Kampen mot barneekteskap og kjønnslemlestelse i Mali fortsetter

Helt siden 2009 har kampen mot kjønnslemlestelse av jenter vært en hovedsak for det diakonale arbeidet i Mali. Arbeidet ledes av Gabdo Cisse. Siden starten har 48 landsbyer i sentral-Mali erklært seg som omskjæringsfri sone. De siste to årene har fem nye landsbyer sluttet med omskjæring av jenter, og seks landsbyer har erklært at de ikke lenger vil godta barneekteskap.

Gabdo Cisse er er leder for landsbyutviklingsprosjektet NMS støtter i Mali. Til tross for både vanskelige og farlige arbeidsforhold er hun begeistret for jobben sin.
Foto: Stina M. Aa. Neergård 

Tålmodighetsarbeid
Holdningsendrende arbeid krever sin tid. Det går minst to –tre år fra prosjektet etablerer kontakt med en landsby til de som bor der er klare til å skrive under på at de ønsker å slutte med kjønnslemlestelse eller barneekteskap, kan Gabdo fortelle. I noen landsbyer har det tatt så mye som ti år.

Fra hus til hus
Prosjektet retter seg mot fem kommuner i et av Malis aller mest konfliktfylte områder: Fatoma, Konary, Sio, Mopti og Sokora. I Fatoma og Konary er det ikke lenger mulig å arrangere åpne folkemøter for å informere om og debattere jenters rettigheter. Å samle folk på den måten er blitt for farlig. I stedet går de fra hus til hus og snakker med folk.

– Vi er litt forsiktige med hvor vi går, slik at vi ikke havner hos noen som er med i en av de mange væpnede grupperingene, sier Gabdo.

Arbeidet fortsetter til tross for uroen som preger landet. Men noen landsbyer går det ikke lenger an å dra til i det hele tatt. Og før hvert besøk i landsbyene de samarbeider med rådfører de seg med hæren og myndighetene.

Også skoleklasser får besøk av prosjektarbeiderne. Her er det en 6. klasse som får undervisning om kjønnslemlestelse. Foto: PDRM, Mali

Evaluering
Nylig ble tretten landsbyer prosjektet tidligere har jobbet med undersøkt av familiedepartementet. Hadde avtalen de inngikk om å slutte med kjønnslemlestelse gitt varig endring? Det viste seg at alle de tretten landsbyene fremdeles stod fast på det de hadde lovet. Nå vil de snart få et sertifiseringsdiplom fra myndighetene som gratulasjon.

Barneekteskap er tvangsekteskap
Det er først de siste årene at diakoniprosjektet i Mali har blitt utvidet til også å omfatte kamp mot barneekteskap. Gabdo kan fortelle at fenomenet er et stort problem i Mali, og at det er jenter som rammes:

– Blant jenter som ikke går på skole er det vanlig å bli giftet bort i 12-14 års alderen, konstaterer Gabdo.

Urolighetene og de mange voldshandlingene i regionen fører i mange tilfeller til at skoleveien blir farlig. Det fører til at flere jenter slutter på skolen, noe som i neste omgang øker risikoen for barneekteskap.

For jenter som får skolegang er gjennomsnittsalderen for giftermål litt høyere, opp mot 15-16 år, men internasjonalt regnes dette fremdeles som barneekteskap. I malisk lovgiving derimot er det lovlig å gifte seg når man er 16 år, og med foreldrenes tillatelse kan det skje enda tidligere.

– Mali følger dessverre ikke internasjonale konvensjoner, sukker Gabdo. – Men jeg vil si at alle ekteskap som inngås før man er fylt atten bør regnes som tvangsekteskap. For jentene som utsettes for dette har ikke noe valg.

Fører til selvmord
Gabdo forklarer at barneekteskap fører til mange helseproblemer, både fysisk og psykisk. Kroppen til unge tenåringsjenter er ikke klar for graviditet og fødsel, og mange får derfor kroppslige skader. Det er også mange jenter som strever med å finne seg til rette hos svigerfamilien sin.

Noen ender med å rømme og blir borte. Andre ganger kan konsekvensene bli enda mer fatale. Gabdo vet om to jenter som har tatt livet sitt på grunn av tvangsekteskap.

– De fleste kvinner er mot barneekteskap, men tier om konsekvensene dette har, sier Gabdo trist. – Mennene på sin side er oftere pådrivere for slike ekteskap, fordi de er opptatt av ære og er redde for at jentene skal bli gravide utenfor ekteskap. Fattigdom gjør dessuten at det framstår som en god løsning å gifte bort jentene: Det blir en mindre munn å mette hjemme, og familien får medgift som gave av den kommende ektemannen til jenta.

Fridde til trettenåring
Nylig opplevde Gabdo at en godt voksen mann i nabolaget kom på døra for å spørre om han kunne få gifte seg med hennes tretten år gamle datter.  «Du vet tydeligvis ikke hva jeg jobber med», var det kontante svaret han fikk.

– Da han fikk høre om arbeidet vårt mente han at dette burde jeg slutte med, smiler Gando oppgitt. – Men jeg er virkelig glad for at vi fremdeles klarer å fortsette med prosjektet til tross for alle utfordringene i Mali!

9 år og gift
Ragnhild Mestad er spesialrådgiver i NMS og har ansvaret for å følge opp landsbyutviklingsprosjektet i Mali. Hun bekrefter at situasjonen for jenter i Mali har forverret seg kraftig de siste årene.

– Familiene har ikke mat nok til alle barna, da er veien kort til å gifte bort jentene. I land som har vært gjennom krig og islamistisk radikalisering ser vi at ekteskapslovene i større grad tillater religiøse ekteskap, der de som gifter seg ikke trenger å være til stede, og der jenter helt ned i 9-årsalderen giftes bort. Mange av disse barnebrudene skades for livet, forteller Ragnhild alvorlig.

– De skades av voldtekter, svangerskap og fødsler, for kroppene deres er jo ikke utvokst. Og om fødselen skulle gå bra, så er ikke alltid de unge mødrene istand til å ta vare på barna sine.

Motbakke og håp
Ragnhild innrømmer at arbeidet i Mali er tungt og at det til tider føles som å jobbe i motbakke. Utfordringene med manglende sikkerhet for de ansatte i prosjektene har ført til at arbeidet har måttet stanse arbeidet i enkelte landsbyer. Det er for eksempel stor fare for at prosjektansatte og lokale ledere som samarbeider med de prosjektansatte kidnappes og myrdes.  – Men det at vi fortsetter arbeidet er med på å gi håp til befolkningen, og jeg tror at det også bidrar til at flere gjør motstand mot de destruktive kreftene i samfunnet, forteller Ragnhild. – Derfor er det viktig å fortsette arbeidet alle steder hvor det er mulig.

Nytt prosjekt
Prosjektarbeidet slik det er nå vil fortsette ut 2026. Da starter en ny prosjektperiode med nytt arbeid. – Vi jobber for at arbeidet i Mali skal fortsette, sier Ragnhild.