Raymond vitner gjennom nål og blekk
Ved første øyekast er det lite som tyder på at Raymond Bicaglia Nesse tilhører et kristent miljø. Caps, langt skjegg, øreringer, røff klesstil og flere tatoveringer får gjerne mange til heller å tenke i retning motorsykkelmiljøet. Men Raymond jobber til daglig som ungdomspastor i Bymenigheten i Sandnes.
– Jeg er vant til at folk sier «hæ? er du kristen?». Heldigvis preller det rett av meg, sier han.
Elsker gamle ting
Pastorkontoret er også et kontor utenom det vanlige. Veggen prydes av det velkjente sitatet fra Paulus’ brev til filipperne: «Gled dykk i herren alltid». Men like under ligger en liten, firkantet avlang treboks. Oppå den ligger en rund boks med påskriften «røyking dreper».
– Vi er noen kompiser som er glade i å røyke pipe, sier han og åpner treboksen.
– Jeg har bygget hele boksen selv med materialet fra en gammel dørstokk.
Mens han tar ut selve pipen, stikker en fargerik tatovering fram fra undersiden av venstrearmen. En skjeggete mann med lue og skjorte og en dampende pipe i munnen. En såkalt «lumberjack», eller vedhogger på norsk.
Tonene fra det britiske rockebandet Muse suser ut fra den retropregede vinylspilleren innerst i hjørnet og gjør stemningen uformell på pastorkontoret som ellers prydes av et kullsvart glassbord, svarte stoler og en arbeidsstasjon.
– Da jeg startet her var dette et kontor med hvite vegger og et langbord med bedehusstoler. Jeg har fått innrede slik jeg selv ønsket. Selv mener jeg det har blitt et moderne kontor med mange gamle innslag. Jeg elsker nemlig gamle ting. Men der inne – der er alt gammelt, sier han og peker mot rommet som ligger vegg i vegg med kontoret.
– Der er nemlig tatoveringsstudioet mitt, sier han.
Mer om det siden.
RØFT YTRE: Raymond Bicaglia Nesse får ofte høre at han ikke ser ut som en typisk kristen.
Tøff bakgrunn
Hva er egentlig greia med en pastor som kler seg på en måte som gir assosiasjoner til langt tøffere miljøer?
– Jeg hadde en tøff barndom og har gjennom mange år gått gjennom en prosess som handler mye om tilgivelse, forteller han.
Raymond vokste nemlig opp i et hjem hvor moren misbrukte alkohol og andre rusmidler. Faren har han aldri møtt. Da han var fire år gammel ble han og søsteren hentet av barnevernet og plassert i fosterfamilie. Raymond husker han var mye sint i oppveksten, uten at han klarte sette fingeren på årsaken.
– Jeg ble plassert i en god fosterfamilie. Likevel kjente jeg på mye sinne. Flere ganger trodde jeg det var min feil at vi ikke kunne bo hos mamma. Vi fikk besøke henne, og hun var snill og god mot oss. Men det var vanskelig å forstå hvorfor vi ikke kunne bo hos henne. Etter hvert som jeg ble større, har jeg forstått hvorfor, sier han.
Moren har nemlig selv en tøff bakgrunn, noe som i ung alder førte henne inn i et miljø hvor rusmidler var en naturlig del av hverdagen.
– I dag skjønner jeg hva som gjorde at hun havnet i miljøet hun gjorde. Desto mer imponert er jeg over at hun kom seg ut av det og har vært rusfri mellom 16 og 18 år. Selv har jeg gått gjennom en prosess hvor jeg har valgt å tilgi. Selve tilgivelsen er bare starten på en prosess. Det har tatt tid, men har også vært helt nødvendig for at jeg skulle kunne gå videre med livet mitt.
VITNESBYRD: Tatoveringen på baksiden av høyre legg viser en mann med hammer og bolt, brukt til å spikre Jesus på korset. På den ene siden ligger hodeskaller, mens det er blomster på den andre siden. – Uansett hvor du er i livet, uansett synd, er Jesus der og holder deg oppe, sier Bicaglia Nesse.
Og nettopp tilgivelsesprosessen er foreviget med blekk og nål på baksiden av høyrefoten hans. Den prydes nemlig av et bilde av synderen som naglet Jesus til korset. Synderen holdes oppe av Jesus og er et tydelig tegn på nettopp tilgivelsen.
– Tatoveringen er mitt vitnesbyrd.
Tatovør
I fosterfamilien ble Raymond tidlig kjent med det kristne miljøet. Likevel skulle det gå en del år før han tok valget om å leve etter de kristne verdiene.
– Jeg var en typisk fredagskristen som var tøff i trynet resten av uken. Men jeg ble tatt under vingene av to flotte personer som begge var aktive innenfor Acta Normisjon. De slapp meg til på arenaer hvor jeg fikk utfolde meg, de lyttet til mine synspunkter og perspektiver og stilte krav til meg. Som 18-19-åring tok jeg valget om å leve fullt ut som kristen, sier han.
I dag jobber han som ungdomspastor og treffer naturlig nok mange unge. Han tror hans egen livserfaring og et røft ytre kan være både en fordel og døråpner for mange.
– Jeg tror jeg kanskje tiltrekker meg en annen type ungdom. Gjerne ungdom som ikke er den typiske kirkegjenger, litt som meg selv. Jeg er også en kreativ sjel, og tiltrekker meg nok også andre kreative mennesker.
Og nettopp kreativiteten får han dyrke vegg i vegg med pastorkontoret. Der leier han nemlig lokaler til tatoveringsstudioet han driver.
– Menigheten ønsker et kreativt miljø og ville jeg skulle ha muligheten til å utfolde meg kreativt, sier han og viser bilder og skisser over forskjellige tatoveringer som henger på veggen over arbeidspulten.
NÅL OG BLEKK: Slik er du neppe vant til å se en pastor.
– Stolen er original fra 1960–tallet og arbeidspulten er en gammel båtdør som henger på veggen etter hengslene, med en glassplate over. Alt her er gammelt, akkurat som jeg liker det.
Plass til alle
– Det er mye ved deg som ikke er stereotypisk for en pastor. Er din forhistorie noe som har preget måten du framstår på utad?
– Egentlig ikke. Som alle andre, har også jeg gått gjennom en prosess for å finne ut hvem jeg er. Jeg fant ut hvem jeg er i starten av 20–årene og har beholdt stilen siden. Det har aldri brydd meg hva andre tenker om måten jeg ser ut på.
– Opplever du å bli møtt med fordommer på grunn av utseendet?
– Jeg får ofte respons på utseendet mitt. «Hæ, er du kristen?», hører jeg ofte. Det kan jeg forstå. Vi mennesker gjør oss opp meninger basert på det vi ser. Men jeg opplever mindre fordommer av å si at jeg er pastor i et ikke-kristent miljø enn av å si at jeg er tatovør i et kristent miljø.
– På mange måter er jeg et eksempel på at kirkebenken er for alle. Også de som man ved første øyekast ikke ser for seg hører til i et kristent miljø.