Trettenåring prekte på gudstjeneste
I midten av september var barn og ungdommer fra kristne fulanifamilier i Mali på leir. Mange måtte reise langt for være med. Leiren hjelper ungdommene til å bli trygge i troen, og til å leve som kristne. I tillegg viser det seg at de som er med blir flinkere på skolen.
Farlig reise
Tenåringene fra byen D i nord-øst-Mali har reist den lengste veien for å være med på sommerleir i Bamako. To hele dager med buss. Hele den første dagsreisen går med til de første tjue milene av den åtti mil lange reisen til hovedstaden. Asfalten er ødelagt og bussen kjører like mye i grøftene som på veien. Men det som tar aller lengst tid er alle kontrollpostene. Konfliktnivået i dette området av Mali er høyt, og den maliske hæren kriger med islamister og etniske grupperinger, som også slåss mot hverandre. Derfor har myndighetene mange kontroller langs veiene for å sjekke at alle har gyldige papirer. Foreldrene og menighetene som sender ungdommene på leir ber til Gud om at bussen skal komme trygt fram og at de ikke kommer ut for landeveisrøvere eller angrep fra militsgrupper.
Vokser i troen
I Bamako venter årets store høydepunkt. For andre år på rad er barn og ungdommer i alderen 12-16 år på ti dagers «feriekoloni». Der får de møte andre barn og ungdommer fra kristne fulani-familier. Det er sang og lek og fellesskap og ikke minst undervisning. I år er det tjueen barn på leiren og fem av dem kommer fra D, som ligger midt i et av Malis mest urolige områder, og som ellers er avsondret fra det meste.
Seksten år gamle Ba forteller at sommerleiren betyr mye for ham.
– Jeg får hjelp til å vokse i troen på Jesus og til å stole på Gud, sier han.
– I år har vi blant annet lært om det fjerde budet; å elske og ære sine foreldre, vi har lært om hvor viktig det er å velge gode venner og vi har hatt kurs i førstehjelp.
Rakel er femten år. Hun synes at det beste med sommerleiren er å synge.
– Og så likte jeg undervisningen vi fikk om hvordan vi skal jobbe godt på skolen, sier hun.
Flere står på eksamen
Det siste er både viktig og relevant, for i Mali er det slett ingen selvfølge at man står på eksamen. Fire av de fem tenåringene som er kommet fra D. skal ta eksamen på grunnskolen til våren. Sommerleiren kan hjelpe dem med å klare det. Påfallende mange av de som var på leiren i fjor, og som hadde eksamen dette året fikk nemlig bestått.
Lederne på sommerleiren forteller at de legger stor vekt på å oppmuntre barna til å gjøre sitt beste på skolen. De lærer dem om studieteknikk, og alt som skjer på leiren foregår på både fulani og fransk. Slik blir tenåringene bedre i fransk både skriftlig og muntlig, noe som er kjempeviktig for å lykkes på skolen.
– Det var helt fantastisk i fjor å se hvilken forandring sommerleiren skapte i barna og tenåringene som kom, sier Rose, som er hovedleder.
Ledet gudstjenesten selv
Leiren ble avsluttet med gudstjeneste søndag formiddag. Hele ansvaret for gudstjenesten var overlatt til deltakerne.
Adam (16) var liturg. Han hadde samme oppgaven på leiren i fjor og forteller at han drømmer om å bli prest. Faren hans var den aller første som ble døpt da misjonsarbeidet startet i Mali.
– Jeg synes det er gøy å lede gudstjenesten, sier han.
– Jeg har sett hvordan de voksne gjør det hjemme i S. der jeg kommer fra. Sommerleir er kjempeviktig. I fjor strøk jeg på ungdomsskoleeksamen, så var jeg på sommerleir og i år stod jeg.
Kommer nærmere Gud
Adam hadde liturgien på fulani, og Rakel oversatte til fransk. Prekenen derimot ble holdt på fransk av tretten år gamle Jam. Da oversatte Rakel til fulani.
– Jeg har sett hvordan faren min gjør når han oversetter mellom fulani og fransk, også tenkte jeg at jeg også kan klare det, smiler Rakel beskjedent.
Og det gjorde hun sannelig med glans.
Jam kan fortelle at det er første gang han har hatt en preken.
– Men jeg har hatt andakt når vi har husandakter hjemme, sier han.
– Og en av lederne hjalp meg med å gå gjennom manuset mitt. Jeg tror ikke jeg skal bli prest, for jeg har lyst til å bli dataingeniør. Men jeg vil gjerne vitne for kollegaene mine.
– Sommerleiren gjør at vi kommer nærmere Gud, og hjelper oss til å holde motet oppe. Det betyr veldig mye for meg, sier Jam til slutt.
Også hjemreisen gikk bra, og både ledere og deltakere kom trygt hjem. Nå er det bare å be om at det skal bli mulig å arrangere sommerleir neste år også.