Sandy og Kary fra Hongkong trives på utveksling i Norge

Sandy, Wong Ngai er 24 år og har fullført utdannelsen ved det kinesiske universitetet i Hongkong, der hun har bachelor i samfunnsvitenskap med kjønnsstudier som spesialfelt. Hun bor sammen med familien i Kowloon øst, i den tredje største boligblokka i Hongkong. Hun sier hun kom til tro allerede i barnehagen fordi hun følte seg sett og elsket av menigheten som den tilhørte. Foreldene var ikke kristne. Senere gikk hun på Holm Glad-skolen som ble grunnlagt ved hjelp av blant andre misjonær Annie Skau, og hun fikk da kjennskap til hva Annie og andre norske misjonærer har betydd for mange tidligere flyktninger i Hongkong. Derfor følte hun en tilknytning til Norge, et land hun ellers bare forbant med laks, kulde og nordlys.

Kary, Tsui Ka Wai er også 24 år, og lik Sandy ferdig med utdannelsen. Hun har jobbet ett år som sosialarbeider etter at hun tok eksamen i sosialkunnskap. Også hun er vokst opp i Kowloon øst og har vært en kristen siden hun var 7 år. Hun har et konkret minne om at hun ba til Gud om å få være mer sammen med familien sin, og det skjedde. I kirken sin har hun gått siden hun var 9. Det var en skole og kirke som hørte sammen. Menigheten, Hung En Lutheran Church er viktig for henne.

Hun hadde hørt mye om de gode sosiale systemene som det norske og finske samfunnet har, og hun ønsker å finne mer ut av det mens hun er her. Særlig ønsker hun å lære hva som har vært med å forme holdningene til menneskene som bor her, både sosialt og kulturelt. «Det er vidunderlig vakkert her, Guds skaperverk,» sier hun. «Og det er godt for meg å få oppleve noe annet etter den siste vanskelige tida som hjembyen min har gått gjennom. Jeg ønsker å fokusere på Gud og hans skaperverk i verden.

Norsk mat er de to damene ikke helt enige i smaker godt. Kary elsker norske brødskiver og middag, mens Sandy foretrekker ris, nudler og kinesisk mat, så hun lager det ofte til seg selv. Det kalde norske klimaet er en utfordring, særlig tar den tørre luften på huden. Men de har med nok varme klær og har lært å kle godt på seg.

Begge er nå utplassert i Stavanger, der de arbeider i menigheter, med konfirmanter, i ungdomsforeninger og på NMSU- samlinger. Og så går de på norskkurs.
Samtidig er de bekymret over koronasituasjonen og alle arrangement som blir avlyst.

Selv om dagene før jul ble mørkere og mørkere, gledet de seg over å lære adventtradisjonene å kjenne, noe som det ikke fokuseres så mye på i kirken i Hongkong. «Advent er en ny opplevelse, og har en sterk forventning om noe som skal komme i seg,» sier Kary.

Kontakten med familien hjemme i Hongkong har de over nettet. Og Kary deltar på den strømmede gudstjenesten i menigheten sin hver søndag. Da må hun stå opp mellom 3 og 4 for å få med den, for tidsforskjellen er 7 timer om vinteren.

Det er en glede å få tilbakemelding om hva barnehagene og skolene som misjonene i Hongkong startet og som kirkene driver, har betydd og betyr for Sandy og Kary. At de også er til glede og velsignelse for arbeidet de er med på i kirken i Stavanger, er det ingen tvil om.