«Jeg var i fengsel, og dere kom til meg»

Den 9. mars 2013 angripes det kristne nabolaget Joseph Colony i Lahore av en illsint mobb. Det anslås at 3000 mennesker plyndrer det lille miljøet på rundt hundre hus. Innbyggerne overfalles og bygningene, inkludert to kirker, brennes. Øyenvitner forteller at mobben ler mens alt raseres. Årsaken til angrepet er familiefaren Sawan Masih, som kranglet med en kompis kvelden før. Nå har kompisen anklaget ham for å fornærme profeten Muhammed, og de muslimske lederne har utstedt ordre om å gi de kristne en lærepenge.

Sawan Masih arresteres. Ett år senere dømmes han til døden for å ha fornærmet profeten. Centre for Legal Aid, Assistance and Settlement (CLAAS) følger saken tett. Etter flere rettsrunder lykkes de, og i oktober 2020 frikjennes Masih av høyesterett.

Må leve i skjul

– At han er frikjent betyr ikke at han er fri. Våre overlevende, som vi kaller ofrene, må ofte leve i skjul fordi anklagerne er etter dem. Slik er livet for de fleste kristne som bor i islamske stater, og vi må derfor gjøre alt vi kan for å gi dem rettferdighet og benytte sine rettigheter, sier Eiga Kenny, visedirektør i CLAAS.

Som datter av en menneskerettighets-aktivist levde hun store deler av livet uten farens tilstedeværelse. Gjennom faren Joseph Francis sine eksiler og arrestasjoner fant hun sin motivasjon til å gå inn i hans livsverk, CLAAS.

– Jeg vokste opp med å se så mange saker som liknet min. Hver gang noens far var fengslet minnet det meg om pappa. Noen hjalp ham å bli frikjent, og det motiverte meg. Jeg skulle bli en kilde til styrke for andre.

I dag er det fortsatt dette som driver henne: Å få noens familiemedlem hjem.

Minoritetenes status

CLAAS gir først og fremst gratis juridisk hjelp til ofre for blasfemianklager. De opplyser om flere tilfeller av mindreårige som anklages for blasfemi.

I teorien er det religionsfrihet i Pakistan. Landets grunnlov etablerer derimot islam som statsreligion og pålegger derfor at alle lovbestemmelser skjer i henhold til islam. Blasfemilovene er nedfelt i landets straffelov og kriminaliserer handlinger som anses som respektløse eller krenkende overfor islam. Lovene angår derfor både ytrings- og religionsfrihet, sentrale menneskerettigheter. Oppimot 95-98 prosent av den pakistanske befolkningen er muslimer.

DEMONSTRASJON: Her demonstreres det mot tvungen konvertering, noe særlig unge jenter utsettes for. Foto: CLAAS

– Blasfemilovene rammer Pakistans religiøse minoriteter hardt. Disse, i tillegg til kvinner og barn, er vårt hovedfokus. Dette er de marginaliserte gruppene. De som storsamfunnet ser på som lavklasse. Menn har alltid overtaket i Pakistan, forteller Kenny og sier at kvinner er et enkelt mål i muslimske samfunn.

– Tanken er at om noen voldtar dem, kidnapper dem og skader dem, kommer ingen til å se etter dem uansett.

Alarmerende

Kenny sier at situasjonen for jenter fra religiøse minoriteter er blitt særlig alarmerende.

– Svært unge jenter røves fra hjemmet sitt. De må gifte seg med kidnapperen, de voldtas og tvinges til å konvertere til islam. I mange tilfeller blir de solgt til Taliban eller bordeller som sexslaver, forteller hun.

− Barn og unge i Pakistan har rettigheter, men disse er ikke iverksatt. Annenhver måned får CLAAS en ny sak om tvungen konvertering, fortsetter Kenny.

I løpet av ett år har de notert hundre saker om seksuelt misbruk av barn i en av landets byer.

− Mens både kidnapping og tvangsekteskap er kriminelt, er det ingen regler når det kommer til konvertering av barn. Alt skjer likevel regelmessig, og tvangsekteskapet inngås som oftest for å dekke over de andre lovbruddene. I de fleste sakene ser foreldrene aldri jenta igjen. CLAAS, i samarbeid med flere andre organisasjoner i Pakistan, krever lover for religiøse minoriteter som beskytter mindreårige.

En mors frykt

CLAAS mener det tradisjonelle pakistanske samfunnet svikter jentene. Det er det som tillater tvangskonvertering, godkjenner ekteskap av mindreårige og tar rettsavgjørelser basert på islamsk lovtolkning.

Kenny understreker at frykt er en høyst reell virkelighet for kristne i Pakistan.

– Jeg er selv mor til en ni år gammel jente. Som alle andre mødre i landet vårt lever jeg i redsel for at hun en dag skal tas fra meg.

Det estimeres at 1000 kvinner og jenter blant Pakistans minoriteter kidnappes hvert år.

– Hvordan kan en mor tilgi når datteren kidnappes og voldtas? spør hun undrende.

Det kunne ha skapt motløshet, men for Kenny er hver ny jente, hver familie og hver eneste vonde skjebne som finner veien til CLAAS en ny boost i arbeidet.

– Vi må fortsette å kjempe for forandring i Pakistan. Det er kun da vi lykkes. Hvis vi er stille, skjer det ingenting. Når noen slår deg, ber du dem stoppe, ellers vil de bare fortsette å slå. Det er ideen vår. Hvis vi fortsetter å kjempe for rettferdighet, skal vi en dag få det. Men vi må rope høyere og høyere.

Barnet bak pleddet

− Syv år gamle jenter skal for eksempel ikke gjengvoldtas av fire menn. Det er heller ikke brødrene deres på tretten år som skal måtte søke hjelp fordi faren deres plutselig blir arrestert.

Kenny blir svært alvorlig når hun forteller om «Maira», den livredde jenta som gjemte ansiktet bak et pledd på sykehuset. Hver dag, i to måneder besøker hun henne. Maira blir trygg på Kenny og får sårt nødvendig medisinsk hjelp før hun drar tilbake til landsbyen.

Noen dager senere dukker det opp en liten gutt i porten til CLAAS-kontoret. Han vifter med visittkortet til Joseph Francis og ber mannen komme og hjelpe ham. Gutten er Mairas bror. Francis er bortreist, men Kenny og en advokat blir med gutten og finner en stor folkemengde foran politistasjonen.

«Det er far!» Gutten peker. Mairas far ligger naken på bakken. Politiet slår ham med lærbånd med hele landsbyen som tilskuere. Det er resultatet av at faren nekter å trekke anmeldelsen mot voldtektsmennene. Sterke muslimske menn, mot en ubetydelig jente fra lavklassen. Kraftig forslått fengsles faren på ny før CLAAS får kausjonert for ham.

Mairas skjebne har forblitt hos Kenny av mange årsaker. Samtidig som hun kjente seg igjen i broren, ble hun klar over CLAAS sin rekkevidde og viktige kamp i et system der fedre som tar rettslige grep mot sin syv år gamle datters voldtektsmenn, fengsles.

– Jeg kunne tydelig se min egen far ligge der på bakken. Hva om det ikke var noe CLAAS-kontor? Gutten ante ikke hva han gikk til, men kom i håp om at vi ville hjelpe.

Arwas rettskamp

Alle som på en eller annen måte har fått menneskerettighetene sine brutt, kan komme til CLAAS. Gratis rettshjelp til ofre for forfølgelse er organisasjonens fundament.

– Dersom vi ikke tar rettslige skritt, blir gjerningsmannen sterk, fortsetter Eiga Kenny.

Rettslige skritt kan derimot være tunge å gå når mønsteret består. Når dommerens trosforestilling trumfer loven, ender det ofte i tiltaltes favør. Kenny og advokatene gir derimot ikke opp.

– Hvis du kastes i vannet og du ikke kjemper for å holde deg oppe, drukner du. Jeg vil ikke drukne. Jeg vil leve. Jeg vil redde meg selv. Derfor fortsetter jeg å kjempe for å overleve. Det gjelder også vår overlevelse som en minoritet. Gir vi opp, forsvinner vi.

«Arwa» (fiktivt navn) er en av dem som ikke vil drukne. Alt er tatt fra henne, men hun kjemper fremdeles. Også hun ble voldtatt av to menn. Som finansielt og politisk innflytelsesrike muslimer har de skapt hindringer siden saken ble anmeldt få dager etter overfallet. Det tok ett år å registrere saken, så nye to år før politiet foretok arrestasjon. Etter seks år kom saken opp for retten, hvor de ble erklært uskyldige og frikjent. I alle disse årene fortsatte gjerningsmennene å trakassere jenta de trodde de hadde makt over. Etter å ha kjempet mot et korrupt system i så lang tid anser ikke CLAAS saken som over, og Arwa er oppmuntret til å anke.

– Det er traumatiserende å jobbe med slike saker, men det handler ikke om meg, sier Kenny.

– Det handler om den berørte – den overlevende. Tenk på alt de går gjennom. Arwa ble først voldtatt, og så måtte hun flykte. Følgene er store. Hun kan verken jobbe eller gifte seg. Storfamilien har vendt henne ryggen. Det finnes ikke lenger et sosialt liv eller økonomisk støtte. På toppen av det, går de som såret henne fri. Påkjenningen er enorm.

Bruker stemmen

Arwa fikk store mentale utfordringer og har gått i terapi på CLAAS sitt krisesenter. Kenny er glad for at hun i dag ser en helt annen kvinne i 20-årene som sier at erfaringene oppmuntrer henne til å kjempe.

– Sist jeg traff Arwa fortalte jeg henne hvor lei meg jeg var for sakens utfall, men hun sa at hun ikke var lei seg.

Det blir sterkt for Kenny når Arwa utdyper:

– Dere forlot meg aldri, og står ennå med meg. Det er min styrke. Det er greit at jeg ikke vant. Jeg vet at jeg ikke gav opp. Å ikke gi opp, er det jeg tar med meg fra dette.

For det er dette det handler om. At det reises bevissthet om uretten som begås, ikke bare blant andre i samfunnet, men også i hjerte og sinn hos den overlevende.

– Stadig flere blir oppmerksomme på sine rettigheter. Men selv om flere sier fra, er det fremdeles bare en liten andel som våger.

Og selv om risikoen er stor for de som hever stemmen, er dette veien å gå for å styrke offeret og svekke gjerningsmannen.

– Misbruk av blasfemilover og tvungen konvertering kan det gjøres noe med. Muslimske ledere ser at folk ytrer seg. Flere saker når ut internasjonalt og sprer seg i sosiale medier, sier Kenny og understreker at det øker presset på storsamfunnet samtidig som det motiverer advokatene og klientene.

Som sin far skal Eiga Kenny, tross frykt og tragiske skjebner, fortsette kampen for rettferdighet i et samfunn styrt etter muslimske lover. Midt i alt er det troen som gir henne kraft.

– Vi har et håp i Jesus om at han skal åpne muslimenes hjerter og bevare barna våre trygge, og at vi en dag skal se et nytt Pakistan.

Vil du hjelpe kristne jenter i Pakistan? Klikk på knappen under og se hvordan.

Hva er CLAAS?

CLAAS (Centre for Legal Aid, Assistance and Settlement) er en menneskerettighetsorganisasjon med hovedkontor i Lahore, Pakistan. Organisasjonen ble startet i 1992 av Joseph Francis og kom i partnerskap med NMS i 2018. Kjerneverdiene kommer fra Matteus 25, 35-36, og målet er å fremme rettferdighet, særlig for religiøse minoriteter og andre som lider under diskriminering.

CLAAS arbeider først og fremst med forfulgte kristne i Pakistan. De tilbyr gratis rettshjelp og forsvarer religiøse minoriteter som anklages for blasfemi. I tillegg gir de juridisk bistand og støtte i saker som omhandler kidnapping, ulovlig frihetsberøvelse, tvangskonvertering, tvangs-ekteskap og ulike former for vold og misbruk. CLAAS har også et krisesenter som tilbyr kvinner utsatt for traumer et trygt bosted for en periode.

Organisasjonen jobber også for å øke bevisstheten rundt menneskerettigheter og fremme toleranse for religiøst og kulturelt mangfold. CLAAS er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, og er en viktig kilde for Utenriks-departementet (UD) når det gjelder forhold i Pakistan.