Et intervju med Marit Rundberg, frivillig misjonær til Hong Kong
Opprinnelig skrevet på engelsk av Charis Lee; Norsk redigert av Marit Rundberg
Mange mennesker forlater Hong Kong for godt, men Marit Rundberg bestemte seg for å reise tilbake til byen som hun forlot i 1989, for over tretti år siden. Hun tilbød NMS å arbeide som frivillig rådgiver i en overgangsfase mellom misjonærer som dro herfra og nye som skulle komme ut. Ikke noe lett oppgave å ta fatt på midt i verdens strengeste COVID-19-restriksjoner, flyforbud og uforutsigbare politiske og sosiale situasjoner. Man vil spørre: «Hvorfor? Hva førte henne tilbake på dette tidspunktet?»
I Mong Yan-kirken med Ole Jacob Groenvold, Marit Rundberg, pastor Chow Fai og Cheuih Miu, eldste medlem fra NMS-takmenigheten, startet i 1956.
Marit var heltidsmisjonær i Hong Kong for NMS fra 1981-1989, hvor hun tok del i en barne-, ungdoms- og familietjenestene i drabantbyen Kwai Shing, i tillegg til å hjelpe flyktninger fra Vietnam. Etter hvert som Marit sammen med andre misjonærer brukte tid og krefter på å tjene lokalbefolkningen i Det fjerne Østen, fikk hun også livslange vennskap og sterke bånd til folket og kirken i byen. «Da jeg forlot Hongkong med familien min i juni 1989, var barna våre 12, 8 og 6 år. Vi skulle komme tilbake til Hong Kong etter hjemmeoppholdet. Det ble det dessverre ikke noe av, og jeg følte alltid at jeg ikke hadde fullført oppgaven min her.» Marit tok deretter fatt på sin andre karriere først som lærer og deretter som leder i utdanningssektoren i Norge, frem til hun gikk av med pensjon i 2013.
I NMS Flyktningbarnehage 1987
Selv om hun bodde langt borte, fortsatte Marit å tjene folket i Hong Kong og fastlands-Kina. I 2018 ble hun med i NMS-Kina-teamet som frivillig, besøkte NMS’ prosjekter i Kina fire ganger i 2018 og 2019 og skrev blant annet om prosjektene for å holde støttespillere i Norge oppdatert. I år, 2022, med langtidsmisjonærer som drar fra Hongkong etter mange års tjeneste og nye misjonærer som kommer ut, mener Marit at hun med sin tidligere erfaring som misjonær i Hongkong, har kompetanse til å støtte teamet i denne overgangsfasen. «Jeg savnet jo også Hong Kong i alle disse årene hjemme, jeg savnet vennene mine her. Mitt kall til å være misjonær er et livslangt kall, det bleknet aldri. Det var som om hjertet mitt var igjen på dette stedet.» Før hun dro, måtte Marit klarere med sine barn om de var enig i dette. «Jeg spurte barna mine om jeg kunne reise og arbeide for NMS i en lengre tid i Hong Kong, og de støttet meg. Min eldste sønn sa: «Hvis du skulle gjøre det, mamma, må du gjøre det nå, for du blir jo ikke yngre med årene.» «Så her er jeg, som frivillig rådgiver, i mitt 73. år, og tjener NMS i Hong Kong – Kina igjen. Det er en enormt stor glede.»
Vandring med venner fra kirken i Hong Kong i Sai Kung, mai 2022
Siden 1980-tallet har Hong Kong gått gjennom en rivende utvikling, med forbedret infrastruktur, bedre motorveier og broer, og selvfølgelig nye, enda høyere skyskrapere langs den verdensberømte «skyline». Men bak velstanden til den tidligere britiske kolonien ligger en mørk skygge som ikke må dekkes over. I løpet av de siste par årene har vi sett to store demonstrasjoner mot fastlandskinesisk overstyring, deretter vedtaket av den nasjonale sikkerhetsloven som skal sørge for lov og orden, den lange pandemien kombinert med dynamisk null COVID-19-politikk, endringen av byens lederskap og mer. Til tross for stømlinjeformet infrastruktur både teknologisk og praktisk, står mange mennesker på stedet hvil i livene sine. Boligsituasjonen er dårlig, eldreomsorgen er svak, folk har ikke fått det bedre i alle disse årene etter at Kina overtok. Økonomisk er ikke Hongkong lenger Asias flotteste verdensby, den sakker etter og mange reiser herfra, særlig dem med best utdannelse.
«Å være et lyttende øre i denne situasjonen er viktig.» Marit er fast bestemt på å være her for å støtte folket og kirken i en by som Gud har kalt henne til i slike utfordrende tider. «Jeg ønsker å stramme båndene mellom fortid og nåtid ved å være en god støtte for kolleger, venner og mennesker jeg møter.»
Blant hennes mange oppgaver er Marit nå en del av et team fra Hongkong, Taiwan og Norge som jobber med et nytt prosjekt som foreløpig heter «Mission 24». Her søker en å få unge mennesker fra Hong Kong, Taiwan og Norge til å lære hverandre og misjonens grunntanke å kjenne. «Det er det mest spennende og banebrytende prosjektet jeg noen gang har vært en del av. Å prøve å overvinne kulturelle– og generasjonsforskjeller og gi unge mennesker et bilde av hva Guds kall gjennom misjon handler om, er en stor utfordring.» Marit skriver også på en NMS-historie om Hong Kong fra 1949 og frem til i dag på engelsk for å prøve å binde sammen hva som allerede er skrevet og hva som ennå ikke er kommet med. «Når jeg leser om alt det tidligere NMS- misjonærer har fått til i Hongkong, blir jeg imponert og ydmyk. Og som alene-misjonær her ute nå, beundrer jeg innsatsen til de enslige misjonærene aller mest.»
Følgere av Marits Facebook-side vet også at hun gir oppdateringer om NMS’ prosjekter i Kina samt andre relaterte saker.
På spørsmål om hvordan folk i Norge kan støtte, svarte Marit: «Ved å være interessert, følge bloggene våre, bruk fakta der til å be for, dele informasjon om – eller gi penger. I Norge kan Kina virke langt unna. Men vi snakker om det mest folkerike landet i verden. Et land som har gjort seg uunnværlig for så mange land med sine varer og sin handel. Den kristne kirken her er også den raskest voksende kirken i verden. Det gir oss en visjon om hvor viktig det er å be for at denne kirken skal vokse på riktig måte, for å få utdannet de gode og omsorgsfulle pastorene og ansatte. Det vi gjør her, inkluderer ikke mange penger. Men det er de gode og kreative menneskene som kan gjøre en forskjell. Og hver støttespiller som vil bli med oss i bønn for menneskene i dette enorme landet, er en viktig del av Guds misjon på denne kloden. Og han fortalte oss at han vil være med oss for alltid inntil tidenes ende.»