Kors på halsen

Det er en liten etnisk minoritetsgruppe, på rundt 150 000 mennesker, som holder til i fjellene mot grensen til Laos, på kanten av det thailandske storsamfunnet. De kom mange som flyktninger inn i Thailand etter Vietnamkrigen, men uroligheter fortsatte med kamper mellom thailandske myndigheter og laotiske kommunistgrupper i området helt til 1980-tallet.
For mange handlet livet om frykt for ånder og ofring til ånder. Medisinmenn hadde mye makt. I dag opplever mange seg frigjort etter å ha blitt kristne, og blir bedt for av prest og evangelist i stedet. Alle går rundt med et kors på halsen for å beskytte seg mot de onde åndene. En tror nå på en ny makt. Selv om mange ikke kan lese, holdes Bibelen høyt – ofte på en hylle under taket i huset, med den ærefrykt den representerer i livet. Drar en til risbakkene har en ofte med kors og Bibel i kurven for å være på den sikre siden. Å bære korset om halsen kan handle om liv eller død for mange.

Mange er førstegenerasjonskristne, og kirka har en stor oppgave med å undervise og veilede rett om det å leve som en kristen, og fokusere på at alle har en nådegave fra Gud til å utføre tjeneste. Som kristne er vi ikke bare kalt til å ta imot, men også å gi videre. Blant Lua er det fortsatt mange som har til gode å selv be med frimodighet, og sette troen ut i handling med å vitne åpent for andre. Framtida for kirka på kanten av storsamfunnet, i bakkene og åsene på grensen til Laos, kan bli lys og spennende. Korset i hver enkelts liv viser veien for stadig flere. Be for arbeidet og søsken blant Lua!