Får barndommen tilbake

Gutter får et altfor stort ansvar og får fremtiden sin ødelagt. For å hjelpe guttene blir de samlet til en sommerleir i Anafora, hvor de får utdanning og yrkesopplæring, åndelig hvile og retreat, og et stipend på slutten for å forsørge familiene sine. De får også en helsesjekk og medisinsk hjelp hvor det trengs og lærer å spise sunt. Lederen for dette opplegget er munken Antonius, en svært sympatisk og empatisk mann som jeg møtte da jeg besøkte Anafora i mars. Han og teamet hans tar hånd om guttene, gir dem sikkerhet og kjærlighet. Gjennom kvinnelige ledere får guttene også et bedre forhold til kvinner. Deres oppførsel overfor mødre og søstre blir bedre, og de behandler dem med mer respekt.

Guttene tar igjen lærestoffet og får også bibelundervisning. Men de får også mulighet til å utforske sine kreative talenter, bruker søppel og brukt materiale til å lage nye ting, lærer å veve osv. De blir verdsatt, akseptert og møter kjærlighet og varme. De får styrke og selvtillit og får bygget karakteren sin. Siden Anafora betaler lommepenger, kan de støtte sin familie når de kommer tilbake og begynne på skolen igjen. Hittil klarte alle å begynne på neste trinnet.

Under møtet med munken Antonius hørte jeg følgende fortelling om Mina, en 13 år gammel gutt: munken Antonius gikk gjennom en landsby i Qussia, sør i Egypt, og så Mina som jobbet in et bakeri. Han fikk 10 Pund hver dag (omtrent 10 NOK), som var nok for kveldsmaten for hele familien. Faren kunne ikke lenger jobbe grunnet et handikap. Munken Antonius tilbød Mina det dobbelte, hvis han ville komme til sommerleiren ved Anafora og ba han å spørre om tillatelse fra foreldrene. Mina gikk hjem og spurte faren om lov, men han kom ikke videre enn til å si én setning før faren slo him. Mina klarte ikke å komme så langt at han ville tjene det dobbelte. Så han snakket med moren og sammen traff de munken Antonius som kunne overbevise mora. Anafora sendte pengene til familien før sommerleiren begynte, og g Mina kunne dra til Anafora. Han var en ivrig elev.

For å unngå at guttene må droppe ut igjen – lommepengene rekker ikke et helt år – tilrettelegger Anafora for at familien skal ha inntekt, enten gjennom støtte fra kirken/menigheten eller gjennom inntektsbringende aktiviteter.

Akkurat nå har 175 gutter kommet til Anafora. De er 10 og 11 år gamle og skal være på dette fredelige stedet i 5 uker. Etter dem kommer 200 gutter mellom 12 og 13 år, også for fem uker.

Da jeg var i Anafora møtte jeg også grunnleggeren av Anafora, Biskop Thomas. Han fortalte følgende opplevelse han hadde for mange år siden: Da han var på Anafora kom en gutt, kanskje 10 år gammel, til ham og spurte om jobb. Han var en av mange som prøvde det samme. Biskopen argumenterte for at gutten ikke skulle jobbe, men gå på skolen. Gutten svarte og spurte biskopen: hva ville du gjøre hvis foreldrene og søsknene dine ikke har noe å spise, ingen inntekt? Da sa biskopen at han ville prøve å finne en jobb. Men i stedet for å gi arbeid til gutten, samlet han alle guttene, ga dem penger til familien og ga dem utdanning.

Anafora er et koptisk retreatsenter i ørkenen litt nord-vest fra hovedstaden Kairo på veien til Alexandria. Stedet ble grunnlagt av Biskop Thomas, som har store visjoner og som klarte å skape dette fredelige og rolige stedet hvor alle er velkomne. Anafora får mange besøkende, ikke bare egyptere, men også mange internasjonale gjester fra hele verden.

Bildene i bloggen er fra fjorårets samling.

Tekst: Sonja Küspert, foto: Anafora