Tilbake til nms.no Brasilblogg
Meny
Foto: Anette Thingbø Last ned

Gjenspeile troen gjennom handlinger

I Brasil er ikke tro en like stor privatsak som i Norge. Folk viser åpenlyst og med stolthet hva de tror på, og det er religiøse spor i hele byen.

Jeg bodde i Juazeiro do Norte i nordøst Brasil, hvor majoriteten av befolkningen er katolske. Siden det er færre som er luthersk kristne blir det et mindre fellesskap. Men det jeg har opplevd er at dette skaper bedre relasjoner mellom de kristne som finnes her.

I området vi hjalp til i er det tre kirker som samarbeider. I den kirken jeg hjalp mest til i er det rundt 20 faste medlemmer. Jeg så hvor mye de brydde seg om hverandre. Selv med store aldersforskjeller i kirken merket jeg de relasjonene som har blitt bygget på tross av alder. De ønsker å være en del av hverandres liv, og hjelpe til med det de kan.

Når jeg kom inn i kirken ble jeg møtt av folk med åpne armer. De ønsket meg velkommen og strålte av kjærlighet. Selv med store kommunikasjonsproblemer fikk de meg til å føle meg velkommen og som en del av dem. På denne måten merket jeg Jesus kjærlighet som strømmer gjennom dem.

Jeg merket at de brydde seg om troen sin. Når de snakket om tro med hverandre så jeg den iveren de har, og hvor mye de bryr seg. De tar seg alltid tid til å be for ting som skjer i livene til folk i kirken. For å hjelpe dem gjennom vanskelige ting som skjer, og for å takke for det de har. Men de bryr seg også om menneskene som bor rundt dem. De bruker tid med dem og ønsker å bli bedre kjent med dem. Det er måten de ønsker nye velkommen, at de bryr seg om hverandre, og mest av alt gjennom kjærligheten de utstråler til andre mennesker rundt dem at jeg merket hvordan troen deres gjenspeilte gjennom handlingene deres.

Noe jeg syns vi som kristne burde være mer oppmerksom på er hva handlingene våre ubevisst sier til andre. Hvis vi er mer bevisst på å gjenspeile handlingene våre ut i fra hva vi tror på kan det gjøre oss til bedre mennesker. Og det kan være med på å styrke troen vår.

 

Les innlegget →

Nye muligheter for prosjektet Vida Plena (helhetlig liv)

Året 2019 så veldig lovende ut. Aktivitetene var i full gang, med godt driv og nye initiativ.

Så fikk vi den overraskende og triste nyheten om at fulltidsmisjonæren som ledet prosjektet skulle slutte. Fremtiden virket brått usikker. Senteret i bydelen hadde ikke lenger en person tilgjengelig i løpet av uken, som var tilstede og kunne veilede i arbeidet.

Ledergruppen bestemte seg derfor for å fordele oppgavene og ansvaret mellom seg, samtidig som de begynte å se seg om etter nye støttespillere til prosjektet.

Lederteamt til prosjektet Vida Plena

Ledergruppe Vida Plena prosjektet

LYS I TUNNELEN

Midt i utfordringene og usikkerheten knyttet til fremtiden, dukket det opp et lys i enden av tunnelen. Mange mennesker uttrykte sin interesse og ønske om å bidra frivillig ved senteret og i utviklingsprosjekt som involverte deres studieretning og yrkesutøvelse. Denne interessen førte til oppstart av to nye prosjekter som for tiden er i gang: Miljøundervisning, drevet av lokale universitetsbiologistudenter og Munnhelse, drevet av en nyutdannet tannlege.

PARNTERSKAP

I tillegg ble det tatt kontakt med ledelsen av Alfredo Simon Synodal School, en luthersk utdanningsinstitusjon i byen Pelotas, som eier tomten der aktivitetene til Vida Plena foregår. Målet var å få på plass et partnerskap som kunne gi støtte, styrke og utvidelse til arbeidet som allerede var blitt gjort i prosjektet. Skoledirektøren ble spurt om muligheten for å ansette og tildele Vida Plena en sosialarbeider for å kunne dekke misjonærens avgang. Dette ble positivt mottatt av direktøren. Han har signalisert muligheten for å ansette en person for året 2020.

Gode ​​nyheter som dette, gjør det klart at Vida Plena kan fortsette å vokse og nå flere mennesker. De ulike verkstedene for barn, ungdom og voksne fortsetter: Kulinarisk, munnhelse, barnelitteratur, miljøundervisning, Taekwondo og fotball. Og en kan drømme videre og forvente mer.

TAKKNEMLIGHET

Så, etter et år fullt av usikkerhet og vakre overraskelser, avsluttes 2019 i dyp takknemlighet til Gud. Ledergruppen går inn i 2020 med forventninger om at året vil bli fullt av gode nyheter og i tillitt til Herren er de sikre på at forventningene innfris.

Be for:

  1. Partnerskap med Alfredo Simon Synodal School og flere sosiopedagogiske aktiviteter
  2. Åpning av en barnehageklasse
  3. Flere musikkverksteder
  4. Flere frivillige til Vida Plena programmet
Gutter foppstilt på Taekwondo samling

Taekwondo verksted

Glade barn på søndagsskole

Søndagsskole

Voksne og barn rundt matbordet

Middagstid

Tre jenter leser i en bok

Leseverksted

Les innlegget →

Missão Zero - 30 år i lydighet mot Guds kall

I 1980 årene vokste det frem en ny visjon blant en gruppe evangelister i den evangelisk lutherske kirken i Brasil (IECLB). Visjonen var tydelig og en ønsket å nå videre ut i landet ved å krysse grenser og bygge fellesskap der den lutherske kirken ikke var kjent.

VISJONEN KONKRETISERES

Presten Sérgio Schaefer presenterte visjonen overfor ledelsen og misjonssekretariatet i IECLB. Så i 1986, ble han rådet til å utforme et prosjekt ut fra visjonen. Kirkens årstema året etter var: «Og dere skal være mine vitner», noe som ble et godt utgangspunkt for realiseringen av prosjektet som fikk tittelen «Misjonsprosjekt Sentral Brasil».

 

PROSJEKTET GODKJENNES

Basert på ideen om å starte arbeid på steder der IECLB ennå var ukjent, fikk prosjektet navnet Missão Zero (misjon null). Et team ble opprettet for å koordinere og arbeide videre med prosjektet.

I mars 1988 ble pionerprosjektet godkjent av styret i IECLB og inkludert i kirkens budsjett. Teamet skisserte strategier for implementering av prosjektet i byen Três Lagoas. Denne byen ble valgt etter en gjennomgang av 12 byer i delstaten Mato Grosso i sør.

 

OPPSTART I TRÊS LAGOAS

19. januar 1989 kom prest Irno Prediger og kona Marli til byen Três Lagoas, sammen med et team av teltmakere. Evangeliseringsarbeidet begynte og senere samme år startet de en luthersk kirke i byen.

 

UTVIKLINGEN I MISSÃO ZERO

I 1990 årene konsentrerte Missão Zero sitt arbeid i region vest i delstaten São Paulo, og syv kirker ble plantet. Fra år 2000 begynte misjonsorganisasjonen å prøve ut en ny metode for kirkeplanting. Mer enn 12 kirker ble plantet i nordøst i Brasil, i tillegg til en kirke i byen Butiá i Sør-Brasil.

 

PARTNERSKAP MED NMS

I 2010 tok Missão Zero sine første konkrete skritt i retning av krysskulturell misjon etter noen suksessfulle erfaringer i andre søramerikanske land. Det var nå på tide å utforske det afrikanske kontinent, og i partnerskap med NMS gjøre noe i Europa.

 

JUBILEUM

Misjonsorganisasjonen Missão Zero feirer i år 30 år og har i alle disse årene gjort ulike fremstøt med kirkeplanting og bygging av Guds rike i tillegg til å støtte misjonærers initiativ mange ulike steder.

 

50 NYE KIRKER!

Det neste steget nå er Visjon 5030, som har som mål og plante 50 nye kirker innen år 2030. Fokus for prosjektet er å gjøre dette i Brasil, Latin Amerika, Afrika og Europa. Dette er det største steget for Missão Zero så langt, og kan for noen virke umulig. Men ser en nøye på historien og erfaringene disse 30 årene, er det lett å forstå at mange av prosjektene også virket umulige den gang.

Men når alt kommer til alt, hva er umulig når vi går sammen med Gud som får umulige ting til å skje?

Viser samtale med to ektepar: Vera og Sérgio Schaefer og Marli og Irno Prediger i forbindelse med 30 års markering av misjonsorganisasjonen Missão Zero

Samtale med ekteparene Vera og Sérgio Schaefer og Marli og Irno Prediger i forbindelse med 30 års markeringen av Missão Zero, juni 2019.

Les innlegget →

Brasil trenger å kjenne Ham

Brasil er ikke enkelt. Når vi reflekterer over hva som trengs og hvilke muligheter vi har for å bringe evangeliet til det brasilianske folk, må vi være klar over realitetene.

Landet er geografisk gigantisk, og det samme er forskjellene mellom menneskene de ulike stedene. Likevel ser det ut til at brasilianere innerst inne deler noe av det samme verdensbilde.

RELIGIØST MANGFOLD

Like mangfoldig som landet, er brasilianernes religiøse tenkning. Mennesker fra forskjellige deler av verden kom for å bosette seg i Brasil, og med dem fant mange religioner sin plass og blandet seg også med andre. Dette har ført til at brasilianere ofte ikke er veldig opptatt av én religion alene, men følger den som «fungerer best».

GUD ER BRASILIANSK

Brasilianere har noen ganger et veldig negativt syn på sitt eget land og samfunn og misunner de angivelig perfekte europeiske og nordamerikanske samfunn. Disse blir i populærkulturen sett på som rollemodeller. Samtidig kan en typisk brasilianer gjøre et poeng ut av å minne om at «Gud er brasiliansk.» Faktisk er Gud kjent for alle i Brasil.

Alle har sin egen idé om hvem Gud er, selv om de sannsynligvis ikke har en dyp relasjon til Han eller et Gudsbilde som samsvarer med bibelens bilde av Gud.

Dette kontinentlandet har både mennesker som er ekstremt åpne for religion, og mennesker som er lukket for alt som har noe med religion å gjøre. Mange ønsker ikke å bli kjent med Gud, likevel søker de Gud og ethvert annet «åndelig alternativ» når de står overfor sykdom eller fortvilelse i livet. Og mange mennesker følger religiøse tradisjoner de har arvet som etterkommere til immigranter i Brasil. Samtidig forlater en stor del unge troen når de ankommer universitetene, fordi troen ikke lenger virker logisk for dem.

UTFORDRINGEN

Brasil kjenner noen guder og skaper mange andre daglig. Derfor er det en stor utfordring for kirken å være et legeme som viser Gud og hvor mennesker kan finne den sanne, ene Gud, som skapte oss og forløste oss fra vår synd gjennom Jesu Kristi verk. Brasil trenger evangeliet og trenger å bli kjent med den Gud som kom til oss. En Gud som ikke ønsker tjenester eller bestikkelser, men vår overgivelse.

Brasil trenger den Gud som forvandler liv og gjør alle ting nye.

Brasil trenger misjonærer som er villige til å gå inn i hverdagen til mennesker og som er i stand til å elske dem ubetinget ved å forkynne korsets budskap. Brasilianere har ingen problemer med å ta imot folk og snakke med dem, men de trenger desperat noen som lytter til dem. De trenger noen som ser til dem og passer på dem. De trenger noen som kan hjelpe og lære dem om Gud. Brasil trenger Ham virkelig, selv om folk tror de allerede kjenner han.

Brasil er ikke enkelt, men hvem er det?

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp