Tilbake til nms.no Midtøstenblogg
Meny
Foto: Åslaug Ihle Thingnæs Last ned

På denne bloggen vil du finna glimt og notisar frå NMS-tilsette som er knytta til arbeidet i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg vil det også bli formidla direkte frå våre partnarar om arbeidet NMS er med på i den regionen, og dette vil vera på norsk og engelsk.

Mann (58) dømt til døden

I dag fekk eg ein E-post som fekk meg til å tenka på ei krimbok som eg held på å lesa, om ein ung mann som sit på dødscella og ventar på å bli avretta, sjølv om han veit han var uskuldig. Berre at no er det ikkje fiksjon, men eit ekte menneske det handlar om.

Ein av NMS sine samarbeidspartnarar i Pakistan er menneskerettsorganisasjonen CLAAS. Bokstavane står for Center for Legal Aid Assistance and Settlement. Dei sendte oss ei melding i dag om at Zafar Bhatti, ein kristen mann frå Rawalpindi, vart dømd til døden for blasfemi. For ti år sidan vart han fengsla, skulda for å ha sendt blasfemiske tekstmeldingar. Han har

heile tida nekta for dette, men vart først dømt til livsvarig fengsel. Den 3. januar vart denne dommen omgjort til dødsstraff av ein rett i Rawalpindi.

Dei omstridde blasfemilovene i Pakistan går tilbake til den britiske kolonitida, men dei vart mykje strengare under militærstyret til president Zia ul-Haqq. Frå slutten av 1970-talet styrte han landet i ei sterkare islamsk retning, og religiøse minoritetar fekk det vanskelegare. Blasfemilovene blir ofte misbrukt for å løysa personlege konfliktar, og når nokon har fått ei skulding om blasfemi mot seg, er det ofte svært vanskeleg å bli frikjend. Fleire dommarar som har frikjend ein tiltalt i blasfemisaker, er blitt drepne. Tidlegare guvernør i delstaten Punjab, Salman Taseer blei myrda fordi han hadde uttalt seg til fordel for den kjende kristne kvinna Asia Bibi, som etter mange års kamp klarte å bli frikjend, og no bur i utlandet.

LES OGSÅ: Rettferdighet for Zafar Bhatti (Fra NMS sin Pakistan-blogg)

CLAAS har tatt på seg å føra saka til Zafar Bhatti, og dei tar seg også av kona hans, Nawab Bibi, som er barnlaus og utan midlar til å livnæra seg. Menneskerettsorganisasjonen brukar mykje tid og pengar på å hjelpa folk som Zafar og andre som kjempar mot urettferd. NMS har finansiert mykje av aktiviteten til CLAAS gjennom eit Noradstøtta prosjekt.

Krimboka eg les i desse dagar, «Tilståelsen» av John Grisham, er frå ein heilt annan kontekst, nemleg Texas i USA, ein stat som framleis er sterkt rasedelt, og der mange svarte føler dei blir urettferdig behandla i rettssystemet. Eg veit enno ikkje korleis det går til slutt. Vil sanninga komma for ein dag før me kjem til siste sida av boka? Får helten vår dødssprøyta, eller slepp han ut til slutt? Det er ikkje mindre spennande for dei som kjenner Zafar Bhatti, og som ber og kjempar for at retten skal vinna fram i det pakistanske rettssystemet. I E-posten frå CLAAS står det at dei fekk møta Zafar Bhatti i fengselet dagen etter dødsdommen, og at dei framleis vil stå saman med han i kampen for rettferd.

Les innlegget →

Nelly fra Egypt på disippeltrening i Sør Afrika

Nelly Waheeb er den første NMS støttede studenten fra Egypt ved Disippeltreningsskolen til Ungdom i Oppdrag i Muizenberg. Her forteller hun om seg selv og livet i Sør-Afrika.

Jeg heter Nelly Waheeb, jeg er 21 år gammel. I Kairo studerer jeg oversettelse, men nå har jeg tatt en pause for å gå på DTS. Jeg ønsker virkelig å vite mer om Gud, og å oppdage meg selv. Jeg vil både se verden og være til tjeneste. Derfor er DTS midt i blinken for meg. Jeg drømte lenge om at jeg ville være så nær som mulig til Gud for å kjenne ham og gjøre ham kjent.

Jeg liker kunst, sport, å lese og høre på musikk, og jeg vil gjerne lære nye ting. Men mitt daglige liv i Kairo er ganske krevende. Jeg bor hjemme hos foreldrene mine og er den yngste i søskenflokken. Å være yngst og samtidig jente betyr at jeg har det meste av ansvaret hjemme. Jeg lager mat og gjør mye annet husarbeid. Men da jeg fortalte familien min at jeg skulle dra til DTS i Cape Town, ble de overrasket, og de gledet seg fordi dette ville forandre livet mitt til det bedre.

Jeg ønsker å utvikle meg selv og jobbe for å gi mer til samfunnet. Jeg vil bruke alt jeg lærer og dele det med andre, spesielt med ungdommer på samme alder som meg, når jeg er tilbake fra Sør-Afrika.

Skolen er fantastisk, og livet er veldig behagelig. Jeg liker kjempegodt å være her, maten er god og det er fint å være sammen med mine nye venner. Den første uken fikk vi generell informasjon om skolen, samfunnet og landet og besøkte forskjellige historiske steder og museer.

Den andre uken snakket vi om å leve som et elsket menneske. Den tredje uken var fantastisk, fordi foredragsholderen Lindani snakket om hvordan man kan høre Guds stemme. Det var helt utrolig hvordan jeg lærte å høre Guds stemme og snakke med Gud. Lindani sa til meg at jeg er som Esther i Bibelen. Disse ordene gjorde at jeg følte meg spesiell og det gjør meg så glad. Denne uken har vi om Guds karakter og natur. Det er også utrolig spennende.  Hver uke drar vi dessuten ut for å være med barn.

Jeg skal til India og Namibia på 3-måneders «outreach» på slutten av kurset. Jeg er så spent! Jeg skal være sammen med det beste teamet og de beste lederne noensinne. Jeg lærer nye ting hver dag og ser hvor stor Gud er. Jeg takker for alt Han har gjort for meg. Jeg er så glad jeg er her. Takk Gud!

Les innlegget →

Møter mellom mennesker

Julie O. Egeland har vært Ucrew i Barcelona skoleåret 2018/2019. NMS støtter nemlig et spennende integreringsarbeid blant nordafrikanske innvandrere i hjertet av Barcelona.

Jeg sitter i en marokkansk stue i Barcelona. På veggene henger bilder med arabisk kalligrafi. Putene i sofaen er store og lilla med blomstermønster, og det står et stativ med en Koran ved siden av sofaen. Bordet er dekket med plastduk. Jasmin har nok stått på kjøkkenet i et par timer, for det lukter godt, og hun forteller at hun har laget couscous. En typisk marokkansk rett, med grønnsaker, kjøtt, rosiner, løk og litt saus.

Hver mandag er det engelskundervisning på Glories-senteret. Jasmin følger sønnen sin dit hver uke, og venter tålmodig mens han lærer. En dag tok jeg meg tid til å sitte ned og prate med henne over en kopp te, og plutselig hadde jeg blitt invitert på besøk og vi utvekslet kontaktinformasjon. Da de gikk, snudde hun seg og sa smilende “Hvilken som helst dag! Send meg en melding”.

Og nå sitter jeg her, rundt bordet, sammen med familien på fire. Jasmin kommer inn med et stort marokkansk fat fullt av mat. “Vil du har en tallerken?” spør mannen hennes meg. “Nei takk”, sier jeg og smiler, “jeg kan spise sånn som dere!” Vi ler sammen, og jeg ser på dem at de syns det er stas at jeg vil gjøre som dem. Så spiser vi fra samme fat – og jeg tenker på hvor heldig jeg er som får komme på besøk, og dele tid og måltidsfellesskap.

Etterpå tar Jasmin fram et album. Vi setter oss i sofaen, og hun viser, peker og forteller. Det er bilder fra bryllupet hennes, og hun forteller om dagen hun fikk være prinsesse for en dag. Ansiktet er hardt, men pent, sminket, og hun hadde på seg fem forskjellige kjoler i løpet av feiringa. Overdådige kjoler i sterke farger. Og hun smiler bredt. Jeg ser likheten mellom den unge jenta jeg ser på bildene og tobarnsmoren som nå sitter foran meg, men hun ser naturlig nok mer sliten ut. Hun poengterer selv at hun har slutta å sminke seg på den måten, og at hun har gått opp i vekt. Og selv om det kan se ut som en negativ forandring, merker jeg at kvinnen som sitter foran meg nå vet mer om livet. Jenta på bildet kan virke naiv, men hun som sitter foran meg slår meg som ei tøff dame som tar utfordringene som kommer hennes vei – og mestrer dem.

I år har jeg vært ettåring i Barcelona og jobbet i Puente, som betyr bro. Puente driver brobyggingsarbeid mellom arabisktalende immigranter og det spanske samfunnet, blant annet ved å tilby spanskundervisning. Jasmin lærte seg spansk på senteret for 8 år siden, og nå tar hun sønnen sin dit slik at han kan lære engelsk. Gjennom arbeidet på sentrene får vi være med å vise nestekjærlighet og investere i relasjoner, for det er gjennom relasjonene at arbeidet vokser fram. Det viktigste er ikke undervisningen som tilbys, men møtene mellom mennesker.

Her kan du lese mer om Ucrew-praktikantordningen i NMS?

 

Les innlegget →

Nyhetsbrev mars 2019

Anafora
Årets første besøk til Egypt ble i februar dette året. Oppdraget denne gang var en intern-evaluering av et av prosjektene NMS har på Anafora; traumebehandling av kvinner. Jeg har aldri vært i tvil om nytten og viktigheten av prosjektet, og det ble til fulle tydelig ved denne gjennomgangen. Sammen med kollega Marit Breen og en representant for en annen egyptisk partner som jobber med kvinners rettigheter, møtte jeg både kursdeltakere, gruppeledere, kursansvarlig og en underviser. Siden biskop Thomas var den som satte i gang disse kursene i 2006 – da underviste han selv – fikk vi også en samtale med han, både om resultater og planer for neste fase.

Trakassering og vold er en del av hverdagen for svært mange kvinner i Egypt, og derfor har biskop Thomas sett det som en viktig oppgave å gjøre kvinner bevisst sin verdi og sine rettigheter. Kursdeltakerne vi møtte var takknemlige og stolte over kirken sin og den innsatsen som gjøres der for rettferdighet og likestilling. I 2018 var det over 100 kvinner mellom 17 og 30 år som deltok på et eller flere av kursene. Behovet er stort, så en håper å kunne utvide tilbudet og kanskje også arrangere tilsvarende for unge menn. Da vil vi virkelig se bærekraftig utvikling.

Middel East Media
I Middle East Media startet NMS opp et nytt prosjekt med NORAD-støtte på slutten av fjoråret; «Living for a better story» (Med håp om en bedre livshistorie). Det var ekstra oppmuntrende både for MEM og NMS at et større forlag i Egypt nylig publiserte en artikkelsamling fra de interaktive nettsidene for kvinner, forgjengeren til dagens prosjekt.. Boka selges i vanlige bokhandler og fokuserer særlig på viktigheten av å dele liv og erfaring. Mange kvinner skriver om hvordan det har gitt dem styrke og mot til å være aktive samfunnsaktører. «Living for a better story» lærer opp 20 kvinner og menn til å lede månedlige samtalegrupper i fem byer om verdier og holdninger, og der emosjonell intelligens er et sentralt tema. Så satser en på å utvide til flere byer og flere ledere på sikt.

Bibelselskapet
NMS har i mange år støttet driften av Bibelselskapet i Egypt sin bokhandel i gamle Kairo. Det fortsetter vi med, men i år har vi også gitt litt ekstra i forbindelse med at de renoverer «Bibelverdenen»; et opplevelsessenter som tar for seg hvordan Bibelen er blitt til. 60 000, de fleste barn, har vært innom «Bibelverden» i de ti årene senteret har eksistert. Resultatet er ny kunnskap, men også glede og stolthet over både Bibelen og troen. På bildet sitter generalsekretær Ramez Atallah til høyre og ser på en av de mange presentasjonene underveis i utstillingen.

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp