Stadig flere unge søker Gud

Generasjon Z, eller Gen Z som den gjerne forkortes til, er merkelappen på dagens ungdom i alderen 16 til 24 år – en generasjon som viser en helt annen åpenhet, nysgjerrighet og interesse for kristendom enn generasjonene før dem.

– Ironien fra generasjon X og den knallharde ateismen i generasjonen etterpå, er borte. Dagens unge, som i liten grad får en kristen oppdragelse, synes å ha få fordommer. De stiller seg mer spørrende og interesserte. «Mørkemenn» eller «misjon som imperialisme» gir ingen gjenklang hos Gen Z da de ikke har dette som klangbunn, påpeker Tomas Sundnes Drønen, professor i globale studier og religion ved fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.

Kulturell klimaendring

Han kaller det som nå skjer for en kulturell klimaendring:

– I Vårt Land diskuterer man ungdomsgenerasjonens økende interesse for kristendommen som en vekkelse, men veldig få ønsker å bruke det begrepet. Som forsker mener jeg dessuten at det ikke er grunnlag for det. Vi kan ikke dokumentere en vekkelse, men at noe skjer, er utvilsomt, fastslår han og lister opp flere markører:

• 5000 ungdommer på sommerens «Ungdommens Landsmøte».
• 1000 deltakere på «The Send» på Nordmøre.
• Fremveksten av menigheten Salt i Bergen.
• IMI-kollektivet i Oslo.
• 2500 deltakere på IMI-kirkens Impuls-konferanse i fjor høst.

På agendaen

Bibelselskapets nyeste rapport om tro og bibelbruk har fått tittelen «Gud er tilbake», og i juni var navnet på et av seminarene under Wonderful World-festivalen om filosofi og vitenskap i Stavanger «Kristendommens overraskende tilbakekomst». Panelsamtalen tok for seg ny statistikk om tro og kristendom, politisk høyrevind, unge menn og dårlige KrF-tall.

– Religion er på agendaen. Kristendommen belyses og debatteres. Jeg har blant annet hørt på «Sommer i P2» gjennom sommeren, et timelangt radioprogram av og med kjente norske personligheter, der to av dem valgte kristendom som tema. Vi skal ikke mange årene tilbake før det hadde vært helt uhørt, sier Drønen.

Oppsiktsvekkende tall

Foreløpig fins det lite statistikk på Gen Z og kristendom i Norge, men i Sverige og England har de kommet noen skritt lengre. Forskere ved universitetet i Göteborg viser at antall unge som identifiserer seg som troende har økt fra 20 til 34 prosent bare i løpet av de siste fire årene, og i Storbritannia svarer 16 prosent av Gen Z at de har vært på minst én gudstjeneste den siste måneden – noe som er en økning på 12 prosent fra forrige måling. Dette ifølge en fersk undersøkelse om utvikling av britenes tro. Undersøkelsen viser også at 45 prosent av de spurte i Gen Z mener at det helt sikkert eller mest sannsynlig finnes en Gud, og 51 prosent av dem svarer at de har deltatt på en eller annen «åndelig aktivitet» det siste halvåret.

‍

– Dette er relativt oppsiktsvekkende tall. Mediene i Storbritannia har da også viet kommentatorplass til dette de siste månedene, godt oppsummert av Helen Coffey i The Independent under tittelen «Make Christianity Cool Again», sier Tomas Sundnes Drønen og føyer til:

– Den mest påfallende endringen er imidlertid knyttet til religion og kjønn. Ifølge den britiske undersøkelsen oppgir 21 prosent av unge menn i Storbritannia at de regner seg som kristne, mens tilsvarende tall for kvinner er 12 prosent. Tradisjonelt sett har det vært omvendt.

«Statskirkene» utfordres

Også når det gjelder valg av kirkesamfunn overrasker Gen Z. Kun 20 prosent av de unge i Storbritannia tiltrekkes av den engelske moderkirken, mens 18 prosent regner seg som pinsevenner, og hele 41 prosent har funnet sitt åndelige hjem i den katolske kirken.

– Tesen om at unge konservative menn er den nye vinen i kirkens gamle vinsekker blir i høy grad bekreftet i den britiske undersøkelsen, kommenterer VID-professor Drønen.

Det samme bildet avtegner seg her i landet. Den katolske kirke melder om økende interesse fra unge menn, og frikirkelige bevegelser opplever på samme måte stor pågang.

Mulige årsaker

– Hvorfor skjer disse endringene nå, tror du?

– Noe tror jeg handler om en usikker verdenssituasjon med krig i Ukraina og på Gaza. Når de unges svar på hva som er viktigst for dem i politikken er helse og økonomi, sier det noe om at de er bekymret og søker trygghet. Fremveksten av religiøse strømninger handler også mye om det. Kristendommen presenterer svar, noe jeg tror mange unge i dag er på jakt etter.

Når det gjelder formidling av tro, utfordres de tradisjonelle institusjonene av relasjoner og internett.

– Det personlige møtet og internett er viktigere for dagens unge enn institusjonene, fastslår Drønen som også trekker fram det politiske aspektet ved dette.

Konservative vinder

– Konservative krefter har fått mer vind i seilene. Unge menn blir mer tiltrukket av konservativ politikk på samme måte som de foretrekker en mer konservativ form for kristendom. At den katolske kirke sammen med frikirkelige menigheter seiler opp, kan være svar på ønsket om autoriteter. Den norske kirke kan, i likhet med den anglikanske kirken i Storbritannia og Svenska kyrkan i Sverige, oppleves som mer flytende, sier Tomas Sundnes Drønen.

– Kan denne utviklingen vitalisere misjonsorganisasjonen, tror du?

– Det handler om å gjøre seg relevant. Dagens unge er åpne. De som klarer å lage noe som treffer, vinner på det. I NMS, for eksempel, har ungdomsarbeidet vært lite tydelig til stede som en aktør. Utenfra sett har ikke NMSU lyktes her. Så er spørsmålet hva de ønsker og hvilken strategi de jobber etter og hvilke deler av denne trenden de ønsker å være en del av, svarer han.

Mulighetsrom

NMS har for eksempel valgt å stå utenfor «The Send», en karismatisk sammenslutning som har vind i seilene om dagen.

– Står man utenfor mister man en slik oppdrift. Men dette handler om strategiske veivalg. Den norske kirke har heller ikke i stor grad klart å fange opp det kulturelle klimaskiftet. Riktignok meldes det om noen flere ungdommer og antall konfirmasjoner, noe som er gledelig, men det er ikke i kirken den store handlingen utspiller seg. Den foregår i frikirkelige sammenhenger, mellom mennesker, på internett og i den katolske kirke akkurat nå.