Tilbake til nms.no Thailandblogg
Meny

En liten mann med et stort hjerte

En trofast medarbeider har lagt ned sin stav. Praphan Na Chiang Mai døde 15. november etter å ha fått hjerneblødning en uke før, og ble gravlagt fra sitt hjem 19. november.
Del Facebook Twitter E-post

praphan-tatt-av-paitoon-meetee-31-08-16Født inn i en søskenflokk på ni vokste Praphan opp på bygda nord i Thailand. Med far som skolerektor, ble Praphan utdannet som lærer i byen Lampang, og jobbet som lærer noen år.

Han ble utsatt for en trafikkulykke, og skadet ryggen, noe som førte ham til Bangkok for behandling. I storbyen kom han i kontakt med et senter for språkundervisning, og ble lærerassistent der. Praphan kom i snakk med en misjonær fra Finland, som ba for ham. Han opplevde å bli mye bedre, og gav sitt liv til Jesus. Han tjenestegjorde trofast i kirken til siste dag, med et energisk pågangsmot og vilje på tross av sykdom og helseproblemer.

Han ble utdannet på LST (Det lutherske seminaret), og var prest i Bangkok, Singapore og flere steder nord i Thailand. Han lånte selv penger for å bygge kirkebygg der. I begravelsen ble det gitt en gave fra finske venner for å betale ferdig gjeld fra dette. Han var gift med Boonsam, og hadde fire barn. Praphan var kasserer i Den lutherske kirken i åtte år, og jobbet i diakoniavdelingen.

Det ble mye reising over hele Thailand for Praphan, og med sitt gode humør og lynne kom han godt overens med alle.  Alle i kirken kjente den lille mannen med det store hjertet. Praphan besøkte også Norge.

I løpet av den fire dager lange begravelsen i det lille hjemmet på bygda nord i Thailand, ble det feiret gudstjenester og måltidsfelleskap, med gjester fra hele Thailand og Norge, Finland, Tyskland, New Zealand, Singapore og Myanmar. Kona fortalte at begravelsen var hjemme slik at flest mulig i landsbyene rundt kunne høre budskapet om troen på Jesus og det evige liv i Himmelen.

Favorittsangen til Praphan var «Å nåde underfull». I oversettelsen til Trygve Bjerkrheim (1966) lyder første og fjerde strofe slik:

 

Å nåde underfull og stor
Som fann meg i mi synd!
So arm eg var, men ved Guds ord,
Eg ser som før var blind.

Igjennom farer gjekk min veg.
Gud fridde meg frå deim.
Det nåden var som berga meg,
Og vil meg bera heim.

En trofast medarbeider er kalt hjem til Jesus. Kirken i Thailand har blitt fattigere. Guds fred over Praphans minne.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp