Jul i trygghet etter åtte års motgang

Foto: Privat Last ned
Det ble for mye for den muslimske mobben at Ruby og William Parvaiz delte ut bibler og hjalp fattige med jobb, helse og rent vann. Derfor brente de ned familiens hus.
Del Facebook Twitter E-post

Etter åtte år med forfølgelse og motgang kan familien Parvaiz nå endelig puste ut. Jula som står for døra, kan de feire i trygghet i år – men ikke i sitt eget hjemland Pakistan.
Mens norske kristne forbereder en fredelig høytid i et land der troen i verste fall er kontroversiell, lever millioner av kristne verden over i fare for å bli forfulgt. Asia Bibi-saken er kjent verden over. Familien Parvaiz er bare et annet og mindre kjent eksempel. De har nå sluppet unna sine forfølgere. Andre lever fortsatt med daglige trusler og trakassering, eller de fengsles eller drepes på grunn av sin tro.

Mangler statistikk
Kristelig Pressekontor har forsøkt å finne tall på hvor mange kristne som forfølges. Det har vist seg omtrent umulig. Det eneste man kan fastslå er at det er vanskelig i mange land og at millioner lider på ulike måter.
Familien Parvaiz kan gi ansikt til de mange som forfølges for sin tro, enten de er kristne, muslimer eller har en annen religion. Toleransen for andres tro er lav i mange land, og millioner rammes av at menneskerettighetene ikke følges.

 – Kan man gjøre et anslag over hvor mange det er?
 – Ingen har god statistikk om forfølgelse av kristne, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen. Han vil heller ikke begi seg inn på å si hvor det er verst.

– Hvordan måler man verst? spør Brown som mener de metodiske utfordringene er store. Han viser til forskningssenteret Pew Research Centre som årlig lager en rapport om religiøs forfølgelse. Brown mener det er problematisk å gi «poeng» til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen. Blant annet må man skille mellom myndighetsrestriksjoner og fiendtlighet fra befolkningen.

Han mener alle organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, står overfor slike utfordringer og at det er viktig å reflektere rundt tall og lister som presenteres.

Både frivillige organisasjoner og statlige institusjoner overvåker trosfrihetsfeltet, men få eller ingen aktører våger å oppgi tall.
– Man kan bare anta hvor mange som forfølges. Jeg har sett et tall som 200 millioner forfulgte kristne bli brukt, men det er høyst usikkert, understreker Brown.

I et land som Kina blir kristne stadig arrestert og forhørt. Noen sitter i en celle over natta eller noen dager. Det fungerer som en advarsel. Nord-Korea figurerer høyt på alle lister over land med kristen-forfølgelse. Både der og i Kinas Laogai-leirer sperres «fiender av folket» inne, men ingen vet hvor mange. Det er også mye forfølgelse og diskriminering i Midtøsten og Nord-Afrika. Brown understreker at dette ikke bare gjelder kristne. Bildet er komplisert.

«Smilende fjes»
I denne sammensatte veven hører familien Parvaiz hjemme. For få uker siden, kom de til sitt nye hjemsted, Recife på Brasils nordøstkyst. Her kan de endelig senke skuldrene og for alvor gjenoppbygge livet sitt.

Det kristne ekteparet Ruby og William Parvaiz er begge 43 år gamle. De har datteren Sanaina (17) og sønnene Saim (19) og Salmoon (15). Familien levde åpent med sin tro i hjemlandet der foreldrene drev organisasjonen Smilende fjes. William og Ruby har helseutdannelse. Den har de brukt til å hjelpe fattige i den kristne minoriteten i Pakistan.

De startet Smilende fjes i 2010 for å gi gratis helsehjelp og å spre bibler til muslimer og kristne.
– Vi opprettet ti leirer i fattige slumområder i Lahore, Faisalabad, Islamabad og i noen landsbyer i Punjab-provinsen. Vi startet bibelskoler og delte ut CDer med bibelundervisning så folk som ikke kan lese, kan forstå hva som står i Bibelen, forteller William.

De startet også søndagsskoler for barn og sentre der unge kvinner kunne lære å sy. Det siste ga mulighet til å jobbe hjemme. Etter fullført kurs fikk kvinnene en symaskin så de kunne tjene penger og skape seg en fremtid.
– Vi ga også skoleuniformer til kristne skoler, og vi besøkte klinikker og sykehus for å gi gratis medisiner til fattige, sier William.

Truet på livet
Våren 2012 begynte de første truslene å komme.
– Jeg fikk beskjed om å slutte med aktivitetene våre og la være å dele ut bibler. Noen hacket seg inn på mobiltelefonen min og sendte truende meldinger til organisasjonens Facebook-side. De truet med å drepe både meg og familien. I 2013 var det flere terrorangrep på kristne kirker og skoler i Peshawar. Det gjorde oss svært redde, men vi fortsatte likevel arbeidet vårt, forteller William.

I desember det året ble truslene mer intense, og to av leirene ble angrepet.
– En stor mobb banket opp medarbeiderne våre med kjepper og stokker. Alle våre folk måtte behandles på sykehus, forklarer William.

I januar 2014 gikk Ruby og William til det lokale markedet i Faisalabad.
– Plutselig kom fire-fem menn ut av en bil. De sa at hvis vi ikke sluttet med arbeidet vårt, ville de drepe oss. En hadde en pistol som han slo min kone i hodet med. De forsøkte å dra henne inn i bilen, men hun kjempet imot. Meg slo de med en kjepp, forteller William Parvaiz. Ekteparet måtte sy flere sting på sykehuset.

Huset brent ned
Men det skulle bli verre. 4. februar 2014 hørte familien stemmer utenfor hjemmet sitt rundt midnatt. Noen utenfor ropte på dem og truet med å drepe dem.
– Da vi ikke kom ut, kastet de en bombe mot huset. Den eksploderte, og det begynte å brenne. Vi kom oss ut bakdøra og rømte til noen venner i en annen landsby. Alt vi fikk med oss, var pass og identitetskort. Ellers ble alt vi eide, ødelagt i brannen, sier William.

Etter dette flyktet familien til Lahore hvor slektninger hjalp dem med et sted å bo og med mat for en stund. I frykt for sine liv flyktet de så til Thailand hvor de fikk flyktningstatus, men ble sittende fast fordi myndighetene i liten grad bistår flyktninger.

Norsk hjelp
Familien fant et gudstjenestefelleskap i den norske sjømannskirka i Pattaya hvor de blant annet bidro i barnearbeidet. Gjennom Sjømannskirken fikk de også kontakt med nordmenn som så familiens behov og sørget for å hjelpe dem med grunnleggende livsopphold.

Grunnet nye lover og fordi familien ikke hadde gyldig visum, sto de i fare for å bli fengslet og bøtelagt hvis de ikke forlot landet.

Stefanusalliansen ble trukket inn og har bidratt med råd og kontakter så familien kunne dra til et annet land. Brasil ble blinket ut, og det ble opprettet kontakt med juristorganisasjonen Anajure som så fant en kristen menighet som kunne ta imot familien mot løfter fra Norge om økonomisk dekning av bosteds- og integreringskostnader i inntil to år.

Uvanlig løsning
Det er ingen typisk historie at en kristen familie flykter til Brasil, men valget av land har sin forklaring.
– Jeg foreslo Brasil, og familien svarte med å si: «Ja, Brasil høres bra ut. Bare få oss ut herfra», forteller generalsekretær Brown. – Denne løsningen ble lansert for et par år siden, men det har tatt tid å få ordnet alt. Det er bare noen uker siden alt falt på plass og utreisen fra Thailand via Tyrkia kom i orden. Helt til det siste var det usikkert om alle papirer ville bli godkjent.

Brown sier at de fleste som hjelpes på denne måten, kommer til et vestlig land.
– Men hvorfor skal vi alltid jobbe kun med disse landene? spør han og påpeker at land i den muslimske verden oppfatter Vesten som fiender, som korsfarere og imperialister.
– Så hvorfor ikke engasjere andre land, som Sør-Afrika eller Brasil? Hvis Brasil for eksempel snakker med Iran, har de en helt annen stemme enn hvis vi fra Europa gjør det. Vår samarbeidsorganisasjon i Brasil, Anajure, er med i det kristne juristnettverket Advocates International, og Nord-Koreas ambassadør i Brasil inviterte dem nylig til en konferanse. Brasil er også et land som har gått fra å være et diktatur til å bli et demokrati, og folk der kan nå fram til udemokratiske regimer på en helt annen måte enn vi kan, tror Brown.

Han mener også den kulturelle avstanden fra Pakistan til Brasil er mye kortere enn fra Pakistan til Europa.
– Det er også slik at jo lenger fra hjemlandet man kommer, jo større sjanse er det for at flyktninger faller fra troen. Det er et dilemma at mange ikke knekker koden i møte med den vestlige velstanden. De klarer ikke overgangen og finner ikke noe kristent fellesskap de kan fungere i, sier Brown som også i framtida vil jobbe bredere både geografisk og kulturelt bredere når troende på flukt trenger en trygg havn. KPK

Foto over: GOD JUL – For første gang på flere år kan familien Parvaiz feire høytiden med lave skuldre. Bildet er tatt etter at de ankom Brasil i høst. Foto: Privat.

Foto: Privat
Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp