Kamp mot religiøse overgrep i Pakistan

Dette er et leserinnlegg, skrevet av Eiga Joseph, assisterende direktør i menneskerettighetsorganisasjonen CLAAS (Center for Legal Aid Assistance and Settlement).

CLAAS er NMS sin partnerorganisasjon i Pakistan og er en trosbasert menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for rettighetene til minoriteter i Pakistan.

De blir bortført, seksuelt misbrukt, tvangsgiftet og tvangskonvertert. Ofte er de helt uten muligheter til å kjempe mot overgriperne og det muslimske samfunnet.

CLAAS (Center for Legal Aid Assistance and Settlement) er en trosbasert menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for rettighetene til minoriteter i Pakistan. Vi gir juridisk hjelp og annen assistanse i kampen mot tvangskonvertering og tvangsekteskap.

Bli med og si tydelig nei til overgrep mot kristne jenter i Pakistan!

Mens verden feiret mars som en historisk «kvinnemåned», ble jeg minnet om at mange unge kristne og hinduistiske mindreårige jenter i Pakistan ikke får mulighet til å leve det livet de selv ønsker. Helt siden Pakistan ble selvstendig stat i 1947 er det blitt fremhevet at den muslimske identiteten er den samlende nasjonale faktoren. Kulturelt og etnisk mangfold har blitt, og blir fortsatt, ignorert.

Kvinner diskrimineres

Helt siden uavhengigheten har minoritetenes stilling vært underordnet den muslimske majoriteten. Spesielt har dette rammet minoritetskvinner. Deres rettigheter er ekstra utsatt.

Dessverre står Pakistan høyt på listen over land som diskriminerer kvinner. Å være jente i dette patriarkalske samfunnet blir nesten sett på som en forbrytelse. Verst går det ut over de som blir født inn i en kristen, hinduistisk eller sikh-familie. For i Pakistan er det slik at islam spiller en viktig rolle i å forme sosiale kjønnsnormer og dermed er med på å utvikle og bekrefte samfunnets holdning til religiøse minoriteter.

Dette fører til at ikke-muslimske kvinner lever under konstant trussel om å bli seksuelt trakassert og krenket, tvangskonvertert eller tvangsgiftet med en muslimsk mann. Familiene til disse unge kvinnene forsøker å kjempe mot dette gjennom offentlige kanaler, men de er i mange tilfeller dømt til å mislykkes. Realiteten er at bortføring, tvangskonvertering, tvangsekteskap og overgrep fortsatt blir utført av enkeltpersoner, for både lovverk og håndtering er utilstrekkelig. Dermed er ikke-muslimske kvinner på mange måter uten mulighet til å kjempe mot overgrepene.

Urettferdig rettssystem

Våre erfaringer er at rettssystemet som hovedregel ikke makter å yte rettferdighet i saker om tvangskonverteringer av mindreårige fra religiøse minoriteter. Politi, rettsvesen og media opptrer partisk i saker om disse. Et flertall av ofrene blir utsatt for gjentatte seksuelle overgrep. Noen av jentene selges til seksuelt slaveri.

CLAAS har dokumentert og kjempet for mange jenter i retten, for på den måten å bringe rettferdighet til fornærmede jenter og deres foreldre. Men ofte har vi opplevd at bortførerne legger fram en såkalt «konverteringsattest». Her i landet finnes det en snart 100 år gammel lov som gjør det straffbart å gifte seg med en jente som er under 16 år. Men når den påståtte ektemannen legger fram en konverteringsattest, ser dommerne ofte bort fra denne loven og gir «ektemennene» omsorgen for jentene. Det finnes eksempler på at disse «barnebrudene» er helt ned i niårsalderen.

I henhold til islamske lovtolkning, er det akseptert at jenter som har nådd puberteten er modne for å gifte seg. Dermed er det mange eksempler på at ekteskap med mindreårige jenter er godkjent av myndighetene.

Sårbare jenter

La meg fortelle en historie: I oktober 2019 ble en jente, la oss kalle henne H, bortført fra hjemmet sitt mens foreldrene var bortreist. Hun ble tatt med til en by som ligger 600 kilometer unna hjemstedet. Foreldrene gikk naturlig nok straks i gang med å finne ut hva som hadde skjedd med datteren. De fikk høre hva hun hadde blitt utsatt for og at hun var blitt giftet med en muslimsk mann og leverte da det som kalles «begjæring om å få omgjort ekteskapet og tvungen konvertering av en katolsk jente». Men denne ble avvist av domstolen, som slo fast at jenta var klar til å gifte seg siden hun hadde fått sin første menstruasjon.

Jeg vil hevde at ikke-muslimske jenter i Pakistan er i en svært utsatt situasjon. Daglig kommet det meldinger om bortføringer, voldtekt, arrestasjoner og tortur. Det er også historier om at jenter blir drept siden de nekter å gifte seg med en muslimsk mann.

Kamp i rettsalene

Siden CLAAS jobber med juridiske støtte til disse jentene og deres foreldre, konfronterer vi myndighetene med at den praksisen som foregår er et klart brudd på den internasjonale barnekonvensjonen, som Pakistan har undertegnet. Vi påpeker også at jentene står i fare for å bli drept hvis de forlater sin muslimske mann og den religionen de er tvunget inn i. Det er nemlig slik i den muslimske tradisjonen at det er dødsdom for frafall.

De siste årene har det vært gjort flere framstøt for å få vedtatt en lov som forbyr tvangskonvertering og tvangsekteskap.. Forslaget innebærer blant annet en aldersgrense på 18 år for konvertering. Men både i 2016, 2019 og 2021 har dette blitt avvist uten videre behandling i rettssystemet og de politiske organer med den begrunnelse at det strider mot «allmenne interesser» og den muslimske sharia-lovgivningen.

Vi gir aldri opp

Vi som kjemper mot overgrep mot ikke-muslimske jenter her i Pakistan, har mektige og sterke motstandere. Men det betyr ikke at vi gir opp. Landet er forpliktet på en rekke internasjonale avtaler som skal sikre innbyggerne, uavhengig av kjønn, alder eller religion, en rekke rettigheter. CLAAS er ingen stor organisasjon, men ved hjelp av blant annet vår norske samarbeidspartner NMS, jobber vi utrettelig for å sikre rettighetene til kvinner her i landet. Økonomien vår er hele tiden anstrengt, men vi strekker oss så langt som mulig for å hjelpe ofrene for en umenneskelig praksis.

Vårt ønske er at alle innbyggerne i Pakistan, uavhengig av religiøs tro, seksuell orientering, alder eller kjønn, skal kjenne at de er fullverdige innbyggere. Vårt mål er at vi alle skal kunne kalle Pakistan vårt hjem.