Reisebrev fra dugnadstur til Umphumulo

Jeg hadde gleden av å være reiseleder for turen. Deltakerne var i alderen 38 til 80 år, med ulik bakgrunn og erfaring, men med et felles ønske om å bidra praktisk til «gjenopplivingen» av Det Lutherske teologiske seminaret (LTS) på Umphumulo.

Hovedoppgaven vår den drøye uka vi var der, var å starte oppussingen av matsal og kjøkken ved presteskolen. Sammen med seks unge sør‑afrikanske menn jobbet vi side om side fra morgen til ettermiddag. Vegger ble skrapt, sparklet og malt, knuste vindusruter ble skiftet ut, en svært stor og tung bakerovn ble demontert og fjernet, og grøfter og avløpsrenner rundt bygget ble rensket opp.

Arbeidet krevde innsats, tålmodighet og samarbeid. Dugnadsgjengen ble raskt kjent med de lokale arbeiderne, og det var mye latter og mange gode samtaler underveis. Vi opplevde det veldig meningsfullt å jobbe sammen på tvers av språk, kultur og alder.

Fire av deltakerne – Atle og Guri Moe, Trygve Skoge og Øyvind Knutsen – var også med på forrige dugnadstur til Umphumulo i 2023. For dem ble det ekstra stort å komme tilbake og se utviklingen som har skjedd siden sist. Kapellet er blitt restaurert, flere bygninger er pusset opp, gangstier er blitt støpt i betong, og hele området fremstår nå som grønt og velholdt, med plen, trær og blomster.

Den største forandringen handler likevel om menneskene. For tre år siden var det bare én student ved presteskolen. Nå er det 48. I flere sammenhenger fikk vi høre hvor mye bidraget fra forrige dugnadstur har betydd- og det er stor optimisme hos vår partnerkirke, Den evangelisk-lutherske kirke i Sør-Afrika, med tanke på fremtiden for seminaret. Samtidig er det også et løft for lokalsamfunnet at presteskolen er i gang igjen –det skaper liv i bygda med nærmere 50 studenter som deltar på gudstjenester, handler i butikkene og blir kjent i nabolaget!

Rektor ved LTS, Celiwe Dlamini, har anlagt en kjøkkenhage der det dyrkes grønnsaker til eget bruk. Hagen er både et viktig bidrag til økonomi og selvforsyning, og en bevisst del av undervisningen. Studentene lærer at praktisk arbeid er en naturlig del av hverdagen, og at også prester kan og bør delta i slikt arbeid, til fellesskapets beste.

Hver dag startet og ble avsluttet med morgen- og kveldsandakter i kapellet, sammen med studenter og ansatte. Disse stundene gjorde sterkt inntrykk på oss. Her gikk alt på engelsk, og ofte kunne vi sangene. Det var en fantastisk opplevelse å synge sammen – med flerstemt og kraftfull sang, helt uten instrumenter. Sangen fylte rommet, og gav mange av oss flere skikkelig gåsehud-øyeblikk. Dette er opplevelser vi kan leve på lenge!

Måltidene spiste vi i matsalen på bispedømmekontoret sammen med studenter og ansatte på LTS og bispedømmet. Her fikk vi god anledning til å bli kjent gjennom samtaler, felles latter og små møter i hverdagen. Gjestfriheten, smilene og vennligheten vi ble møtt med, gjorde sterkt inntrykk.

Dugnadsuka ble avsluttet med en helt spesiell kveld arrangert av studentene. Det ble taler, sang og dans og mange gode ord fra studenter, ansatte og fra biskopen i Swaziland, som var på besøk. Det ble en rørende avslutning på ei uke som betydde mye for alle involverte.

Selv om vi fikk gjort langt mer enn vi hadde våget å håpe på, er ikke arbeidet helt ferdig. Det gjenstår fortsatt noe arbeid på kjøkken og matsal før studentene kan ta det i bruk. De lokale arbeidsfolkene fortsetter jobben, og målet er at bygget skal stå klart til bruk i løpet av juni.

Etter dugnaden reiste gruppa videre til Cape Town, der vi hadde fire dager som turister. Søndagen deltok vi på gudstjeneste i Gugulethu Lutheran Church i townshipen Gugulethu. Gudstjenesten foregikk på hele fem ulike språk, og ble et sterkt uttrykk for mangfold og fellesskap. Søndagen bød på Cape Towns første høststorm, så oppmøtet var noe labert. Men fellesskapet med brødre og søstre i Kristus gjorde sterkt inntrykk. Damene i menigheten disket opp en fantastisk kirkekaffe med god mat og flotte kaker!

Gode dager i Cape Town til tross – det er ingen tvil om at høydepunktet på turen var dugnaden og fellesskapet vi opplevde på Umphumulo. Det er opplevelser som vi kan leve lenge på og håper å få oppleve igjen.

Til slutt vil jeg komme med en liten oppfordring. For å kunne dekke utstyr og materiell til oppussingen ved LTS, har vi opprettet en Spleis-innsamling.

Dersom du har anledning til å bidra, vil det være til stor hjelp for å få matsal og kjøkken helt ferdigstilt. Hver gave, liten eller stor, er med på å gjøre en konkret forskjell.

Tusen takk for engasjementet og støtten til arbeidet i Umphumulo.