge at en skal være med familien til en hver tid en kan nesten. Den tiden en bruker til venner er ofte  i lunsjen etter kirken. Da møtes så mange som mulig fra kirken for å spise og snakke sammen.

I Norge kan en lett ta familien sin forgitt. Det er lett å tenke at familien alltid er der, så en trenger ikke å sette av tid til å være med de. Her i Hongkong blir ikke familien tatt forgitt. Familien er ofte noe veldig viktig virker det som. Det er utrolig fint hvordan de utnytter tiden sin til det meste, og hvordan de setter mye mer pris på familietid enn det jeg gjorde i oppveksten. Av å leve litt som en hongkonger har jeg lært mye av hvordan jeg skal sette pris på tiden jeg får med andre. Hvordan jeg tok det som en selvfølge av venner og familie alltid var rundt meg før, vil ikke være der mer.