Et juleminne fra Kina

Rett før jul, falt jeg på sykkelen og brakk skulderen. Etter at en doktor på sykehuset med sigaretten i munnen eksaminerte meg og konkluderte at skulderen var brukket, ble det bestemt at jeg skulle reise helt til Hong Kong for å sjekke skulderen med eksperter der. Jeg var fornøyd, da jeg aldri hadde vert i byen før og der fikk jeg kjøpt med noen jule-goder til familien vi ikke hadde tilgang til der vi bodde. Den gangen visste jeg ikke at jeg en gang ville få bo i den fantastiske byen Hong Kong.
Ett av høyde-punktene den førjulstiden etter at jeg kom hjem til Qinghai, var derimot at det snødde. Selv om 20 minusgrader var relativt vanlig, var snø veldig uvanlig fordi det var så tørt der. Den dagen gikk jeg derfor ut med barna og laget en liten snømann. I ettertid virker den litt puslete, men barna synes det var veldig spennende å leke med snø for første gang. Lite visste de da at neste vinter skulle de få oppleve en norsk vinter for første gang.
Rett etter snø-dagen, kom mine foreldre på besøk til oss for første gang etter at vi hadde bodd der i 6 år. Det var utrolig stas. Mine foreldre synes det nok var litt spesielt at både Tibetanske og Engelske gjester kom uanmeldt lille julaften, men det var vanlig for dem. De tibetanske naboene på sin side uttrykte overraskelse over at mine foreldre bare skulle være på besøk en måned. «Når de først har kommet den lange vegen, må de da bli her 5-6 måneder minst!». På formiddagen på julaften, gikk vi tradisjonen tro på skøyter på elven i folkets park og møtte venner for samvær.

Selv om 20 minusgrader var relativt vanlig, var snø veldig uvanlig der vi bodde fordi det var så tørt der. Så når det like før jul snødde gikk jeg ut med barna og laget en liten snømann. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

Vi følger vanligvis Argentinske mat-tradisjoner til jul, men min mor ville dette året prøve å lage en ekte norsk ribbe, så vi gikk til det lokale markedet. Det var alltid mange som ville se på utlendingen når han handlet, men den dagen var det ekstra spesielt, da vi kjøpte store menger kjøtt. Mens de slaktet grisen foran oss, samlet Tibetanere, Muslimer og Kinesere seg i store grupper for å se på oss.

En slakter på det lokale markedet. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

Muslimene var mest forvirret og diskuterte seg imellom: «Han ser ut som han er en muslim fra Midtøsten. Hvorfor kjøper han grisekjøtt?» Før vi dro hjem, hadde vi en tilskuer-skare på omtrent 80 unge og gamle. Vi hadde nylig klart å kjøpe en liten ovn til omtrent 100 kroner. Det var litt krevende å lage norsk ribbe i en bitteliten ovn som egentlig var en brødrister, men min mor klarte det fint. Grønnsakene måtte vi passe på å legge inn i kjøleskapet på natta for å holde dem varme. Ble de liggende på kjøkken-benken ville de fryse og bli dårlige.

Smør var veldig vanskelig å oppdrive i vestlige Kina i 2005, men rett før jul var vi heldig å finne smør på markedet så vi kunne ha smør både på brødskiva og i kaker til jul. Yak-smøret ble solgt i «sekker», rettere sagt geite-magesekker- noe som forklarer hvorfor «pakkene» ikke var firkantet. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

På julekvelden koste små og store seg med deilig ribbe, riskrem, lesing av juleevangeliet og julesanger. Det er nok på sett og vis kanskje den «norskeste» julen vi har hatt som familie, og det var en minnerik julefeiring hvor barna hadde små og store overraskelser fra Norge og Hong Kong, men allikevel fikk fredsfyrsten og undring over at Gud ble menneske virkelig prege feiringen.