Hvordan bør frivillige ledes?
Av Marit Rudbeg (Frivillig medarbeider i NMS Kina)
En tidlig morgen kommer jeg til LTS sammen med Po Chu, som raskt viser meg til Toms undervisningslokale. Han er klar til å sette i gang dagens emne i kurset «Diakoni og ledelse» Det handler om å lede travle frivillige medarbeidere i menighetsarbeidet. Målet mitt er å få et lite innblikk i hva kurset går ut på, hvem studentene er, og hva de tenker om diakonikurset generelt og Toms ledelseskurs spesielt. Studentene består av tre damer og fem menn som raskt er på plass. Damene noterer, mens mennene lytter.
Første punkt i dagens forelesning får oss til å våkne. Studentene må svare på hvorfor de selv vil melde seg som frivillig. Fiona er raskt oppe med hånden: «Fordi jeg kjenner det som et kall fra Gud.» Wallace er enig, men ser det i tillegg som nyttig for egen vekst: “Det styrker mine evner”. Flere kommer innpå med sitt syn. Tom lister så opp en hel rekke forskningsfunn om årsaker til at mennesker melder seg til frivillig arbeid i kirken sin. Gjennom å delta som frivillig, kjenner man seg inkludert og stolt over å tilhøre Kristi flokk på jord. Kirken blir som en familie.
Derfor er det en kirkeleders plikt å forstå betydningen av hvert enkelt medlems motivasjon for frivillig arbeid. Man trenger bemanning, frivillige reduserer hardt belastede budsjett, men det viktigste er nok samholdet og fellesskapet det gir i menigheten. Å forstå at frivillige må ledes på andre måter enn ansatte, er et nøkkelpunkt. Man må passe på at de har det godt mens de gjør en viktig og gratis innsats for Guds rike. De må ikke tas for gitt.
Diskusjonen i gruppa i andre økt går ut på å peke ut de områdene som må styrkes for å få dette til. Å ansette ledere som bare har som oppgave å ta seg av frivillige, er viktig. Et råd fra Tom er å ha en oppdatert database med mulige frivillige som kan kontaktes til ulike behov. Det kan også være nyttig å la dem skrive under på en kontrakt, der oppgavene er spesifisert. Men dette synes noen grupper kan skremme bort frivillige. Det blir som å gjøre et betalt arbeid. En felles visjon for hva som er målet for arbeidet, er bedre, det kan samle og gi fellesskap. Visjonen må alle kjenne seg som en del av. De frivillige må holdes varme. Det må settes av tid til å styrke fellesskapet, så det er viktig at ledere for frivillige står sammen og støtter hverandre. Men det viktigste er intervjuet som viser om de frivillige søkerne er skikket til den spesifikke oppgaven. Arbeidet kan være tøft og uforutsigbart. Anerkjennelse og tilbakemeldinger er viktig! Det samme er noen goder, som gratis kaffe, dekking av reiseutgifter og ekstra inkludering i fellesskapet. Og ikke minst; forståelse for de frivillige som ikke finner tid til å fortsette. Derfor er måten man gir tilbakemeldinger på, også viktig. Kritikk kan lett føre til at medarbeideren slutter. Samtidig må man ha et våkent øye for maktglade frivillige som misbruker sin stilling. Her må det psykologisk kløkt til for å få dem til å endre kurs. En leder for frivillige må ha gode sosiale antenner! sier Tom. Studentene nikker samtykkende. Her er det tydeligvis mange som har mye erfaring.
