Tilbake til nms.no Midtøstenblogg
Meny
Foto: Åslaug Ihle Thingnæs Last ned

På denne bloggen vil du finna glimt og notisar frå NMS-tilsette som er knytta til arbeidet i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg vil det også bli formidla direkte frå våre partnarar om arbeidet NMS er med på i den regionen, og dette vil vera på norsk og engelsk.

Kyrkja i Pakistan hjelper jordskjelvoffer

Jordskjelvet aust i Afghanistan den 22. juni gjorde stor skade, og kyrkja i Pakistan føler eit ansvar for å hjelpa dei som er råka av ulukka. Minst 1000 menneske vart drepne og meir enn 1500 vart såra då husa raste saman.

Dette står å lesa i eit nyhetsbrev frå Peshawar bispedøme i Church of Pakistan (CoP), som er NMS si samarbeidskyrkje i landet. Skjelvet kunne også merkast i Peshawar og i hovudstaden Islamabad. Den pakistanske regjeringa sende umiddelbart lastebilar med mat og utstyr til dei katastroferåka områda, men det er framleis stort behov for hjelp.

Kyrkja har også tidlegare hjelpt afghanske flyktningar. Foto: Rab Nawaz

Peshawar bispedøme grensar til Afghanistan, og ansvarsområdet til bispedømet strekkjer seg heilt til Kabul. Det har historisk vore mykje ferdsel over grensene. Kyrkja har vore sterkt involvert i å hjelpa flyktningar frå Afghanistan, men har også gjennom mange år blitt negativt påverka av den ustabile situasjonen i regionen. Etter at Taliban tok over makta i nabolandet hausten 2021, er det blitt vanskelegare å reisa for å nå ut med hjelp, men hundrevis av flyktningar har komme over grensa til Pakistan.

No føler kyrkja i Peshawar eit moralsk ansvar for å hjelpa afghanarane i denne krisetida, slik dei har gjort tidlegare ved fleire høve, og dei ber oss om å ta jordskjelvoffera med i bønene våre.

Kirkens Nødhjelp er ein annan norsk organisasjon som er til stades i Pakistan, og dei har sett i gang tiltak for å få oversikt over skadeomfanget og vil gi katastrofehjelp til dei som er råka av jordskjelvet.

Biskop Humphrey Peters. Foto: Geir Sakseid

Church of Pakistan vart etablert i 1970 som eit økumenisk samarbeid mellom fire konfesjonar: anglikanarar, lutheranarar, metodistar og presbyterianarar. NMS hadde misjonærar i landet fram til 1991, og har dei siste åra støtta ulike prosjekt. Då eg var ein tur til Pakistan i vår, kunne eg ikkje besøka Peshawar, men eg fekk høve til å møta biskop Humphrey Peters då han kom til Danmark for nokre veker sidan.

Eg fekk vera med Biskop Humphrey på eit møte med danske gymnaselevar. Der fortalde han om situasjonen for dei kristne, som ofte er vanskeleg. Men det som var viktig for han å framheva, er at dei kristne må vera synlege i samfunnet, og at dei må vera til velsigning – også for dei som vil dei vondt. Også når ein møter diskriminering og terror, så må må dei kristne vera til stades, og vera til velsigning.

Les innlegget →

Fagopplæring mot fattigdom

Abid frå Peshawar i Pakistan gjekk på kurs for å læra seg å reparera mobilar. No er han i praksis for å læra meir, og snart kan han og dei andre på kurset sjå fram til jobb med fast inntekt. Det same gjeld dei som gjekk på sykurs eller lærte seg skjønnheitspleie.

Denne våren har NMS gitt støtte til eit arbeidstreningskurs for unge kvinner og menn i Pakistan for å hjelpa dei ut av fattigdom. Det er Peshawar bispedøme i Den pakistanske kyrkja (Church of Pakistan) som har ansvar for gjennomføringa av kurset, som hadde 21 deltakarar, sju menn og fjorten kvinner. Halvparten av kvinnene gjekk på sykurs og resten lærte seg skjønnheitspleie, medan mennene fekk opplæring i mobilreparasjon.

Det er i underkant av tre millionar kristne i Pakistan, men dei utgjer ikkje meir enn 1,27% av folketalet på over 220 millionar. Dei fleste kristne har bakgrunn frå dei lågare kastane, og arbeider i lågstatusyrke innan reinhald, jordbruk, teglverk og anna. Pakistan er eit sterkt lagdelt samfunn, og det er vanskeleg å bryta ut av fattigdomssirkelen. Derfor er det viktig for kyrkja å gi medlemene sine eit høve til å læra noko nytt, så dei kan prøva å få eit betre liv.

Ei av kvinnene viser fram kursbeviset

Eg må innrømma at eg stussa litt då eg høyrde at kyrkja skulle gi fattige kvinner kurs i skjønnheitspleie. Var det verkeleg riktig prioritering å senda damene på sminkekurs, tenkte den norske, godt vaksne mannen. Men så har eg fått høyra frå fleire hald i Pakistan at dette er eit svært viktig tiltak, fordi det gir dei unge kvinnene høve til å skaffa seg inntekt utan at dei er nøydde til å gå ut for å arbeida. I staden kan dei ta imot andre kvinner i heimane sine. Svært mange kvinner opplever trakassering på gata eller på arbeidsplassen, og mange vegrar seg for å gå ut. Dei som får høve til å etablera ein salong heime, slepp dette, samtidig som dei kan få ei stabil inntekt til familien sin. Reja var ei av dei som gjekk på kurs og opna ein heimesalong ved hjelp av utstyret ho fekk frå kyrkja, og no får ho ei lita inntekt kvar månad.

Alle dei sju kvinnene som lærte seg å sy, brukar no dei nye kunnskapane sine til å sy klær for familie, slekt og naboar, fortel prosjektansvarleg Rab Nawaz i Peshawar bispedøme. Så ikkje berre sparar dei pengar på å laga klærne sine sjølv, men dei tener også til livsopphald for familien, skriv han.

NMS har lenge samarbeidd med Church of Pakistan. Sjølv om NMS ikkje har hatt misjonærar i Pakistan sidan tidleg på nittitalet, er det viktig å ta vare på relasjonane til denne minoritetskyrkja som norske misjonærar ein gong var med på å bygga opp. Me reknar med å gi støtte til liknande prosjekt også i framtida.

Nokre av kursdeltakarane, saman med leiarane.

Tekst: Geir Sakseid     Foto: Rab Nawaz

Les innlegget →

Får barndommen tilbake

Når foreldrene ikke lenger kan livnære familien må ofte gutter slutte på skolen og tjene penger. Gutter helt ned til 10 års alderen må jobbe hardt, og ikke sjelden blir de utsatt for vold og overgrep. På Anafora får de hjelp.

Gutter får et altfor stort ansvar og får fremtiden sin ødelagt. For å hjelpe guttene blir de samlet til en sommerleir i Anafora, hvor de får utdanning og yrkesopplæring, åndelig hvile og retreat, og et stipend på slutten for å forsørge familiene sine. De får også en helsesjekk og medisinsk hjelp hvor det trengs og lærer å spise sunt. Lederen for dette opplegget er munken Antonius, en svært sympatisk og empatisk mann som jeg møtte da jeg besøkte Anafora i mars. Han og teamet hans tar hånd om guttene, gir dem sikkerhet og kjærlighet. Gjennom kvinnelige ledere får guttene også et bedre forhold til kvinner. Deres oppførsel overfor mødre og søstre blir bedre, og de behandler dem med mer respekt.

Guttene tar igjen lærestoffet og får også bibelundervisning. Men de får også mulighet til å utforske sine kreative talenter, bruker søppel og brukt materiale til å lage nye ting, lærer å veve osv. De blir verdsatt, akseptert og møter kjærlighet og varme. De får styrke og selvtillit og får bygget karakteren sin. Siden Anafora betaler lommepenger, kan de støtte sin familie når de kommer tilbake og begynne på skolen igjen. Hittil klarte alle å begynne på neste trinnet.

Under møtet med munken Antonius hørte jeg følgende fortelling om Mina, en 13 år gammel gutt: munken Antonius gikk gjennom en landsby i Qussia, sør i Egypt, og så Mina som jobbet in et bakeri. Han fikk 10 Pund hver dag (omtrent 10 NOK), som var nok for kveldsmaten for hele familien. Faren kunne ikke lenger jobbe grunnet et handikap. Munken Antonius tilbød Mina det dobbelte, hvis han ville komme til sommerleiren ved Anafora og ba han å spørre om tillatelse fra foreldrene. Mina gikk hjem og spurte faren om lov, men han kom ikke videre enn til å si én setning før faren slo him. Mina klarte ikke å komme så langt at han ville tjene det dobbelte. Så han snakket med moren og sammen traff de munken Antonius som kunne overbevise mora. Anafora sendte pengene til familien før sommerleiren begynte, og g Mina kunne dra til Anafora. Han var en ivrig elev.

For å unngå at guttene må droppe ut igjen – lommepengene rekker ikke et helt år – tilrettelegger Anafora for at familien skal ha inntekt, enten gjennom støtte fra kirken/menigheten eller gjennom inntektsbringende aktiviteter.

Akkurat nå har 175 gutter kommet til Anafora. De er 10 og 11 år gamle og skal være på dette fredelige stedet i 5 uker. Etter dem kommer 200 gutter mellom 12 og 13 år, også for fem uker.

Da jeg var i Anafora møtte jeg også grunnleggeren av Anafora, Biskop Thomas. Han fortalte følgende opplevelse han hadde for mange år siden: Da han var på Anafora kom en gutt, kanskje 10 år gammel, til ham og spurte om jobb. Han var en av mange som prøvde det samme. Biskopen argumenterte for at gutten ikke skulle jobbe, men gå på skolen. Gutten svarte og spurte biskopen: hva ville du gjøre hvis foreldrene og søsknene dine ikke har noe å spise, ingen inntekt? Da sa biskopen at han ville prøve å finne en jobb. Men i stedet for å gi arbeid til gutten, samlet han alle guttene, ga dem penger til familien og ga dem utdanning.

Anafora er et koptisk retreatsenter i ørkenen litt nord-vest fra hovedstaden Kairo på veien til Alexandria. Stedet ble grunnlagt av Biskop Thomas, som har store visjoner og som klarte å skape dette fredelige og rolige stedet hvor alle er velkomne. Anafora får mange besøkende, ikke bare egyptere, men også mange internasjonale gjester fra hele verden.

Bildene i bloggen er fra fjorårets samling.

Tekst: Sonja Küspert, foto: Anafora

Les innlegget →

Årsrapport fra Midtøsten og Pakistan

Inderlig drivkraft for Jesus, utholdenhet og ønske om et verdig liv preger menneskene vi møter i Egypt og Pakistan

Det er ca. 20 år siden vi hadde misjonærer i Egypt, men arbeidet er bredt og godt forankret og ledet av organisasjoner og mennesker som er har en inderlig drivkraft for Jesus og for menneskene de jobber med. NMS har gleden av å få Geir Sakseid med på laget igjen fra 2022. Med kultur, språk og kontekstforståelse fra sine 7 år i Egypt på 90-tallet, så er vi trygge på at han vil være en god faglig rådgiver for arbeidet i Egypt og Pakistan.

 

Egypt

Gjennom våre partnere er i NMS med på å støtte følgende prosjekter:

• Den ortodokse Biskop Thomas sitt arbeid på Anafora med traumebehandling for kvinner og sommerskole for barn som har falt ut av skolen.

• Vi støtter desentralisert lekmannsopplæring som tilbyr digital undervisning. Dette prosjektet har ført til at hele seminaret i Kairo har lagt om til digital undervisning under pandemien og kom gjennom den krevende tiden på en god måte.

• SAT-7 sitt arbeid har aldri vært viktigere, da seertallet og dialogen med seere har skutt i været under Corona. I Midtøsten har skolene vært stengt i lange perioder, derfor har SAT-7 Kids og SAT-7 Academy blitt viktige kanaler for læring for barn rundt omkring i Midtøsten.

• NMS støtter arbeidet i Bibelselskapet i Egypt som gjennom sine 17 butikker virkelig når ut med evangeliet i landet.

• Gjennom Puente støtter vi to egyptiske misjonærer som har drevet arbeidet Puente i over 25 år i Spania med å integrere nordafrikanske flyktninger inn i det spanske samfunnet gjennom språk, kunstterapi og ved å inkludere dem i felleskap som samtalegrupper og arabisk menighet. Her har vi årlig utsendinger til Ucrew.

• MEC som er Middle East Concern som gir støtte til forfulgte kristne i hele Midtøsten, Nord-Afrika regionen. NMS er med å gi til et fond som brukes, når kirkeledere melder om forfølgelse, fengsling eller vold av kristne. Alternative måter å hjelpe kan være økonomisk og relasjonell støtte til familie, reallokering av familier og i noen tilfeller migrering ut av landet.

• MADEV står for Media Art Development som er et medieselskap som sammen med NMS og Norad har digitale samtalegrupper for kvinner og menn knyttet til den mentale helsen. Arbeidet har vist seg å være viktig under pandemien, da mange har sittet isolert og kjent på ensomhet og traumer.

 

Pakistan

Et av de tre hovedmålene i NMS er å fremme rettferdighet. I Pakistan samarbeider NMS med støtte fra NORAD med Centre for Legal Aid and Assistance Settlement (CLAAS) en organisasjon som blant annet arbeider for å endre på den urettferdige situasjonen i landet. CLAAS arbeider på to fronter: Den ene er å gi direkte støtte til noen av jentene som blir offer for urett. Den andre er med det langsiktige målet å arbeide for lovendringer og holdningsendringer i samfunnet.

 

 

De som blir offer for urett kan få gratis rettshjelp og praktisk støtte og beskyttelse hos CLAAS. Organisasjonen har advokater som kan representere de i rettsalen, enten det gjelder tvangskonvertering, tvangsekteskap, blasfemi eller andre saker. Dette er kristne jurister som brenner for saken og som regner det som en gudstjeneste å forsvare de som ikke kan forsvare seg selv.

Flertallet av kristne hører til de mest marginaliserte i samfunnet og er etterkommere etter tidligere kasteløse daliter. De er fattige, mangler utdanning og har ikke lett for å få seg jobb som kan gi inntekt å leve av. Derfor har NMS et arbeid i Peshawar bispedømme som gir kvinner og menn opplæring i yrker som markedet etterspør. Kvinner læres opp i sying og skjønnhetsterapeut, mens mennene læres opp i reparasjon av mobiler. Gjennom opplæringen kan de hjelpe seg selv til et verdig liv.

 

Anafora: I midten Biskop Thomas, prosjektkoordinator Sara (f.h), rådgiver Sonja Küspert, Seksjonsleder Midtøsten Nils Endre Eikeland, rådgiver Geir Saksied, rådgiver Phuti Mogase, kommunikasjonsrådgiver Maria I. Risanger

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp