Mosebøkene er oversatt til fulani
Jeg var i et selskap for et par år siden.
«Hva holder du på med?»
«Jeg oversetter Det gamle testamentet til et afrikansk språk.»
«Åh. Trenger egentlig Afrika Det gamle testamentet?»
I samtalen som fulgte, skjønte jeg at mennesket ved siden av meg tenkte at Afrika verken trenger Det gamle eller Det nye testamentet, de er vel salige i sin egen tro? Men spørsmålet om Afrika trenger Det gamle testamentet når langt inn i kirker og kristne organisasjoner, til og med i organisasjoner som driver med bibeloversettelse. Tanken er at Det nye testamentet er nok, og at Det gamle testamentet kan forvirre mer enn det bygger opp. Oversett bibelhistorien og de viktigste profetene, sier de.
Har de rett? Kan Det gamle testamentet forvirre?
Absolutt. For Det gamle testamentet gir uttrykk for jødenes tro, en tro som Jesus tok et oppgjør med. Men for å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde, da trenger vi Det gamle testamentet, også lovene og reglene i Mosebøkene.
Det gamle testamentet ble begynt oversatt til fulani for 20 år siden, Ketil Vestbøstad ledet teamet. De oversatte 1. og halve 2. Mosebok pluss deler av 4. Mosebok. Så ble det stopp veldig lenge. For ti år siden kom jeg med i teamet og ledet Ketils medarbeidere, først i oversettelsen av noen historiske bøker, så i resten av Mosebøkene. Underveis har vi hatt en stopp til, men i vinter ble endelig alle Mosebøkene ferdige. De er trykket med latinske (altså våre) bokstaver, og i skrivende stund er man i ferd med å trykke dem med arabiske bokstaver også.
Som bildet viser, er bøkene flotte. Trykkingen har vært et økonomisk løft. Om ikke lenge skal vi også trykke Josva – 2. Kongebok, men da trykker vi bare billige paperbacks. For, som en kristen fulani sier: Det er bare vi kristne som er interessert i å lese bibelhistorien. Men Mosebøkene, Tawreeta Muusaa, den vil alle lese.
Årsaken til at Mosebøkene er etterspurt, er at de er nevnt i Koranen. Linjiila, evangeliet, er også nevnt, derfor har vi også trykket Det nye testamentet som fine bøker, med både latinske og arabiske bokstaver.
Men altså, forvirrer Mosebøkene?
3. Mosebok med alle sine lover om mat og om renselse fra urenhet, om ofringer og om sykdommer, er det med på å bygge opp? En gang vi leste nettopp 3. Mosebok på fulani sammen med en kristen og en muslim, ble forholdet mellom Moseloven og Jesus et tema mellom dem. For muslimen ble forvirret, har dere slike lover i kristendommen? De er mye strengere enn de muslimske lovene. Men den kristne – som aldri hadde lest Moseloven før – greide å sette Moseloven inn i sin rette sammenheng. Det har seg slik, forklarte han, at jødene forsøkte å holde alle disse strenge lovene. Men de greide det ikke. Det er derfor Jesus kom! Han oppfylte loven, og han er selv blitt et offer for å rense oss fra synd.
Slik er Tawreeta Muusaa med på å få kristne og muslimer til å snakke sammen om tro.
