Tilbake til nms.no Maliblogg
Meny

Hva betyr det for mennesker å få Bibelen på eget språk?

Foto: Anne Lise Matre Last ned
Del Facebook Twitter E-post

Muusa er en kristen fulani i Mali. Han arbeider som bibeloversetter, men han våger ikke å kalle seg «bibeloversetter» enda, for han har vært medlem i teamet i kun ett år. Dessuten har han bare ungdomsskoleeksamen – med ikke spesielt gode karakterer, understreker han.

Men Esters bok finnes nå på fulani fordi Muusa har oversatt den, og nå holder han på med 5.Mosebok, så bibeloversetter er han! Han jobber sammen med meg, gammel Mali-misjonær, ganske sikkert med bedre karakterer fra ungdomsskolen enn Muusa. Men så hadde jeg ni års skolegang før eksamen, Muusa hadde bare hatt to år på skolen da han tok eksamen som trettiåring.

Jeg spør Muusa om han kan huske sitt første møte med Bibelen. Han forteller:

– Da jeg var liten bodde det norske misjonærer i landsbyen vår. En kveld viste de film om Jesus med tekst dubbet på fulani. Det var utrolig gøy at de snakket fulani på film! Filmen lærte meg fortellingen om Jesus, og da jeg etter hvert kunne lese Bibelen selv, var det Lukasevangeliet jeg ble mest glad i.

(Her må vi føye til at Jesus-filmen er laget på grunnlag av nettopp Lukasevangeliet. Dubbingen av filmteksten ble organisert av bibeloversetterteamet i Mali på 90-tallet.)

Du kjente allerede til Koranen?

– Nesten alle fulanier i Mali er muslimer, så vi er omringet at bønnerop og koranskoler. Også jeg ble sendt på koranskole der vi lærte å sitere koranen på arabisk.

Skjønte du det dere leste?

– Ikke i det hele tatt!

Hvorfor lærte dere det da?

– For å kunne be.

På arabisk?

– Ja, koranlæreren sa at det gir velsignelse å be på arabisk. Nå i ettertid tenker jeg at islam i Mali i høy grad dreier seg om skikker og tradisjoner. En muslim behøver ikke å forstå islam, han skal akseptere islam.

Koranskole-tida ble kort for Muusas del, han måtte tidlig ut og gjete familiens sauer. Men han lærte å lese og skrive fulani gjennom NMS sitt leseopplæringsprogram, og han tok bibelhefter med seg ut på beitet.

– Jeg gikk der og famlet meg fram i lesinga. Det var faktisk en god måte å lære utenat på. Ofte var vi flere gjetergutter som holdt oss i nærheten av hverandre, så jeg leste høyt for dem. Josef-fortellingen gjorde enormt inntrykk på oss, vi syntes fryktelig synd på Josef. Men fortellingen viste oss også at Gud har makt til å gjøre noe godt ut av det vonde. For meg var det aller viktigst. De andre var nok mer opptatt av at det gikk an å skrive vårt språk. Det gjorde dem stolte!

Mange av fortellingene i GT handler om gjetere og nomader og var svært gjenkjennelige for Muusa og gjetervennene hans.

Hvis Bibelen ikke hadde vært oversatt til fulani, hvordan ville du da ha fått kjennskap til Jesus?

– Da måtte jeg ha lært fransk først. Eller bambara. Men det ville aldri ha blitt det samme.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp