Kirkelig nysatsing på misjon

Kirkerådsleder Harald Hegstad og generalsekretær i NMS Helge S. Gaard.
Fotograf:
Hans Jakob Hemvoll / Madis Kask
Når Den norske kirke omorganiserer sitt misjonsarbeid, vil menigheten få en mer sentral rolle. Målet er at nyorganiseringen skal styrke misjonsengasjementet.
– Ingen kirke kan være kirke uten misjon. Misjon hører med til kirkens sentrale oppdrag. Dette gjelder også den lokale menighet, derfor er det så viktig at de lokale fellesskapene og det enkelte kirkemedlem blir engasjert i kirkens globale oppdrag, sier Kirkerådets leder, Harald Hegstad.
Korona-tiltak
Da koronapandemien var på sitt høyeste, var det stengte dører i de fleste kirker i Norge. Dermed ble det slutt på ofringer i gudstjenestene og lokale misjonsmøter. En gruppe ildsjeler i Agder og Telemark bispedømme så med skrekk på det som var i ferd med å skje. Men i stedet for å stønne oppgitt, satte de i gang en egen aksjon; Sammen som kirke i hele verden.
– Vi som var ansatt i Den norske kirke fikk beholde jobb og inntekter gjennom pandemien. Slik var det ikke i de fleste kirker verden over. Vi så mennesker miste jobb og prosjekter miste sine inntekter. Samtidig undret det oss at inntektene til misjonsorganisasjonen fra menighetene hadde stått stille gjennom flere tiår.
– Men er ikke dette ansvaret allerede ivaretatt gjennom misjonsorganisasjonene som har arbeid og nettverk i den verdensvide kirke?
– Nei, på ingen måte. Det er flott at vi har, men misjonsoppdraget, som Jesus gav oss, ligger først og fremst hos menighetene. Misjon er en del av enhver menighets DNA og selvforståelse. Gjennom aksjonen Sammen som kirke i hele verden har vi et ønske om å gjøre det tydelig at det å være menighet dreier seg om å gjøre mennesker til Jesu disipler rett rundt oss og til verdens ende.
Nedleggelse og opprettelse
De siste tiårene har Den norske kirke og misjonsorganisasjoner samarbeidet under paraplyen Samarbeid menighet og misjon (SMM). Dette arbeidet har vært styrt av en av Kirkerådets ansatte. Menighetene har valgt et eller flere misjonsprosjekter som SMM-organisasjonene driver. På mange måter har dette vært en suksess, for nærmere to tredjedeler av menighetene i Den norske kirke har signert en avtale om støtte til et definert misjonsprosjekt. Men fortsatt er det slik at inntektene fra menighetenes misjonsavtale bare utgjør en liten brøkdel av det organisasjonen sender til kirker andre steder på jorden.
Når økonomisk underskudd tvang fram en omorganisering i Den norske kirke, var det naturlig å se på muligheter til innsparinger. Men når det kom til punktet misjon i denne vurderingsfasen, dukket det opp tanker om å organisere arbeidet på en ny måte. Spørsmålet som ble stilt, var: «Hvordan kan vi utnytte den oppdriften som Sammen som kirke i hele verden har hatt? Resultatet ble at SMM-samarbeidet overtok dette navnet,
Samtidig skal Kirkerådet ikke lenger ha det administrative ansvaret for samarbeidet mellom menighetene og misjonsorganisasjonene. Som en kompensasjon for dette, gir Den norske kirke 100 000 kroner årlig i administrasjonsstøtte.
Nødvendig prosess
Kirkerådsleder Hegstad understreker at da Den norske kirke skulle gjennomføre en økonomisk slankekur, måtte alle deler av organisasjonen gjennomgås.
– Det viktigste er ikke utvikling av planer og strategier på sentralt hold, men at lokalmenighetene har muligheten til å bevare og styrke sitt misjonsengasjement. Derfor har det vært viktig å prioritere ressursene lokalt. Jeg har et håp om at den direkte kontakten med misjonsorganisasjonene, gjennom menighetenes misjonsprosjekter, kan styrkes i tiden som kommer.
Tar ansvar
Generalsekretær Helge S. Gaard i NMS hilser omorganiseringen av misjonsarbeidet velkommen.
– Vi skulle gjerne sett at Den norske kirke sentralt hadde brukt mer penger på internasjonal misjon, men vi er glade for det sterke fokuset det er på at menighetene skal ta ansvar for misjon også globalt. Det tar vi som et signal på at det er en oppvåkning for misjon og den verdensvide kirke i lokale menigheter.
I overkant av 550 menigheter i Den norske kirke har inngått avtaler om å støtte misjonsprosjekter med penger og forbønn. På sin side sørger NMS for at disse menighetene får jevnlig informasjon om misjonsprosjektene.
– Helt siden NMS ble stiftet i 1842 har vi samarbeidet tett med Den norske kirke. For oss er det viktig at vi er en støttespiller for menigheter som vil jobbe med og for misjon. Nyorganiseringen av det kirkelige misjonsarbeidet gir oss som organisasjoner et enda større ansvar for misjonsengasjement, men det er et ansvar vi gjerne tar. De organisasjonene som har vært med i SMM-samarbeidet brenner for at menighetene skal ha et større fokus på evangelieformidling ut over landets grenser. Sammen med ivrige og dyktige frivillige, skal vi gjøre en ny innsats for at Den norske kirke også skal bli en misjonskirke, sier Gaard, som også er leder av styret i SMM.



