Korleis kan kristne tenka om det som no skjer i Gaza? Dr Terence Ascott, grunnleggaren av Sat-7 og tidlegare styreleiar i Middle East Media, har budd i Midtausten i fleire tiår og kjenner tilhøva godt. Her deler han tankane sine om dette vanskelege emnet med oss:

Hamas sine grusomme drap og bortføringar av hundrevis av israelarar den 7. oktober kan ikkje på nokon måte forsvarast. Men kvifor det hende, det er forståeleg og føreseieleg om me tenkjer på dei siste femti åra med konflikt, og okkupasjonen og konfiskeringa av palestinsk land, heimar og forretningar, noko som er blitt ignorert så lenge.

Sameleis kan me forstå at israelarane reagerer med sinne på dei skrekkelege hendingane den 7. oktober. Likevel kan ikkje Israel sitt svar forsvarast. Israelske luftangrep har drepe og såra tusenvis av born, i tillegg til alle andre sivile, inkludert kvinner. Om ikkje forsyningar av vatn, mat, medisin, elektrisitet og drivstoff blir brakt inn raskt, og om det ikkje blir ein slutt på bombinga, vil mange, mange fleire sivile døy – menn, kvinner og born.

Dagens situasjon er ei kollektiv avstraffing av 2,3 millionar palestinarar. Mange av dei var allereie flyktningar og budde i leirar i Gaza. La oss vera tydelege: Dette er, som mange av verdas leiarar har sagt, eit krigsbrot.

Og kor er det håp om ein slutt på denne valden, når begge sider vil ha hevn – og vil ha eit hovud for eit auge, ein arm for ein finger? Held denne spiralen fram, vil det berre bli meir død, smerte og tap … og endå meir sinne, som i sin tur fører til fleire terrorhandlingar og nye terrororganisasjonar.

Det kan ikkje bli fred for Israel eller for deira okkuperte palestinske område før det er ein rettferdig og gjennomgripande avtale om å etablera ein uavhengig palestinsk stat.

Jesus var fødd i det okkuperte Palestina!

Det kan vera ei betimeleg påminning for oss å reflektera over det faktum at Jesus var fødd i det okkuperte Palestina, i Betlehem på den okkuperte Vestbreidda – der Jødar levde under romersk okkupasjon og ofte opplevde urettferd og brutal kollektiv avstraffing. Det var den romeske okkupasjonsmakta som til slutt skulle piska, slå og krossfesta Jesus.

Dei fleste av oss gløymer dette når me les det Jesus lærte oss:

–        Elsk din neste som deg sjølv (Mt 19:19 og 22:39; Mark 12,31 og Lk 10,27)

–        Elsk fiendane dykkar og be for dei som forfølgjer dykk (Matt 5,44)

Verkeleg? Korleis kunne Jesus seia noko slikt når landet hans var under militær okkupasjon og undertrykt av framande? Elska romarane? Elska romerske soldatar? Gjera godt mot dei? Gå ei ekstra mil for å hjelpa dei? Gi dei skjorta også, om dei ber om å få kappa di?

I ein slik kontekst, kan det Jesus seier, berre omtalast av jødiske nasjonalistar som forræderi! Kan me sjå kor radikal Jesu lære var, og kor relevant den er i dag? Og det er messianske og palestinske kristne i dag som prøver å leva ut Jesu lære i denne urolege delen av verda.

Kva gjer me med sinnet vårt?

Sjølvsagt er folk sinte, og med god grunn, på grunn av det som skjer i det såkalla Heilage Landet. Jesus var også sint på korrupsjon og urettferd – til den grad at han med vald velta borda til pengevekslarane i tempelet.

Men sinnet vårt mot urettferda må ikkje føra oss inn i synd, inn i hat og ønske om hemn. Til og med den 85 år gamle kvinna som nyleg blei frigitt av Hamas sa til pressa etterpå at «hat er ikkje svaret». Me er kalla til å hata synda men elska syndaren!

Dei seier at det første offeret i krig, er sanninga. Me treng å innsjå at begge sider i den pågåande konflikten kjempar for hjarte og tanke internasjonalt. Sjølvagt har den israelske staten og den jødiske lobbyen i Nord-Amerika enorme ressursar og brukar dei til å kjøpa alle mulig PR i media, medan palestinarane i Gaza ikkje ein gong har skikkeleg internett-tilgang, og ingen internasjonale nyhetsbyrå har fått tilgang til enklaven.

På grunn av dette må me vera svært forsiktige. Til dømes, kvifor seier alle at bombinga av ein overfylt landsbykafe i Ukraina er eit krigsbrot, medan bombing av sjukehus, skular og kyrkjer i Gaza blir unnskyldt med at «Israel forsvarar seg sjølv»? Før kvart folkemord i historia har alltid offera blitt dehumaniserte. I Nazi-Tyskland før krigen var det jødane som var slike offer. I dag er det palestinarane, og den kollektive avstraffinga me ser i Gaza blir fort ei form for folkemord.

Sinne, skuffelse og ønske om hemn (særleg i ærekulturane i Midtausten) er normale svar på den smerten og lidinga me ser på begge sider av denne konflikten. Men som truande og som etterfølgarar av vår Herre Jesus Kristus, er me kalla til å reagera annleis.

Galatarane 5,22 fortel oss at «Andens frukt i våre liv er kjærleik, glede, fred, tolmod, mildskap, godleik, truskap, audmjukskap og sjølvdisiplin. Slike ting er ikkje lova imot!»

Dette er vår modell for korleis me skal leva i slike tider.

Korleis kan me be for denne situasjonen?

1.     La oss be om at Gud vil vera nær og openberra seg for dei som sørgjer, er såra og vansira, og som sørger over å ha mista sine kjære.

2.     At Jesu radikale lære om kjærleik og tilgjeving vil bli godt mottatt av alle; og at truande med arabisk og jødisk bakgrunn må ha visdom, mot og høve til å tala inn i situasjonen.

3.     At folk overalt som står opp for sanning og rettferd, må bli høyrde, og ikkje bli sensurerte.

4.     At den globale agendaen ikkje berre vil fokusera på å få ein slutt på valden og dei umiddelbare humanitære behova, men sjå dette som eit vekkarrop for å gå til rota av den pågåande valden, og prøva å finna ei rettferdig og langsiktig løysing på Israel-Palestina-konflikten.

Calling forth the light eller Kalle frem lyset var temaet på SAT-7 sin årlige konferanse for partnere. I år ble konferansen holdt i Tyrkia, noen titallsmil fra der jordskjelvet som rammet i februar i år.

Jordskjelvet og den økonomiske inflasjonen er blitt et viktig tema i forbindelse med den pågående valgkampen i Tyrkia. Etter 20 år ved makten er Recep Tayyip Erdogan blitt utfordret til en ny valgomgang av opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu.

– Veien til tyrkeres hjerter er gjennom fakta og dokumentarer, sier Melih Ekener SAT-7 sin Direktør for SAT-7 Türk.

Derfor var SAT-7 Türk raskt på plass etter jordskjelvet for å dokumentere hvordan hendelsen hadde påvirket kirkene og menighetene i området. Samtidig var redaksjonen emosjonelt involvert, da de alle hadde familiemedlemmer som ble rammet av skjelvet. Synet som møtte dem, var sørgelig. Alle kirkene hadde fått skader som gjorde det vanskelig å møtes som menighet.

Under kan du se hvordan kirker i området hjalp til etter jordskjelvet. Blogginnlegget fortsetter under videoene.

SAT-7 TÜRK: Hvordan SAT-7 hjalp jordskjelvofrene i Tyrkia from NMS on Vimeo.

Likevel var den virkelige kirken i live. I stedet for å møtes og sørge i hver sine kirker, så gikk de ut i gatene som et forent Guds folk. Kirkene ble gjort om til lager for mat og klær og kristne spilte en aktiv samfunnsrolle ved å stå sammen med sine muslimske landsmenn for å nå ut med hjelp og støtte. Vitnesbyrd fra muslimer som hadde endret sitt syn på kristne, gjorde inntrykk på partnerne som var til stede på konferansen. De kristne viste gjennom handling sin kjærlighet for sine neste og ble møtt med takknemlighet for sin tilstedeværelse.

La oss fortsett å be om fortsatt enhet mellom kristne, gode relasjoner mellom kristne og muslimer og at valget gir en ledelse som kan bidra til å gjenoppbygge områdene og lede Tyrkia gjennom en økonomisk vanskelig periode.

I muslimske land blir alle dei ulike versjonane av Bibelen ofte brukt som eit argument for at dei kristne har forandra det opphavlege evangeliet som Jesus kom med. Heldigvis gjer Bibelselskapet i Egypt ein god jobb for å visa at Bibelen som me har i dag, den er faktisk til å stola på, sjølv om den er omsett til ulike språk. Dei har no laga ein flyttbar versjon av den populære "Bibelverda" i Kairo, slik at endå fleire born kan læra om dei gamle håndskriftene som Bibelen blei skriven på.

Det blir fortalt at ein gong dei spurde ei gammal dame på landsbygda om ho ikkje ville stemma for å innføra nynorsk liturgi i gudstenesta, så skal ho ha svart at nei, det er nok «best å ha høyra evangeliet på Herrens eige språk», slik ho var vand med, altså det gamle riksmålet. Me kan humra litt av dette, men bibelspråket er alvorlege saker for mange, og Norge er ikkje det einaste landet der det blir diskusjon når det gjeld korleis Bibelen skal omsetjast.

Her kan du lytta til ein radioversjon av dette innlegget.

I muslimske land blir alle dei ulike versjonane av Bibelen ofte brukt som eit argument for at dei kristne har forandra det opphavlege evangeliet som Jesus kom med. Heldigvis gjer Bibelselskapet i Egypt ein god jobb for å visa at Bibelen som me har i dag, den er faktisk til å stola på, sjølv om den er omsett til ulike språk. På arabisk er det ei standard omsetting av Bibelen som blir brukt nesten overalt i dei fleste kyrkjene, den såkalla «Van Dyck-omsetjinga» frå 1865, laga av ein amerikansk misjonær i Libanon. Problemet med den omsetjinga, er at ho er vanskeleg å forstå for folk flest. Ho er skriven på eit klassisk arabisk som er veldig forskjellig frå dagligspråket til dei fleste som snakkar arabisk i dag. Derfor skulle det jo vera logisk å laga ei ny, moderne omsetjing som folk kan forstå, ikkje sant? Men så lett er det ikkje.

I kyrkjene er det ofte stor motstand mot å innføra nye arabiske omsetjingar av Bibelen. Og det heng saman med den arabiske kulturen. For Koranen, muslimane si heilage bok, den finst jo berre i ein versjon. Koranen kan i prinsippet ikkje omsetjast, berre tolkast. Og då er mange kristne redde for at folk skal tru Bibelen er mindre truverdig enn Koranen dersom dei har mange ulike versjonar.

Men me veit jo at det ikkje er slik. Guds ord skal nå ut til alle språk og tungemål. Det viste Gud på pinsedagen, då apostlane forkynte evangeliet på nye tunger. «Då vart dei alle fylte av Den heilage ande og tok til å tala på andre språk etter som Anden gav dei å forkynna,» står det i Apg 2,4. Gud vil at hans ord skal bli forstått av alle menneske, men me treng ikkje læra oss hebraisk eller gresk av den grunn. Men alle dei nye omsetjingane, anten det er til arabisk eller til norsk, dei er jo omsett frå dei tidlegaste manuskripta som finst. Det veit dei godt, dei som jobbar i det egyptiske Bibelselskapet, og. Då me var på besøk i hovudkontoret deira like før påske, fekk me sjå korleis dei jobbar for å læra egyptiske barn at dei kan stola på at den Bibelen som dei har i dag, den er ikkje forandra. Den er verkeleg til å stola på. Der har Bibelselskapet sett av ein heil etasje til noko dei kallar for Bibel-verda. Der kjem det tusenvis av born kvart år på besøk for å gå på oppdagingsferd i Bibelen. Ein av aktivitetane der, går ut på å leita etter gamle manuskript. Dei har laga eit rom som skal forestilla holer i fjellet, og der får ungane finna kopiar av gamle papyrushåndskrifter av Bibelen. Slik får dei læra at alle nye omsetjingar av Bibelen, dei byggjer på desse eldgamle håndskriftene.

Her kan du sjå ein film om 11 år gamle Marina sitt besøk i Bibelverda.

Denne våren har dei også tatt Bibelverda med ut på landsbygda, for å la endå fleire born oppleva kor mykje Bibelen er til å stola på. Meir enn atten tusen born fekk leika seg gjennom spennande eventyr i Bibelverda, i fem store, oppblåsbare telt. Det er litt av ein jobb som skal gjerast for å setta dei opp – heile dagen tar det, og alle dei lokalt tilsette i Bibelselskapet er med på jobben. Men det er verdt strevet, når dei ser kor glade borna blir, og veit kor mykje det betyr, det dei lærer.

Her er ein film (med engelsk tale) om den flyttbare Bibelverda :

Samtidig jobbar Bibelselskapet med å gjera Guds ord meir tilgjengeleg. Når den klassiske arabisken er vanskeleg å forstå, då må det omsetjast til moderne arabiske dialektar. Lenge har det vore vanskeleg å få gehør for dette, men no er det fleire kristne organisasjonar som driv eit slikt viktig omsetjingsarbeid over heile den arabiske verda. For det viktigaste er at me har Guds ord tilgjengeleg på hjartespråket – anten det er nynorsk, bokmål eller arabisk!

Her er nokre pakistanske jenter frå Peshawar som er så heldige at dei får gå på eit kurs som gir dei grunnleggande helseopplæring. Når dei har fullført dette kurset, kan dei søka jobb på eit lokalt sjukehus. På den måten kan dei hjelpa til med litt inntekt til familiane sine.

I Pakistan er dei kristne ein fattig minoritet på berre litt over ein prosent. Dei blir ofte diskriminerte, og har ikkje så lett for å få seg jobb. Derfor prøver kyrkja å hjelpa dei til å få seg utdanning, slik at dei lettare skal komma inn på arbeidsmarknaden. Dei siste åra har NMS støtta Peshawar bispedøme med å gi opplæringsprosjekt som dette, eller innan andre fagfelt. Prosjektet går over eitt år frå mars i år, og omfattar 30 fattige jenter. Ti av dei får eit halvårig kurs i ultralyd, og 20 får årskurs innan apotekteknikk eller tannlegeteknikk, bruk av EKG og anna.

Opptak av nye studentar

Peshawar bispedøme ligg nord-vest i Pakistan. Bispedømet har djupe historiske røter til norsk og dansk misjon, og NMS har vore involvert i landet sidan midt på 1980-talet. I dag har NMS ingen misjonærar i Pakistan, men me samarbeider med Church of Pakistan og den kristne menneskerettsorganisasjonen CLAAS. Church of Pakistan blei etablert i 1970 som eit økumenisk samarbeid mellom fleire protestantiske kyrkjesamfunn.

Eg hadde håpa å få ein tur til Peshawar i år, i lag med eit par andre tilsette i NMS, men slik gjekk det ikkje. Det har vore vanskeleg å få visum til landet, og det er utfordrande å planlegga besøk til dei prosjekta NMS støttar. Heldigvis har me god kontakt med tilsette i kyrkja. Dei er flinke til å følgja opp prosjekta og senda oppdateringar frå arbeidet.