Foto: Ole Henrik Kalviknes Last ned

På denne bloggen vil du finna glimt og notisar frå NMS-tilsette som er knytta til arbeidet i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg vil det også bli formidla direkte frå våre partnarar om arbeidet NMS er med på i den regionen, og dette vil vera på norsk og engelsk.

Mitt møte med biskop Thomas

… også min biskop

Eg har møtt biskop Thomas før. På retreat- og kursstaden Anafora utanfor Kairo i Egypt. Eg hugsar kjensla av å møte ein mann med god tid, omsorg og ein bodskap. Han er ein biskop i den koptiske kyrkja, tenkte eg, men han må gjerne vere biskop òg for meg.

… å vere kristen er eit privilegium!

Biskop Thomas fortel om å vere kristen under heilt andre vilkår enn i Noreg. Å vere kristen i Egypt er å vere del av ein sers pressa minoritet. Likevel er bodskapen frå biskopen: «Enjoy being Christians!» «Gled dykk over å vere kristne!». Og vidare: «Å vere kristne er eit privilegium!» Han ber oss om å ikkje møte utsette kristne med å synast synd på dei. «Vi er forfulgte, men ikkje nedbrotne», seier han, slik at eg mest høyrer Paulus’ stemme klinge som eit ekko frå to tusen år tilbake.

… eit holitistisk oppdrag

Kyrkja må alltid arbeide heilskapleg («holistic»), seier biskop Thomas: «Ser eg at folket treng ein skule, byggjer eg ein skule. Ser eg at kvinner manglar rettar, arbeider eg for at dei skal oppnå rettane sine. Ser eg at folk treng traumebehandling, gir eg dei traumebehandling. (…) Vi vil styrke Guds folk på alle moglege vis.»
Kva treng folk som lever i velferdssamfunnet Norge at kyrkja gjer, spør eg meg sjølv. Kva betyr det å arbeide heilskapleg her?

… trua og det enkle livet

Den koptiske tradisjonen kviler på verdiane «trua og det enkle livet» («faith and simplicity»), fortel biskopen. Skilnaden mellom den alexandrinske teologien og den romersk-hellenistiske er «simplicity». I norsk tradisjon kan vi kanskje børste støvet av ordet «nøysemd», tenkjer eg. Kristus sjølv er førebiletet vårt, forkynnar biskop Thomas, og minner om styrken i dei evangeliske forteljingane og i den verdsvide fellesskapen vi har del i. Ja, det er eit privilegium å vere kristen!

FAKTA: Biskop Thomas er biskop i det øvre Egypt, i Den koptisk-ortodokse kyrkja. Han er ein viktig stemme for kristne i Egypt og heile Midtausten. Anafora tyder å løfte opp, er eit senter i ørkenen mellom byane Alexandria og Kairo i Egypt, og vart starta av biskop Thomas i 1999. Biskopen vil at Anafora skal fungere som ein opplærings- og modningsstad for unge, egyptiske kristne, særleg frå landsbyane i bispedømmet hans. Kongstanken er å myndiggjere ungdom, særleg jenter.

NMS har støtta dette arbeidet sidan 2012. I byrjinga av november fekk ei gruppe medarbeidarar treffe biskopen på NMS sitt Oslokontor.

Tekst: Turid Skorpe Lannem er misjonsrådgjevar i Oslo bispedømme. Ho samarbeider tett med misjonsorganisasjonane gjennom SMM (Samarbeid menighet og misjon) for å styrke misjonsengasjementet i dei lokale kyrkjelydene.

 

 

 

 

Les innlegget →

Nyhetsbrev 3/17 frå Midtøsten

NMS har mange og gode samarbeidsrelasjonar i Midtøsten, dei fleste i Egypt. Dette samandraget skreiv Åslaug Ihle Thingnæs på slutten av opphaldet sitt til menighetene som støtter arbeidet NMS er ein del av.

Eit lengre opphald i Midtøsten går mot slutten. Offisielle møte, uformelle samtalar og fellesskap; det har vore ei glede og eit privilegium å vera her. Først diverse møte på Kypros med to spennande partnarar. Middle East Concern fokuserer på å hjelpa i konkrete saker der det er snakk om forfølgjing av kristne i denne regionen. Fleire hundre saker er innom i løpet av året; Egypt og Iran er øverst på den lista. Dei prøver i lengste laget å bidra til at folk ikkje treng forlata heimen og landet sitt, men i dei mest ekstreme tilfella er emigrasjon den einaste løysinga, og då stiller dei med råd og hjelp til å etablera seg i eit nytt land.

Middle East Media (MEM) hadde også årets internasjonale styremøte på Kypros. Engasjert og ivrig rapporterte de frå det holdningsskapande arbeidet dei driv gjennom sine kurs og nettsider. – Me prøver å utfordra folks oppfatningar og koma med innspel ut frå kristne verdiar og eit kristent menneskesyn. Produksjon av kortfilm er ein sentral kanal for dei, og den interaktive nettsida for kvinner har mange titusen «likes».

Gledeleg gjensyn på Anafora med søster Teodora og Sara Hanna, synest Åslaug Ihle Thingnæs

Reisa gjekk vidare til Egypt og meir direkte kontakt med staben i MEM. Dei er så kreative og profesjonelle i alt dei gjer, og kontaktnettet deira er stort, først og fremst utanfor kristne samanhengar. – Me vil vera på torget og møta vanlege folk, seier dei. Ikkje minst vil dei formidla Guds uforbeholdne kjærleik. – Folk treng å bli møtt med ein slik kjærleik, for livet elles handlar mykje om å oppfylla krava frå ein streng og lite miskunnsam gud.

På Anafora fekk eg møta 33 unge kvinner frå fattige menigheter i Øvre Egypt som var der for første gong. Undervisninga eg fekk med meg denne gongen handla om farsbilde og gudsbilde; korleis erfaringane med far så lett blir overført til Gud. Kvinnene – eller kanskje rett å seia jentene, for dei yngste var 16 – følgde ivrig med og kommenterte og spurte heile tida. Det faktum at dei nettopp hadde blitt kjent med kvarandre, såg ikkje ut til å legga dempar på dei. Eg spurde kurskoordinator Sara ho trudde dei ville snakka like fritt om det var menn til stades, noko ho umiddelbart bekrefta; nei,  då ville dei vore heilt stille.

Arbeidet som biskop Thomas med staben sin gjer på Anafora, også for desse kvinnene som har tunge historier med seg i bagasjen sin, er utruleg strategisk og verdifullt. Namnet Anafora handlar om å løfta opp, og det er i sanning det som skjer for desse unge kvinnene.

NMS sitt engasjement i Egypt handlar også om SAT-7. I tillegg til besøk på studio-bygget deira i Kairo (sjå bildet øverst), var alle leiarane i organisasjonen samla til samtale og drøftingar. Å henga med i den teknologiske utviklinga innan TV-produksjon er ein dyr affære, men i den bransjen er ein fort utafor viss ikkje kvaliteten er god. Rekneskap, budsjett og fundraising er difor viktige punkt på dagsorden når dei samlast på tvers av alle kanalane. Konkurransen er stor når det gjeld TV-kanalar i regionen, men når målingar viser at 21,4 millionar ser på SAT-7 sine arabiske kanalar, så betyr det jo at dei når fram til mange.

På det diakonale senteret er det like før dei skal ta imot sine første bebuarar på aldersheimen. Romma var nymalte og lyse, og sengene var oppreidde. I første omgang kjem to kvinner til å flytta inn, så utvidar dei sakte, men stort blir det ikkje. Truleg berre ei handfull. Dagsenteret hadde stengt dørene for dagen då eg var der, men både i snekkerbua og på systova var det aktivitet. På klinikken var det siesta før dei skulle opna dørene att for pasientar når klokka vart sju.

Feiringa skjedde i kyrkja Kasr el Dobara i Kairo

I dag er me fleire som skal vera gjester hjå Bibelselskapet, og saman med dei skal me vera med å feira reformasjonen i kveld. Dei har arrangement heile helga knytta til 500 årsjubileet, men den offisielle festen er i kyrkja Kasr el Dobara i kveld. Etter det eg høyrer kjem det mange gjester både frå styresmaktene og diverse samarbeidspartnarar i innland og utland. Det vert ei spesiell oppleving, reknar eg med!

Litt av musikken frå feiringa kan du  sjå på Facebook,

Les innlegget →

I kveld kjem dei

No er bussen på veg. Mange timars reise for å koma seg til Anafora for dei om lag 30 unge kvinnene som skal vera med på samlinga som startar i morgon.

Her på Anafora er alt klart til å ta imot dei. Lyse trivelege rom , god mat og mykje lys og varme frå Sara og dei ho har med seg for å vera i lag med kvinnene. Nokre a v dei har vore her før; dei fleste kjem frå første gong.

Her skal dei få høyra at dei er verdifulle og viktige, kvar einaste ei av dei. Historiene deira er ulike, men å vera kvinne i dette landet er ikkje enkelt. Og viss du er både ei fattig og kristen i tillegg, så har du mange utfordringar.

Kvinna er mannens eigedom, og han kan gjera som han vil med henne, noko dei fleste finn seg i, for «slik er jo livet». Her får dei høyra noko anna, og vonleg vil det litt etter litt gi dei frimot og tryggleik til å eiga både sin kropp og sine liv sjølve.

Dette er NMS stolte av å bidra til! Eg gler meg til nok ein gong å vera flue på veggen i eit par av timane deira.

Åslaug Ihle Thingnæs, Anafora, Egypt

Les innlegget →

Relasjonsbygging er grunnleggende

Puente Cultural Center i Spania åpnet dørene for et nytt semester i slutten av september. Strømmen av folk som kommer til de to sentrene for språkklasser og aktiviteter for barna sine har vart i flere uker nå. 

Staben har i flere år bedt til Gud om arbeidere. I år er vi mange, og det betyr at vi kan åpne dørene for enda flere. Nye innvandrere får støtte på sin vei mot integrering i det spanske samfunnet, og flere kan oppleve Guds kjærighet.

En dame, som reiser langt for å komme til klassene, sa at hun absolutt ville komme til vårt senter, ikke et nærmere senter. I år er vi også velsignet med flere menn i staben, noe som Gjør det enklere å bygge relasjoner til flere. Mange av barna trenger dessuten sårt flere og gode mannlige rollemodeller.

Jeg er takknemlig for muErika Lynn Solliligheten til å få ta del i dette arbeidet som NMS også støtter, som U-Crew.

Da jeg kom, ble jeg en del av en stab som ber og som er et felleskap. Vi har opplevd at det har vært vanskelig å komme i gang i noen av gruppene, men samtidig er flere i staben i ferd med å bygge viktige relasjoner. I den arabisk-talende menigheten der jeg hjelper til i søndagsskolen, er det oppbyggelig å se at barna er ivrige til å be. De takker Gud, ber for de som er syke og har det vondt, og ber for familien sin. I tiden rundt valget i Catalonia, ba de for fred.

I høst har det allerede vært flere team på besøk for å bidra og se arbeidet. Et team fra England holdt prekenen og delte vitnesbyrd i kirken. Ikke lenge etter ledet og deltok Uteam (NMSU) i flere av aktivitetene på sentrene. Begge teamene har oppmuntret Puente-staben og folkene i kirken med andakter, vitnesbyrd, og bønn.

Arbeidet Gud gjør her er viktig. Jeg har opplevd at de muslimske kvinnene er åpne om seg selv og villige til å samtale om Gud og tro. Men, arbeidet krever også tålmodighet og fleksibilitet. Vi er takknemlige for alle som er med og ber, om gode relasjoner og muligheter til å snakke om Gud, livet, og livet med Jesus, og om at barna og de voksne i klassene og klubbene kan oppleve å bli verdsatt og se noe annerledes i oss.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp