Foto: Ole Henrik Kalviknes Last ned

På denne bloggen vil du finna glimt og notisar frå NMS-tilsette som er knytta til arbeidet i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg vil det også bli formidla direkte frå våre partnarar om arbeidet NMS er med på i den regionen, og dette vil vera på norsk og engelsk.

Anafora løfter mennesker opp

– Bønn, svarer egyptiske Teodora når vi spør henne hva som virkelig er viktig her i verden. Og derfor starter hun hver dag med bønn klokken fire om morgenen.

Søster Teodora bor på Anafora i Egypt. Foto: Marit Rødland

Teodora er nonne på det kristne opplærings- og modningssenteret Anafora (Løfte opp).  Anafora ligger i ørkenen utenfor Kairo, og det ble til ut fra en tanke som biskop Thomas hadde på 1990-tallet. Han ønsket å myndiggjøre ungdom, spesielt jenter, men også gutter. Senteret åpnet i 1999, og har siden utvidet.

– Anafora løfter opp jentene og gir dem både kunnskap og selvtillitt, sier Teodora. Hun har opplevd at senteret hjalp henne med å finne seg selv, få mer tro på seg selv, bli løftet opp.

Personlig kall

Da Teodora var ganske ung fikk hun et kall: hun skulle bli nonne. Etter videregående ønsket hun et år på Anafora, hun hadde hørt så mye fint om senteret. Og hun fikk gå der, men da hun i en alder av 17 år kom hjem og fortalte familien at hun hadde kall til å være nonne på Anafora, nektet foreldrene. De mente hun var for ung til å bestemme seg for dette, og minnet henne om at hun – hvis hun ble nonne – ikke kom til å få en egen familie med mann og barn noen gang. Kunne hun vite sikkert at det var dette hun ville?

Teodora vant fram til slutt. Familien skjønte at dette var et kall hun ikke klarte å komme utenom. Nå har den unge nonnen (28) tatt både college- og universitetsutdanning, hun bor og arbeider på Anafora, og synes livet er mer meningsfullt enn noen gang. Hun kan rett og slett ikke tenke seg noe annet liv, sier hun.

Kristen bakgrunn

Teodora har i disse dager vært på reise i Norge for å møte de som støtter arbeidet på Anafora økonomisk og i bønn.

– Jeg vokste selv opp i en kristen familie, og da jeg var ferdig med videregående skole hadde jeg lyst til å gjøre noe annet. Jeg hadde hørt om et program for jenter på Anafora, og jeg fikk plass der. Da året var over kjente jeg som før fortalt et kall til å bo og arbeide der, ja, til å bli nonne, forteller søster Teodora.

– Men familien min nektet altså. Likevel ga de meg heldigvis lov til å lyde kallet mitt til slutt, og jeg ble nonne, smiler hun.

Øynene glitrer når hun snakker om senteret i ørkenen og hva det får bety for unge jenter og gutter.

Sommerskole

– Jentene er der hele året, men vi har også for noen år siden åpnet for at helt unge gutter fra 9-13 år kan få delta gjennom et sommerprogram. Vi startet med 50 gutter, men måtte snart utvide. Nå har vi 200 gutter her hver sommer. De kommer fra svært fattige, kristne familier, og har i sin hverdag hardt kroppsarbeid for å bidra til å skaffe familien nok penger til å leve for. Dette arbeidet er ofte for tungt for dem, slik at så unge kropper kan bli ødelagt av det harde arbeidet, forteller Teodora videre.

– Guttenes familie får kompensert for at de taper inntekten som guttene egentlig bidrar med, og slik er det greit for familiene at gutten deres ikke er hjemme og tjener penger. Hos oss på Anafora har vi et tett program for dem hele sommeren. Vi lærer dem å lese, skrive og enkel regning. Så lærer vi dem et håndverk som å strikke, veve tepper, male osv. Til og med sangundervisning har vi, og flere av dem blir altergutter i kirken etterpå.  Med alt dette i sekken stiller de litt sterkere på arbeidsmarkedet når de drar hjem igjen, eller de kan lage noe selv og selge. I tillegg får de lære mer om kirken vår, om seg selv, hvordan takle vansker de har, hvordan bli tryggere på seg selv.

Jeg fant meg selv

Teodora husker spesielt én av disse guttene, «Dan». Han kom fra en spesielt fattig familie og var ikke i spesielt god form da han kom til Anafora. Han var også analfabet og hadde ingen tro på seg selv.

– Vi laget et eget opplegg for Dan, han fikk bo hos oss en god stund. Han fikk lære seg å lese og skrive arabisk og engelsk. Og når han hadde knekket lesekoden fikk han en bibel på arabisk fra Bibelselskapet her i Egypt i gave. Jeg glemmer ikke hvor stolt han var da han satt der med Bibelen i hendene!

På Anafora er det også noen som underviser i selvfølelse og egenverdi. Dan fikk vite at han betyr noe, at han er verdifull, både for Gud og for mennesker. Etter alt det Dan lærte på sommerskolen dette året kunne han begynne på vanlig skole igjen. Men etter en tid var han på døren igjen:

– Jeg vet jeg er blitt 14 år nå og sikkert for gammel til å få være her mer. Men jeg vil så gjerne. Kan jeg få være her litt til?

– Hvorfor vil du så gjerne, da? spurte vi.

– Jo, fordi på Anafora fant jeg meg selv som menneske, og jeg lærte å kjenne Gud her! svarte Dan.

Dan fikk fortsette på Anafora en tid til, og da som leder for de yngre guttene.

Mange gjester

Senteret har mange gjester som kommer fra både Egypt og andre land. Og med alle elevene de har der, blir det store utgifter til mat og kompensasjonspenger til sommerkurs-guttene sine familier.

– Men vi prøver å klare det, slik at vi kan gi disse fattige guttene sjansen til en bedre framtid! Du skjønner sikkert at å arbeide ved Anafora er travelt, men så meningsfullt at jeg ikke vet hva som kan måle seg med det, avslutter søster Teodora.

NMS har i flere år støttet kvinneprogrammet på Anafora, og siden 2016 får også gutteleiren økonomisk støtte fra NMS.

Les innlegget →

Insight - informasjon fra SAT-7

SAT-7 publiserer et eget informasjonsblad ca. fire ganger i året. NMS støtter det viktige arbeidet SAT-7 gjør gjennom sine forskjellige TV-kanaler. Utgavene fra juni og september 2018 er nå oversatt til norsk av NMS' mannsforening på Jørpeland.

2018 (engelsk)

September

Juni

 

2018 (norsk)

Juni

September

 

Les innlegget →

Mitt møte med biskop Thomas

… også min biskop

Eg har møtt biskop Thomas før. På retreat- og kursstaden Anafora utanfor Kairo i Egypt. Eg hugsar kjensla av å møte ein mann med god tid, omsorg og ein bodskap. Han er ein biskop i den koptiske kyrkja, tenkte eg, men han må gjerne vere biskop òg for meg.

… å vere kristen er eit privilegium!

Biskop Thomas fortel om å vere kristen under heilt andre vilkår enn i Noreg. Å vere kristen i Egypt er å vere del av ein sers pressa minoritet. Likevel er bodskapen frå biskopen: «Enjoy being Christians!» «Gled dykk over å vere kristne!». Og vidare: «Å vere kristne er eit privilegium!» Han ber oss om å ikkje møte utsette kristne med å synast synd på dei. «Vi er forfulgte, men ikkje nedbrotne», seier han, slik at eg mest høyrer Paulus’ stemme klinge som eit ekko frå to tusen år tilbake.

… eit holitistisk oppdrag

Kyrkja må alltid arbeide heilskapleg («holistic»), seier biskop Thomas: «Ser eg at folket treng ein skule, byggjer eg ein skule. Ser eg at kvinner manglar rettar, arbeider eg for at dei skal oppnå rettane sine. Ser eg at folk treng traumebehandling, gir eg dei traumebehandling. (…) Vi vil styrke Guds folk på alle moglege vis.»
Kva treng folk som lever i velferdssamfunnet Norge at kyrkja gjer, spør eg meg sjølv. Kva betyr det å arbeide heilskapleg her?

… trua og det enkle livet

Den koptiske tradisjonen kviler på verdiane «trua og det enkle livet» («faith and simplicity»), fortel biskopen. Skilnaden mellom den alexandrinske teologien og den romersk-hellenistiske er «simplicity». I norsk tradisjon kan vi kanskje børste støvet av ordet «nøysemd», tenkjer eg. Kristus sjølv er førebiletet vårt, forkynnar biskop Thomas, og minner om styrken i dei evangeliske forteljingane og i den verdsvide fellesskapen vi har del i. Ja, det er eit privilegium å vere kristen!

FAKTA: Biskop Thomas er biskop i det øvre Egypt, i Den koptisk-ortodokse kyrkja. Han er ein viktig stemme for kristne i Egypt og heile Midtausten. Anafora tyder å løfte opp, er eit senter i ørkenen mellom byane Alexandria og Kairo i Egypt, og vart starta av biskop Thomas i 1999. Biskopen vil at Anafora skal fungere som ein opplærings- og modningsstad for unge, egyptiske kristne, særleg frå landsbyane i bispedømmet hans. Kongstanken er å myndiggjere ungdom, særleg jenter.

NMS har støtta dette arbeidet sidan 2012. I byrjinga av november fekk ei gruppe medarbeidarar treffe biskopen på NMS sitt Oslokontor.

Tekst: Turid Skorpe Lannem er misjonsrådgjevar i Oslo bispedømme. Ho samarbeider tett med misjonsorganisasjonane gjennom SMM (Samarbeid menighet og misjon) for å styrke misjonsengasjementet i dei lokale kyrkjelydene.

 

 

 

 

Les innlegget →

Nyhetsbrev 3/17 frå Midtøsten

NMS har mange og gode samarbeidsrelasjonar i Midtøsten, dei fleste i Egypt. Dette samandraget skreiv Åslaug Ihle Thingnæs på slutten av opphaldet sitt til menighetene som støtter arbeidet NMS er ein del av.

Eit lengre opphald i Midtøsten går mot slutten. Offisielle møte, uformelle samtalar og fellesskap; det har vore ei glede og eit privilegium å vera her. Først diverse møte på Kypros med to spennande partnarar. Middle East Concern fokuserer på å hjelpa i konkrete saker der det er snakk om forfølgjing av kristne i denne regionen. Fleire hundre saker er innom i løpet av året; Egypt og Iran er øverst på den lista. Dei prøver i lengste laget å bidra til at folk ikkje treng forlata heimen og landet sitt, men i dei mest ekstreme tilfella er emigrasjon den einaste løysinga, og då stiller dei med råd og hjelp til å etablera seg i eit nytt land.

Middle East Media (MEM) hadde også årets internasjonale styremøte på Kypros. Engasjert og ivrig rapporterte de frå det holdningsskapande arbeidet dei driv gjennom sine kurs og nettsider. – Me prøver å utfordra folks oppfatningar og koma med innspel ut frå kristne verdiar og eit kristent menneskesyn. Produksjon av kortfilm er ein sentral kanal for dei, og den interaktive nettsida for kvinner har mange titusen «likes».

Gledeleg gjensyn på Anafora med søster Teodora og Sara Hanna, synest Åslaug Ihle Thingnæs

Reisa gjekk vidare til Egypt og meir direkte kontakt med staben i MEM. Dei er så kreative og profesjonelle i alt dei gjer, og kontaktnettet deira er stort, først og fremst utanfor kristne samanhengar. – Me vil vera på torget og møta vanlege folk, seier dei. Ikkje minst vil dei formidla Guds uforbeholdne kjærleik. – Folk treng å bli møtt med ein slik kjærleik, for livet elles handlar mykje om å oppfylla krava frå ein streng og lite miskunnsam gud.

På Anafora fekk eg møta 33 unge kvinner frå fattige menigheter i Øvre Egypt som var der for første gong. Undervisninga eg fekk med meg denne gongen handla om farsbilde og gudsbilde; korleis erfaringane med far så lett blir overført til Gud. Kvinnene – eller kanskje rett å seia jentene, for dei yngste var 16 – følgde ivrig med og kommenterte og spurte heile tida. Det faktum at dei nettopp hadde blitt kjent med kvarandre, såg ikkje ut til å legga dempar på dei. Eg spurde kurskoordinator Sara ho trudde dei ville snakka like fritt om det var menn til stades, noko ho umiddelbart bekrefta; nei,  då ville dei vore heilt stille.

Arbeidet som biskop Thomas med staben sin gjer på Anafora, også for desse kvinnene som har tunge historier med seg i bagasjen sin, er utruleg strategisk og verdifullt. Namnet Anafora handlar om å løfta opp, og det er i sanning det som skjer for desse unge kvinnene.

NMS sitt engasjement i Egypt handlar også om SAT-7. I tillegg til besøk på studio-bygget deira i Kairo (sjå bildet øverst), var alle leiarane i organisasjonen samla til samtale og drøftingar. Å henga med i den teknologiske utviklinga innan TV-produksjon er ein dyr affære, men i den bransjen er ein fort utafor viss ikkje kvaliteten er god. Rekneskap, budsjett og fundraising er difor viktige punkt på dagsorden når dei samlast på tvers av alle kanalane. Konkurransen er stor når det gjeld TV-kanalar i regionen, men når målingar viser at 21,4 millionar ser på SAT-7 sine arabiske kanalar, så betyr det jo at dei når fram til mange.

På det diakonale senteret er det like før dei skal ta imot sine første bebuarar på aldersheimen. Romma var nymalte og lyse, og sengene var oppreidde. I første omgang kjem to kvinner til å flytta inn, så utvidar dei sakte, men stort blir det ikkje. Truleg berre ei handfull. Dagsenteret hadde stengt dørene for dagen då eg var der, men både i snekkerbua og på systova var det aktivitet. På klinikken var det siesta før dei skulle opna dørene att for pasientar når klokka vart sju.

Feiringa skjedde i kyrkja Kasr el Dobara i Kairo

I dag er me fleire som skal vera gjester hjå Bibelselskapet, og saman med dei skal me vera med å feira reformasjonen i kveld. Dei har arrangement heile helga knytta til 500 årsjubileet, men den offisielle festen er i kyrkja Kasr el Dobara i kveld. Etter det eg høyrer kjem det mange gjester både frå styresmaktene og diverse samarbeidspartnarar i innland og utland. Det vert ei spesiell oppleving, reknar eg med!

Litt av musikken frå feiringa kan du  sjå på Facebook,

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp