Missão Zero - 30 år i lydighet mot Guds kall

I 1980 årene vokste det frem en ny visjon blant en gruppe evangelister i den evangelisk lutherske kirken i Brasil (IECLB). Visjonen var tydelig og en ønsket å nå videre ut i landet ved å krysse grenser og bygge fellesskap der den lutherske kirken ikke var kjent.

VISJONEN KONKRETISERES

Presten Sérgio Schaefer presenterte visjonen overfor ledelsen og misjonssekretariatet i IECLB. Så i 1986, ble han rådet til å utforme et prosjekt ut fra visjonen. Kirkens årstema året etter var: «Og dere skal være mine vitner», noe som ble et godt utgangspunkt for realiseringen av prosjektet som fikk tittelen «Misjonsprosjekt Sentral Brasil».

 

PROSJEKTET GODKJENNES

Basert på ideen om å starte arbeid på steder der IECLB ennå var ukjent, fikk prosjektet navnet Missão Zero (misjon null). Et team ble opprettet for å koordinere og arbeide videre med prosjektet.

I mars 1988 ble pionerprosjektet godkjent av styret i IECLB og inkludert i kirkens budsjett. Teamet skisserte strategier for implementering av prosjektet i byen Três Lagoas. Denne byen ble valgt etter en gjennomgang av 12 byer i delstaten Mato Grosso i sør.

 

OPPSTART I TRÊS LAGOAS

19. januar 1989 kom prest Irno Prediger og kona Marli til byen Três Lagoas, sammen med et team av teltmakere. Evangeliseringsarbeidet begynte og senere samme år startet de en luthersk kirke i byen.

 

UTVIKLINGEN I MISSÃO ZERO

I 1990 årene konsentrerte Missão Zero sitt arbeid i region vest i delstaten São Paulo, og syv kirker ble plantet. Fra år 2000 begynte misjonsorganisasjonen å prøve ut en ny metode for kirkeplanting. Mer enn 12 kirker ble plantet i nordøst i Brasil, i tillegg til en kirke i byen Butiá i Sør-Brasil.

 

PARTNERSKAP MED NMS

I 2010 tok Missão Zero sine første konkrete skritt i retning av krysskulturell misjon etter noen suksessfulle erfaringer i andre søramerikanske land. Det var nå på tide å utforske det afrikanske kontinent, og i partnerskap med NMS gjøre noe i Europa.

 

JUBILEUM

Misjonsorganisasjonen Missão Zero feirer i år 30 år og har i alle disse årene gjort ulike fremstøt med kirkeplanting og bygging av Guds rike i tillegg til å støtte misjonærers initiativ mange ulike steder.

 

50 NYE KIRKER!

Det neste steget nå er Visjon 5030, som har som mål og plante 50 nye kirker innen år 2030. Fokus for prosjektet er å gjøre dette i Brasil, Latin Amerika, Afrika og Europa. Dette er det største steget for Missão Zero så langt, og kan for noen virke umulig. Men ser en nøye på historien og erfaringene disse 30 årene, er det lett å forstå at mange av prosjektene også virket umulige den gang.

Men når alt kommer til alt, hva er umulig når vi går sammen med Gud som får umulige ting til å skje?

Viser samtale med to ektepar: Vera og Sérgio Schaefer og Marli og Irno Prediger i forbindelse med 30 års markering av misjonsorganisasjonen Missão Zero

Samtale med ekteparene Vera og Sérgio Schaefer og Marli og Irno Prediger i forbindelse med 30 års markeringen av Missão Zero, juni 2019.

Les innlegget →

Brasil trenger å kjenne Ham

Brasil er ikke enkelt. Når vi reflekterer over hva som trengs og hvilke muligheter vi har for å bringe evangeliet til det brasilianske folk, må vi være klar over realitetene.

Landet er geografisk gigantisk, og det samme er forskjellene mellom menneskene de ulike stedene. Likevel ser det ut til at brasilianere innerst inne deler noe av det samme verdensbilde.

RELIGIØST MANGFOLD

Like mangfoldig som landet, er brasilianernes religiøse tenkning. Mennesker fra forskjellige deler av verden kom for å bosette seg i Brasil, og med dem fant mange religioner sin plass og blandet seg også med andre. Dette har ført til at brasilianere ofte ikke er veldig opptatt av én religion alene, men følger den som «fungerer best».

GUD ER BRASILIANSK

Brasilianere har noen ganger et veldig negativt syn på sitt eget land og samfunn og misunner de angivelig perfekte europeiske og nordamerikanske samfunn. Disse blir i populærkulturen sett på som rollemodeller. Samtidig kan en typisk brasilianer gjøre et poeng ut av å minne om at «Gud er brasiliansk.» Faktisk er Gud kjent for alle i Brasil.

Alle har sin egen idé om hvem Gud er, selv om de sannsynligvis ikke har en dyp relasjon til Han eller et Gudsbilde som samsvarer med bibelens bilde av Gud.

Dette kontinentlandet har både mennesker som er ekstremt åpne for religion, og mennesker som er lukket for alt som har noe med religion å gjøre. Mange ønsker ikke å bli kjent med Gud, likevel søker de Gud og ethvert annet «åndelig alternativ» når de står overfor sykdom eller fortvilelse i livet. Og mange mennesker følger religiøse tradisjoner de har arvet som etterkommere til immigranter i Brasil. Samtidig forlater en stor del unge troen når de ankommer universitetene, fordi troen ikke lenger virker logisk for dem.

UTFORDRINGEN

Brasil kjenner noen guder og skaper mange andre daglig. Derfor er det en stor utfordring for kirken å være et legeme som viser Gud og hvor mennesker kan finne den sanne, ene Gud, som skapte oss og forløste oss fra vår synd gjennom Jesu Kristi verk. Brasil trenger evangeliet og trenger å bli kjent med den Gud som kom til oss. En Gud som ikke ønsker tjenester eller bestikkelser, men vår overgivelse.

Brasil trenger den Gud som forvandler liv og gjør alle ting nye.

Brasil trenger misjonærer som er villige til å gå inn i hverdagen til mennesker og som er i stand til å elske dem ubetinget ved å forkynne korsets budskap. Brasilianere har ingen problemer med å ta imot folk og snakke med dem, men de trenger desperat noen som lytter til dem. De trenger noen som ser til dem og passer på dem. De trenger noen som kan hjelpe og lære dem om Gud. Brasil trenger Ham virkelig, selv om folk tror de allerede kjenner han.

Brasil er ikke enkelt, men hvem er det?

Les innlegget →

Hald var en lærerik skole. Lærerne var fantastiske veiledere.

Intervju med teolog og lærhåndverker André Eduardo Strobel, Connect student, Hald 2013/2014

1. Hvorfor var det viktig å delta i utvekslingsprogrammet Connect på Hald?

Connect gjorde det mulig for meg å få en unik flerkulturell opplevelse i samhandling med ungdommer fra 17 ulike land.  Jeg har fått venner over hele verden og utviklet en større følsomhet overfor andre kulturer. Jeg har lært et nytt språk som gjorde at jeg kunne kommunisere og bedre forstå den norske kulturen..

Da jeg kom til Norge, opplevde jeg for første gang å ikke være den viktigste og mest kjente personen i kirken. Det fikk meg til å forstå at jeg ikke var alt det jeg trodde jeg var i Brasil. Gud arbeider også veldig godt når han bruker oss i kulissene.

Vinteren, med veldig lite sollys, var også en opplevelse for livet. Den førte til at jeg fikk noe angst og problemer med depresjon. I de øyeblikkene, når følelsen av ensomhet var sterkest, opplevde jeg Guds nærhet og forstod at han var mitt ankerfeste.

2. Hva betydde tiden på Hald for deg?

Hald var en lærerik skole. Det var en tid med selverkjennelse og utvikling, både personlig og åndelig. Jeg fikk en bedre forståelse av min rolle som kristen i verden og lærte å respektere mennesker som er annerledes enn meg.

Det var der jeg møtte noen av mine beste venner og sammen opplevde vi at vi endret oss.

Lærerne var fantastiske veiledere. De fikk meg til å forstå at det å gjøre feil ikke er et problem. Å benekte feil derimot, er vår verste feil. Når alt kommer til at er det å gjøre feil også en mulighet til å lære.

3. Hva har forandret seg i livet ditt etter Hald?

Jeg er blitt mer bevisst, følsom og ansvarlig som kristen overfor menneskene rundt meg.  Jeg har større forståelse for at min kunnskap og erfaring med Gud er personlig. Det å formidle evangeliet videre er vanskelig, men nødvendig. Relasjonen min til Gud er veldig viktig, og det er også relasjonen til mine medmennesker.

4. I jobben din, hvordan har Hald bidratt?

Jeg er mye mer bevisst i mitt møte med mennesker og jeg føler større ansvar for evangeliet. Det å være leder i kirken min betyr ikke lenger bare å ha innflytelse eller å være kjent for et flott arbeid. Året på Hald hjalp meg til å forstå at å tjene Gud også betyr å anerkjenne andres reelle behov.

Les innlegget →

Kirkeplanting og kirkeplantere

Å starte en ny kirke er noe av det mest givende kristne kan gjøre for å fremme evangeliet. Men det kan også være veldig utfordrende i møte med en mangfoldig kultur og mennesker i alle livets faser.

I arbeidet med å plante en ny kirke for et ikke-religiøst publikum er brobygging nøkkelen. I all planlegging, fra tidspunkt og tema til sanger og visuelt språk, må vi ha det i bakhodet. Vivenda ble født med denne innstillingen.

Vivenda er et kirkeplanteprosjekt støttet av NMS i Brasil. Det er et sted hvor familier og relasjoner utgjør kjernen og ulike problemer og utfordringer adresseres ut fra et kristent ståsted. Denne interaksjonen fører til at mennesker får et bedre forhold til Gud og til seg selv. Vi ser at det fremmer samfunnsengasjement og gjenoppretter menneskeverdet.

Målet er å påvirke lokalsamfunnet fra innsiden og ut.

Og for å få det til, samarbeider Vivenda med andre kirker i Brasil. Lokale ledere ble gitt spesifikk opplæring inspirert av Jesu lederskap. Sammen arbeidet lederne seg frem til felles visjon og tenkning og ble gitt ansvar for å få ting gjort. Nå har de ansvar for alt som angår Vivenda. Fra å velge tema til å forberede måltider, fra å kontakte folk for første gang til å disippelgjøre dem. Lederne er ikke bare ressurser, de er selve grunnen til at prosjektet eksisterer og er den harde kjerne som gjør det mulig.

Vivenda kan nå se sine kirkeplantere lykkes og gradvis begynner evangeliet å gjøre en forskjell i folks liv. Det er det veldig givende å oppleve.

Kaffepause og prat

Kaffepause i Vivenda

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp