Sunniva fikk Kongsgård til å velge Kamerun

Den videregående skolen, som på folkemunne går under navnet «Kongsgård», ligger midt i Stavanger sentrum, like nedenfor domkirken, ved Breiavatnet. Skolen har lange tradisjoner for sitt Palestina-engasjement, og det var derfor ganske friskt av Sunniva Ovidia Sandsmark, som nyvalgt elevrådsmedlem i vg1, å foreslå NMS og Kamerun da elevrådet fikk i oppgave å velge nytt solidaritetsprosjekt.

– Pappa vokste opp i Kamerun. Jeg tror han var rundt ti år gammel da han kom hjem til Norge igjen – sammen med farmor og farfar, begynner hun.

Skeptisk og kritisk

MT møter henne en solrik dag i mai, like utenfor den ærverdige, hvite skole-bygningen som faktisk glitrer i sola. Hun er vg3-elev og russ. Tiden har gått fort.

– Jeg sendte en melding til farmor og farfar og lurte på om de hadde et prosjekt som kunne passe.

Slik kom døveskolen i Ngaoundéré i Kamerun opp. Sunniva likte forslaget og kontaktet NMS – ingen opplagt samarbeids-partner for en offentlig videregående skole med ganske andre preferanser. Forslaget vakte da også skepsis.

– Mange av elevene var kritiske, og mange begynte å søke på nett der de fant ting om NMS tilbake i tid, ting som ikke stemmer i dag. Vi måtte rett og slett ha et eget møte der vi ryddet opp i misforståelser. Jeg tror også mange både ble overrasket og mer positivt innstilt da de forstod at nesten halvparten av elevene ved døveskolen er muslimer.

Til slutt fikk Sunniva legge fram NMS-prosjektet i elevrådet, der også to andre forslag lå på bordet til votering: Et stipendprosjekt for elever på Vestbredden og et skoleprosjekt i Kenya.

Uravstemning og reise

– Det ble til slutt uravstemning. Hele skolen stemte – og Kamerun vant. Jeg ble skikkelig overrasket og forstår egentlig ikke helt hvordan Kamerun-prosjektet vant fram. Kanskje fordi det føltes nærmere – mer personlig?

I vinterferien 2024 dro fem elever og fem lærere til Ngaoundéré i Nord-Kamerun for å finne ut om prosjektet kunne fungere.

– Jeg ble ikke overrasket over det som møtte meg. Mye var som jeg hadde trodd og som jeg var blitt fortalt, men det er likevel noe annet å møte det på ekte.

Sunniva kan fransk, noe som gjorde det lettere for henne å komme i kontakt med folk.

– Jeg kan føre en grei samtale på fransk. Faktisk var det enklere med afrikansk-fransk. Det er mer laidback. Franskmenn snakker så fort og drar så mange ord sammen at det er vanskelig å henge med.

En gruppe medelever passerer oss. Sunniva stopper en av dem; Helene, som besøkte prosjektet i vinter. Hun svarer kjapt før hun haster videre:

– Det var veldig, veldig kjekt. Å få oppleve hvordan folk samhandler og hva de verdsetter i livet. Her er vi altfor opptatt av penger. I Kamerun opplevde jeg at verdiene lå i andre ting – i menneskelige relasjoner og i dagen i dag heller enn å strekke seg etter noe hele tiden.

«Reality check»

Sunniva kaller det en «reality check»:

– Å se hvor stigmatisert og utenfor de døve barna er, var ganske voldsomt rent følelsesmessig. Vi fikk også høre sterke historier – om hvordan mange av barna ble holdt skjult eller i verste fall utsatt for vold. En jente hadde fått varmt vann kastet over hodet av faren. Det er brutalt!

Det ble mange viktige og gode debriefinger underveis, der de snakket om det de opplevde, hva de tenkte og hva det gjorde med dem. Det var ikke vanskelig å bestemme seg: Dette var noe de ville!

2025: Møte mellom Kongsgård-elever og elevene på døveskolen tidligere i år. Foto: Privat

– Vil du si at prosjektbesøket i Kamerun endret noe i deg?

– Det har gitt meg et mer nyansert syn på livet, på hvor forskjellig vi mennesker kan oppleve det. For meg har det materialistiske fått mindre betydning.

Et pionérprosjekt

Døveskolen ESDA, Ecole Spéciale pour Déficients Auditifs, ble etablert i 2007 og gir barn med hørsels- og talevansker muligheten til å ta grunnskoleeksamen. Uten utdanning lever mange av barna i isolasjon og skam.

Prosjektet ved Kongsgård er forankret i skolens læreplan og kalles PIS – Prosjekt Internasjonal Solidaritet. Retningslinjene er tydelige: Det skal ikke støtte religiøs forkynnelse, men bygge på verdier som likeverd og utdanning.

– Det har vært viktig for oss å formidle til både elever og lærere at prosjektet er nøytralt, at det ikke ligger misjonering bak. Jeg tror faktisk at vi har klart å rokke litt ved gamle fordommer og vist at det går an å samarbeide med en misjonsorganisasjon uten at det dermed handler om misjonering.

Skolen har allerede samlet inn over 200.000 kroner. Pengene går blant annet til bygging av nye klasserom. Selve innsamlingen skjer gjennom en egen aksjonsdag, konserter og andre arrangement.

En politisk ildsjel

Sunniva har vært politisk aktiv siden ungdomsskolen og har sittet i elevrådet alle tre årene på Stavanger Katedralskole. Hun er med i Unge Høyre og satt i ungdomsrådet i Klepp da hun gikk på ungdomsskolen – og brenner for samfunnsengasjement.

– Jeg liker å mene noe. For meg faller det helt naturlig å engasjere seg.

I høst er det valgkamp for alle penga. Deretter håper hun det blir Oslo. Hun har søkt rettsvitenskap og planlegger å studere juss fordi det kan åpne mange dører, også internasjonalt. Kanskje ender hun opp i Kamerun en dag? Sikkert er det i alle fall at en ny dør ble åpnet på Stavanger Katedralskole gjennom Sunnivas og medelevenes innsats.

– Kommer skolen til å fortsette samarbeidet med NMS og døveskolen i Kamerun videre framover, tror du?

– Det vet jeg ikke, men det er en ganske omfattende prosess å bytte, så jeg håper – og tror det.