Anafora løfter mennesker opp

Foto: Foto: NMS info Last ned
– Bønn, svarer egyptiske Teodora når vi spør henne hva som virkelig er viktig her i verden. Og derfor starter hun hver dag med bønn klokken fire om morgenen.
Del Facebook Twitter E-post

Søster Teodora bor på Anafora i Egypt. Foto: Marit Rødland

Teodora er nonne på det kristne opplærings- og modningssenteret Anafora (Løfte opp).  Anafora ligger i ørkenen utenfor Kairo, og det ble til ut fra en tanke som biskop Thomas hadde på 1990-tallet. Han ønsket å myndiggjøre ungdom, spesielt jenter, men også gutter. Senteret åpnet i 1999, og har siden utvidet.

– Anafora løfter opp jentene og gir dem både kunnskap og selvtillitt, sier Teodora. Hun har opplevd at senteret hjalp henne med å finne seg selv, få mer tro på seg selv, bli løftet opp.

Personlig kall

Da Teodora var ganske ung fikk hun et kall: hun skulle bli nonne. Etter videregående ønsket hun et år på Anafora, hun hadde hørt så mye fint om senteret. Og hun fikk gå der, men da hun i en alder av 17 år kom hjem og fortalte familien at hun hadde kall til å være nonne på Anafora, nektet foreldrene. De mente hun var for ung til å bestemme seg for dette, og minnet henne om at hun – hvis hun ble nonne – ikke kom til å få en egen familie med mann og barn noen gang. Kunne hun vite sikkert at det var dette hun ville?

Teodora vant fram til slutt. Familien skjønte at dette var et kall hun ikke klarte å komme utenom. Nå har den unge nonnen (28) tatt både college- og universitetsutdanning, hun bor og arbeider på Anafora, og synes livet er mer meningsfullt enn noen gang. Hun kan rett og slett ikke tenke seg noe annet liv, sier hun.

Kristen bakgrunn

Teodora har i disse dager vært på reise i Norge for å møte de som støtter arbeidet på Anafora økonomisk og i bønn.

– Jeg vokste selv opp i en kristen familie, og da jeg var ferdig med videregående skole hadde jeg lyst til å gjøre noe annet. Jeg hadde hørt om et program for jenter på Anafora, og jeg fikk plass der. Da året var over kjente jeg som før fortalt et kall til å bo og arbeide der, ja, til å bli nonne, forteller søster Teodora.

– Men familien min nektet altså. Likevel ga de meg heldigvis lov til å lyde kallet mitt til slutt, og jeg ble nonne, smiler hun.

Øynene glitrer når hun snakker om senteret i ørkenen og hva det får bety for unge jenter og gutter.

Sommerskole

– Jentene er der hele året, men vi har også for noen år siden åpnet for at helt unge gutter fra 9-13 år kan få delta gjennom et sommerprogram. Vi startet med 50 gutter, men måtte snart utvide. Nå har vi 200 gutter her hver sommer. De kommer fra svært fattige, kristne familier, og har i sin hverdag hardt kroppsarbeid for å bidra til å skaffe familien nok penger til å leve for. Dette arbeidet er ofte for tungt for dem, slik at så unge kropper kan bli ødelagt av det harde arbeidet, forteller Teodora videre.

– Guttenes familie får kompensert for at de taper inntekten som guttene egentlig bidrar med, og slik er det greit for familiene at gutten deres ikke er hjemme og tjener penger. Hos oss på Anafora har vi et tett program for dem hele sommeren. Vi lærer dem å lese, skrive og enkel regning. Så lærer vi dem et håndverk som å strikke, veve tepper, male osv. Til og med sangundervisning har vi, og flere av dem blir altergutter i kirken etterpå.  Med alt dette i sekken stiller de litt sterkere på arbeidsmarkedet når de drar hjem igjen, eller de kan lage noe selv og selge. I tillegg får de lære mer om kirken vår, om seg selv, hvordan takle vansker de har, hvordan bli tryggere på seg selv.

Jeg fant meg selv

Teodora husker spesielt én av disse guttene, «Dan». Han kom fra en spesielt fattig familie og var ikke i spesielt god form da han kom til Anafora. Han var også analfabet og hadde ingen tro på seg selv.

– Vi laget et eget opplegg for Dan, han fikk bo hos oss en god stund. Han fikk lære seg å lese og skrive arabisk og engelsk. Og når han hadde knekket lesekoden fikk han en bibel på arabisk fra Bibelselskapet her i Egypt i gave. Jeg glemmer ikke hvor stolt han var da han satt der med Bibelen i hendene!

På Anafora er det også noen som underviser i selvfølelse og egenverdi. Dan fikk vite at han betyr noe, at han er verdifull, både for Gud og for mennesker. Etter alt det Dan lærte på sommerskolen dette året kunne han begynne på vanlig skole igjen. Men etter en tid var han på døren igjen:

– Jeg vet jeg er blitt 14 år nå og sikkert for gammel til å få være her mer. Men jeg vil så gjerne. Kan jeg få være her litt til?

– Hvorfor vil du så gjerne, da? spurte vi.

– Jo, fordi på Anafora fant jeg meg selv som menneske, og jeg lærte å kjenne Gud her! svarte Dan.

Dan fikk fortsette på Anafora en tid til, og da som leder for de yngre guttene.

Mange gjester

Senteret har mange gjester som kommer fra både Egypt og andre land. Og med alle elevene de har der, blir det store utgifter til mat og kompensasjonspenger til sommerkurs-guttene sine familier.

– Men vi prøver å klare det, slik at vi kan gi disse fattige guttene sjansen til en bedre framtid! Du skjønner sikkert at å arbeide ved Anafora er travelt, men så meningsfullt at jeg ikke vet hva som kan måle seg med det, avslutter søster Teodora.

NMS har i flere år støttet kvinneprogrammet på Anafora, og siden 2016 får også gutteleiren økonomisk støtte fra NMS.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp