Jordbruksskoler skal gi bedre matsikkerhet
I 2010 hadde landbruksskolen på Tsarafototra massive problemer, blant annet knyttet til driftsform og økonomi. Siden da har ikke NMS brukt penger på skolen. Men i 2023 fikk NMS en ny prosjektsøknad fra Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM). Mens NMS tidligere ga økonomisk støtte til drift, innebærer de nye planene at støtten fra NMS kun skal gå til å få skolen på fote igjen.
– Nå dreier det seg kun om investeringsstøtte. Det er foretatt en mulighetsstudie som har kartlagt status for bygninger og infrastruktur. Når NMS nå går inn i dette arbeidet, er det kun for å sette i stand bygningene slik at elever igjen skal få utdanning her. Ifølge FLMs prosjektsøknad skal skolen være økonomisk selvbærende, sier Arild Øystese Hansen, seniorvolontør i NMS.
Han arbeider blant annet med matsikkerhet. Dette intervjuet skjer mens han oppholder seg på Madagaskar.
Ny oppstart
Når jordbruksskolen på Tsarafototra starter opp i august, organiseres den som en avdeling av jordbruksskolen på Tombontsoa, som det siste året har hatt i underkant av 500 elever.
På skolen er det internatkapasitet til omkring 100 elever. Men når skolen åpner igjen, er det langt fra bare elever som inntar området. Som en del av finansieringen, legges det opp til at gårdsdriften skal gi inntekter til skolen. 1500 verpehøns er bestilt. Viser det seg at markedet for salg av egg er godt, vil antallet raskt kunne dobles.
Elevene som får plass det kommende skoleåret, får tilbud om et treårig bachelorstudie i tillegg til en tradisjonell agronomutdanning. Men de vil også få kurs innen veterinærmedisin og økoturisme.
Klimaendringene
På Madagaskar er klimaendringene merkbare ved uregelmessige årsvariasjoner og nedbørsmengder og ofte lange tørkeperioder. Det betyr nye og større utfordringer for landbruksnæringen på øya.
– Har bøndene på Madagaskar kunnskap til å takle klimaendringer?
– Gassiske bønder er flinke til å tilpasse seg nye utfordringer – både dyrkingskalender og vekster er justert i tråd med klimaendringene. Men mange har nok erfart at avlingene er usikre, og matproduksjonen på Madagaskar øker ikke i takt med befolkningsøkningen. Ny teknologi kan være med på å sikre at matproduksjonen opprettholdes og sikres også i tørre perioder, sier Øystese Hansen, som ikke er i tvil om at det er viktig med jordbruksskoler på Madagaskar.
I tillegg til tradisjonelle jordbruksfag, får elevene undervisning i skogs- og naturvern, klimatilpasset landbruk, økologi og økoturisme.
– Uten utdanning vil dette landet ikke ha mulighet til å komme ut av den fattigdommen folket lever i. Når skoleelever og studenter får undervisning, blir de bedre i stand til å møte utfordringene som følger med klimaendringene.
Selvforsyning
Siden gasserne lever med hav på alle kanter, er selvforsyning viktig, men i mange år har utviklingen gått i feil retning.
– Matproduksjon på Madagaskar er nesten ensbetydende med risproduksjon. På 1960- og -70-tallet var landet selvforsynt med ris. Så gikk det gradvis nedover, slik at Madagaskar ble avhengig av betydelig import. De siste ti årene har det imidlertid blitt gjort en stor innsats for å øke produksjonen. Blant annet har Kina bidratt med ny teknologi og introdusert nye rissorter. Stedvis har dette gitt en tredobling av avlingen. Per i dag produseres mellom 80 og 90 prosent av den risen som er nødvendig på Madagaskar.
Til tross for dette forteller Øystese Hansen at han stadig ser mennesker som sulter og mangler mat. En stor del av den gassiske voksne befolkningen sliter med å skaffe nok mat til seg og sine.
– Vi kjenner alle historien om at hvis man gir en mann en fisk, har han nok mat til den dagen. Men hvis man gir ham en fiskestang, har han nok mat resten av livet. Det er nettopp det jordbruksskolene på Madagaskar bidrar til – at folk får den kunnskapen de trenger til å skaffe nok mat til seg og sine gjennom hele livet, avslutter Øystese Hansen.