Misjon i dag – ett eksempel

Det er torsdag formiddag, temperaturen nærmer seg 40 varmegrader og misjonær Frode B. Sætre har kommet for den ukentlige samlingen. I løpet av de neste to timene blir det bibelundervisning, samtale, spørsmålsrunde og bønn, etterfulgt av en økt med lese- og skriveopplæring i fulani med latinske bokstaver.

Likt og ulikt

Alle disse mennene er muslimer og flere av dem er lærde og mestrer godt arabisk. Dette er ikke menn som har sagt at de vil bli kristne, men de vil gjerne lære mer og få ny kunnskap. Frode har sagt han gjerne vil dele sin kunnskap med dem. De er nysgjerrige på å finne ut hva som er likt og ulikt i Bibelen og Koranen. Det finnes ikke snev av fiendtlighet i innstillingen deres, tvert imot møter de oss med vennlige smil og gjestfrihet. Dagens tema er Abraham og Sara som får sønnen Isak. En fortelling som er kjent både fra Bibelen og Koranen, men som er ulikt fortalt i de to tekstene.

Rolig samtale

Frode leser først hele fortellingen i sin sammenheng på fulani. Deretter leses det hele på nytt av én av de eldre mennene som er en lærd moodibo (Koranlærer). Alle de andre følger med i sine egne kopier av 1. Mosebok på fulani. Noen har tekst med latinske bokstaver, mens de eldre kun kan arabiske bokstaver og har teksten på fulani med arabiske bokstaver. Så åpnes det for samtale og spørsmål ut fra det vi har lest. Frode forsøker å tegne de store linjene om Guds løfter. Han snakker rolig og søker hele veien å være ærlig mot teksten, men uten å skape unødig spenning. Han snakker om Guds løfter til Abraham og Sara. Om Isak som ble født etter Guds vilje og ikke etter menneskers vilje, som Ismael.

Ingen sammenligning

Han trekker varsomt linjene fremover mot Guds løfter i det nye testamente og en annen mann som ble født etter Guds vilje. Om løfter som også gjelder oss i dag, løfter om at vi kan bli barn av Gud, og ikke bare slaver. Om friheten barnet har i motsetning til de som må leve under loven og er slaver under den. Ikke én gang foretar Frode en sammenligning med islam eller Koranen. Han snakker rolig, holder blikkontakten, spør om de forstår. Dette er ikke en debatt som skal vinnes. Det er ikke harde ord, men en samtale preget av undring, åpenhet og nysgjerrighet, og vi vet hvor vi har hverandre.

Når det er store sammenfall mellom Bibelens fortelling og det de kjenner fra Koranen og Hadith, stadfester de det, smatter med munnen og sier: Slik står det også i vår bok. Dette er kjent. Når det måtte være ulikheter forblir de imidlertid stille og lytter. Samlingen avsluttes med at Frode ber meg be for de tilstedeværende og for det vi når har lest sammen. At vi må lære av Gud og finne den gode veien.

Jeg ber, og når jeg avslutter bønnen er alle med og sier: Aamina! 

Etter undervisningsøkten spiser vi sammen, fra felles matfat og praten går om løst og fast.

Hvordan foregår misjon i Mali i dag?

Akkurat slik jeg nettopp har beskrevet det. Noen ønsker å lære, få vite mer. Noen har hørt fra en venn at man kan få besøk og undervisning i «Tawretea, Zabura, Annababe og Linjiila», det vil si Mosebøkene, Salmene, Profetene og Evangeliet. Så får misjonæren en invitasjon til å besøke dem der de bor. Og undervisningen finner sted på en plass de har utvalgt og de ordner selv med alt det praktiske rundt samlingen. Matter å sitte på. Tavle å skrive på og et felles måltid mat. Ut av disse samlingene, på mange ulike steder, har noen få funnet veien frem til tro og blitt døpt. Mange andre er fremdeles muslimer, men de har uansett lært noe mer om hva kristen tro er og fått et møte med kristne som gode mennesker. Og alt har skjedd hjemme hos dem selv eller på stedet de har valgt ut som møtested. Slike møter bygger bro, og slike møter kan skape tro. Takk for at dere er med og gjør slike møter mulige ved å støtte NMS sitt arbeid i Mali gjennom økonomisk støtte og forbønn.