Rekordstor misjonsglede i prestens hage
Sol, sommer og misjonsbasar. Den store prestegårdshagen i Høvåg er det perfekte sted for en sommerbasar til inntekt for Madagaskar.
Fotograf:
Martin Eikeland
En ivrig 11-åring, en misjonsengasjert prest, en stor familie og en romslig hage er ingrediensene bak Sigrids sommerbasar. Det økonomiske resultatet ble mer enn 300 000 kroner til misjonsarbeid på Madagaskar
Rundt middagsbordet til familien Skjerdal i Høvåg er økonomisk urettferdigheten i verden tema som ofte blir pratet om. Etter en slik samtale, kom den da 10 år gamle Sigrid med følgende utsagn: «Det er så mye vondt i verden, og vår familie gjør jo ingenting!». Denne replikken ble startskuddet til Sigrids sommerbasar. Vi kommer tilbake til Sigrid senere i denne saken.
Bibelvers og misjonsglød
Når mamma Kathrine og pappa Terje skulle forsøke å ta utfordringen fra Sigrid videre, ble det raskt klart at hagen rundt prestegården kunne være et velegnet sted.
Soknepresten i Høvåg har fått misjonsinteressen inn med morsmelka. Derfor er det også naturlig at hennes mor, Inger Margrethe Tallaksen, raskt ble engasjert i basararbeidet. Også har hennes tante Kari T. Johnsen bidratt mye.
– Det er to bibelvers som er en viktig bakgrunn for mitt misjonsengasjement. Det ene er 1. Kor 3,6: Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Dessuten er starten av Lukas 8 viktig. Der står det blant annet: Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
Når vi tar plass i prestegårdshagen, er det lett å forstå sammenhengen mellom bibelversene og misjonsbasaren. Vi får en stol under et epletre og opplever at et irrgrønt eple stadig dunker i bakhodet. At menneskelig innsats har sørget for planting av treet og vanning i en tørrsommer har vært viktig, men likevel er det en guddommelig berøring som har gitteplehøsten.
Når det gjelder bibelverset om at kvinnene brukte det de eide for å hjelpe Jesus, er det ikke unaturlig å tenke på at Kathrine og ektemannen Terje har kjøpt den staslige prestegården de bor i.
Ikke trangt om plassen
Det skal mye til at det skal bli trangt om plassen i en hage på flere mål, men det ble kamp om stolene. Siden en god del av gjestene hadde med seg egne fluktstoler, fikk alle likevel sitteplass. I tillegg til at arrangørene solgte basar-årer, kunne folk også kjøpe hjemmelagede kaker, dagsferske kanelboller og nysteikte vafler.
Hvor mange som hadde funnet veien til prestegårshagen, var det ikke lett å telle. Hvis vi skal anslå et antall, vil det ligger et sted mellom 200 og 250 personer.
– Det er mange som har fått informasjon om basaren gjennom ulike kanaler. Mamma er frivillig i gjenbruksbutikken i Kristiansand. Hun har spredd budskapet blant de andre som jobber der. Dessuten er det en god del folk her fra Høvåg som er her i dag. I tillegg har nok ryktet spredd seg i NMS-kretser, sier Kathrine mens hun kikker ut over hagen.
Kollekt og sånn
Her dukker Sigrid opp igjen.
– Jeg sa at vi i vår familie ikke gjorde noe for å hjelpe, men det er jo ikke helt sant. Vi gir jo kollekt og sånn. Det jeg hadde lyst til, var at vi skulle gjøre noe ekstra som kunne betyr noe for andre.
– Men hvorfor en basar i hagen?
– Jeg synes det er veldig gøy med basar. Mamma og mormor er flinke til å lage ting og til å spørre folk om å hjelpe, sier Sigrid.
I tillegg til å være stor, er prestegårdshagen i Høvåg også som et spennende eventyr. Her tripper frittgående høner rundt blant basargjestene, her er en hel vegg kledd med kløyvd ved og her er et stort tre med både trapper og tretopp-hytte.
Utsolgt for lodd
Etter en kort informasjon om situasjonen på Madagaskar og rehabiliteringen som skal gjøre den gamle spedalskekolonien om til et helsesenter for behandling av psykisk syke, er det klart for dagens hovedprosjekt; salg av lodd. En gruppe loddselgere beveger seg raskt ut iblant folk og snart melder loddselgerne om at de er tomme for årer.
Gevinstene er verd noen ord. For her har mange ivrige hender vært i sving. Håndarbeids-produktene er populære gevinster, det samme er heklede håndvesker. Dessuten er det mulig å vinne handlenett fra Kenya, lys fra Knausen lysstøperi og bøtter med selvdyrkede poteter. I tillegg er det en masse andre gevinster, blant annet har Sigrid og Katherine laget tennbriketter som de har pakket inn i gamle utgaver av Misjonstidende.
Over 300 000 kroner
Hensikten med sommerbasaren var å skaffe penger til misjonsarbeidet på Madagaskar. Kathrine Tallaksen Skjerdal sier at penger vanligvis ikke er hennes drivkraft.
– Men når jeg skal drive med innsamling tilmisjonen, går jeg over i et annet modus. Slik tror jeg mange har det. For den innsatsen vi gjør her på Sigrids sommerbasar handler jo om å skaffe mest mulig penger til dem som ikke har så mye som vi her i Norge.
Opptellingen etter basaren, viser at det ikke er snakk om småpenger som kom inn. Inntektene fra basaren og matsalget passerte 91 000 kroner. Dessuten var det en enkeltperson som ga 10 000 kroner.
I tillegg til dette, ble det gitt 200 000 kroner fra en bedrift som driver med import og salg av elektrisk utstyr. På den måten blir over overført mer enn 300 000 kroner til det nye helsesenteret på Mangarano.
Havglimt
Men selv om Sigrids sommerbasar først og fremst handler om hjelp til Madagaskar, lar ikke Kathrine sjansen gå fra seg til å snakke om leirstedet Havglimt.
– På Havglimt møter barn, ungdom og voksne misjon og kristen forkynnelse. I vår familie har det vært slik i generasjoner. Mamma var mye på leir på Havglimt, og det samme var jeg. I mange år har vår familie vært på familieleir på Havglimt, og barna har vært på egne leirer. For meg – og oss – har Havglimt hatt en avgjørende betydning både når det gjelder tro og misjon, sier Katherine Tallaksen Skjerdal.
Skrevet av:
