På vei til jubelhelg i oktober
Gasserne liker jubel og fest. Det jubileres for lang og tro tjeneste. Det markeres med stor festivitas når foreninger og institusjoner runder runde år. Ved større anledninger feires det over mange dager eller til og med et helt år. Hvis en ikke har rukket å feire i tide, er det ikke noe problem å lage en ekstra stor fest ett eller to år senere. Og hvis det er behov for et nytt bygg eller nytt utstyr, kan en stor jubileumsmarkering utløse uant giverglede og dugnadsinnsats. Av og til kan kanskje nordmenn føle at det blir vel mye markeringer …
Grunn til jubel
Når Den gassisk-lutherske kirke (FLM) i år feirer 3 x 50 jubelår for de norske misjonærenes oppstart i Betafo, så er det imidlertid god grunn til å slå på stortromma. En norsk gjest for hvert av disse 150 årene under den store feiringen i slutten av oktober, vil være en fin måte å markere deltakelse og felles glede. 150 tilstedeværende nordmenn vil bli betraktet som et sterkt uttrykk for at de gassisk-norske båndene vedvarer, tross at antallet norske misjonærer er blitt redusert til det minimale. Det vil også være et utvetydig signal om solidaritet i en periode som er svært krevende for land, folk og kirke.
Det har vært en eventyrlig utvikling og vekst, ikke minst de siste 50 årene. Statistisk materiale som jeg har fått anledning til å samle inn i nært samarbeid med synodepresidenter og andre gassiske medarbeidere i det siste, avdekker at FLM har vokst til å bli det største kirkesamfunnet på Madagaskar, i hvert fall når en legger til grunn antall menigheter. Det etableres fire til fem nye menigheter hver uke. I jubileumsåret er det over 8.100 menigheter i FLM, et antall som er langt høyere enn det den reformerte kirke så vel som den katolske søsterkirke kan skilte med. Håpets kirke i 67 hektar i hovedstaden er blitt landets desidert største menighet, og den skal visstnok være den største lutherske menighet i verden når det gjelder aktiv deltakelse.
En unikt nettverk
Dette er på mange måter en suksesshistorie, som det er lov til å glede seg over dette jubelåret. Arven fra Peder Eilert Nilsen-Lund, Madagaskars Livingstone, som formidler viktigheten av å gjøre evangeliet kjent, trodd og etterfulgt også i randsoner og utkanter, er blitt en del av FLMs egenart. Nå har FLM menigheter i alle landets 114 småfylker, og den sprer seg raskt utenfor sine tradisjonelle kjerneområder. De mange menighetene i sentrale bystrøk så vel som i landets avkroker gir kirken et enestående og kraftig nettverk.
Dessuten skiller FLM seg ut ved sine mange omsorgsbyer (tobyer). Det reelle antallet er mye høyere enn det som det tidligere har vært rapportert om. Totalt er det per dags dato 144 omsorgsbyer, og kirken har nå over 42.000 innvidde hyrder i sin vekkelsesbevegelse. I et land som har et svært dårlig utbygd psykisk helsevern i regi av det offentlige, gir disse omsorgsbyene et enestående tilbud til vanskeligstilte og sårbare mennesker. I tillegg har kirkens mange skoler blitt mer bevisste på å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne og fattige mennesker de siste årene. På grasrota registreres det også et sterkt engasjement for å frigjøre lokale ressurser og talenter.
Erik Solheim, tidligere norsk bistandsminister og nåværende visegeneralsekretær i FN, har ofte snakket positivt om slagkraften til de kirkelige nettverk, ikke minst i Afrika. Han vil ikke la muligheten til å delta på den spesielle jubileumsfeiringen 27.-29. oktober, gå fra seg. I god tid har han meldt fra at han vil gjøre det han kan for å komme til Madagaskar i forbindelse med feiringen. Den samme beskjeden har vi fått fra norsk ambassadør til Madagaskar, Trine Skymoen, som har bopel i Pretoria. Landets politiske toppledelse, med statsoverhodet i spissen, vil ganske sikkert være tilstede, sammen med over 30.000 medlemmer av FLM. Det blir stor folkefest i uteamfiet på Betafo, ikke minst søndag 29. oktober.
Unik norsk-gassisk historie
Madagaskars utenriksminister Béatrice Attalah hyllet norske misjonærers evne til å forholde seg til gassisk kultur og egenart i sin hilsen på en mottakelse i Antananarivo 17. mai 2017. Som eksempel trakk hun spesielt frem misjonærene Arne Valen og Lars Vig. Hvis en ser bort fra det norske nærværet i Midtvesten i USA, har det ikke fra norsk side utenfor Europa vært tettere relasjoner over tid, enn det som er tilfelle mellom Norge og Madagaskar. Totalt 852 misjonærer har vært utsendt av Det Norske Misjonsselskap (NMS). Foruten bidraget innen menighetsbyggende arbeid, diakonal omsorg og utviklingsprosjekter, har norske misjonærer styrket forståelsen av gassisk kultur, språk, religion og historie.
Videre har det i kjølvannet av norsk misjon, kommet på plass bilaterale samarbeidsprosjekter mellom norske og gassiske myndigheter. Det var imidlertid ikke gitt at norske misjonærer skulle klare å holde stand på Madagaskar over tid. Pionermisjonærene måtte navigere mellom misjonærer fra stormaktene England og Frankrike. Reformerte misjonærer fra England, som startet arbeid på Madagaskar allerede i 1818, definerte Antananarivo og en stor sirkel rundt hovedstaden som sitt eneområde. Katolske misjonærer fra Frankrike prøvde å utmanøvrere norsk misjon etter at landet ble kolonialisert i perioden fra 1896. Men takket være at NMS tok franske misjonærer inn i organisasjonens tjeneste, fant en gode strategier for å møte den katolske offensiven i en krevende overgangsperiode.
Jubelturer
Alle reisegruppene samles i Antsirabe jubeldagene 27. – 29. oktober. En vil delta i offisielle jubileumsarrangementer i Betafo, foruten at det er lagt opp til et spennende program på Antsirabe spesielt for de norske. Per Oddvar Hildre og Anders Rønningen vil arrangere en gassisk-norsk konsert. Videre blir det stor misjons- og kulturfest på Lovasoa, det tidligere norske senteret på Antsirabe. Det blir mange spennende programposter og sang av militærkoret Lova og SALT Gospel.
