Gudstjeneste med hushjelpene

Last ned
Del Facebook Twitter E-post

Vi har vært en god tid her i Hongkong, og helt siden vi kom har vi godt på forskjellige gudstjenester hver søndag. Vi har vært i blokker, på fjellet i gamle kirker og i nye kirker. Alle har vært på kantonesisk, og med det vil si at vi har ikke fått med oss så mye. Men sist søndag fikk vi lov til å være med på en filippinsk gudstjeneste i bygningen der vi bor. Noe som var veldig greit ettersom det har vært så mye demonstrasjoner rundt om i Hongkong. Selv var jeg litt nervøs siden verken meg eller Henriette kjente noen der, og vi hadde ikke med oss noen heller slik som vi pleier.  Når vi kom inn ble vi møtt med store smil, vi fikk lov til å sett oss først og de fortale oss hele tiden hvor pene og fine vi var. Utenom alle disse filippinske damene var det en litt eldre australsk dame som satt seg ved siden av oss. Hun var da læreren deres. Hun fortalte at det var mange av de filippinske damene som ikke hadde lest hele bibelen når de kom til denne menigheten. Det var derfor mange av bibel fortellingene de ikke kjente til. Disse kvinne er hushjelpere, og de bor sammen med kantonesiske familier og passer på barna frem til de er tre år og begynner i barnehagen, de  lager mat og vasker mens resten av familien er på jobb. Det finnes mange fæle historier blant disse hushjelpene, og selv sitter de fleste med førskolebarn barn hjemme i Filippinene som bor hos sine besteforeldre eller tanter og onkler mens mødrene deres bor her på kontrakter som kan vare opp til tre år. I alle disse ukene vi har vært her har vi lagt merke til at hver søndag er det ufattelig masse hushjelper som ligger og sover på benker i gatene, eller å broene. Søndag er nemlig fridagen deres, og siden de ikke har noe sted å dra finner de plasser som på broer, trapper og parker. Men disse damene jeg møtte på søndag brukte hele dagen sin i kirken. Det var rett og slett den fineste gudstjenesten jeg hadde vært på siden jeg kom hit, og kanskje det handlet om at det var på engelsk så jeg faktisk skjønte noe, men det var så mye glede og sang. De delte historier om bønnesvar og familiene deres hjemme, hun ene hadde mistet et familiemedlem siden sist så vi ba sammen for henne. Alle har familie hjemme i Filippinene og de fleste har barn så vi ba for dem og. Det var så fint samhold. Etter gudstjenesten spiste vi mat som de hadde laget, og vi snakket og de delte historier og vi lærte veldig mye om de forskjellige damene. Det var så mange som satt så pris på å ha et så godt samhold i kirken, og de gledet seg alltid til søndagene. Etter gudstjenesten hadde de en form for søndagskole, hvor den australske damen lærte dem og bibelfortellingene, og noen ganger dramatiserte de fortellingene også. De lærte å spille gitar som de brukte under gudstjenesten sammen. Det var så hyggelig å se hvor glade de var sammen, det virket som de virkelig følte seg hjemme. De kunne snakke filippinsk seg i mellom og de spiste filippinsk mat. De kunne være seg selv med hverandre og det virket som det var noe de satt veldig pris på. Jeg syns det er veldig bra at denne gjengen har klart å finne ut en måte å gjøre søndagen til et så fint samhold med Gud og at de lærer så masse. Hvis ikke hadde de også nok sittet og sovet på benker og broer som de andre hushjelpene. Jeg håper at det er flere som for muligheten til å bli en del av disse menighetene og at de sammen kan dele sine Interkulturelle opplevelser i familiene de bor hos, snakke sitt eget språk og be for familiene sine sammen.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp