Kan “Use your Talents”- modellen brukes i Kina?

Kina- annerledes enn Madagaskar?

Jeg undres på om ikke levevilkårene til folk i Kina er svært forskjellig fra levevilkårene i Afrika?»

Marieke svarer at Kina generelt jo er mye rikere enn Madagaskar, men det er fortsatt mye fattigdom på landsbygda i Kina. Mange flytter fra landsbyene til byene for de kan ikke leve av bare å drive jordbruk. De blir ansatt i store vei – eller husbyggingsprosjekt eller tekstilfabrikker, og barna blir igjen på landsbygda med besteforeldrene. Forlatte barn er en relativt ny problematikk. Det er snakk om over 60 millioner. Besteforeldrene er gamle, de kan ikke passe godt på barna. Det gir emosjonelle problemer og fortvilelse for foreldrene som ser barna bare i de to feriene i året, ved kinesisk nyttår og rundt nasjonaldagen 1. oktober. Ettbarns-politikken har også ført til at de gamle har få til å ta vare på seg. Selv om Kina nå tillater familier å få to barn, velger ikke så mange familier å få to barn av økonomiske grunner. Det vi derfor ta veldig lagt tid før dette endrer seg, hvis det faktisk vil gjøre det.

Fattige barn på landsbygda i YongShun, nord i Hunan provins i Kina. Foto: Ole Jacob Gønvold

Det fremheves stadig at den økonomiske veksten har løftet folk ut av fattigdom i Kina, og det stemmer nok, men den har også ført med seg ny problematikk. Kina har en stadig større middelklasse med en stadig rikere befolkning, men samtidig sakker de fattige akterut. Det er mer enn 200 millioner mennesker i Kina som lever under fattigdomsgrensen.

Hva er det beste utgangspunktet for menighetsdiakoni i dagens Kina?

Jeg spør Marieke hva hun ser for seg kan være en innfallsvinkel for kristne menigheter for å hjelpe de som faller utenfor.

Hun svarer at det uten tvil er den enorme forurensningen. Det ødelegger livsgrunnlaget for så mange mennesker. Hvis kirken i lokalsamfunnet kan gå i bresjen for å rydde opp i plast og søppel som flyter over alt, ikke minst i elvene, gjør de en viktig jobb for alle i nærmiljøet. Derfor har ungdommer meldt seg som frivillige for å dra til ulike steder for å hjelpe til med dette. I Hunan har frivillige fra menighetene samlet over hundre tonn med søppel fra elva.

Kineserne må selv «eie» “Use your Talents”, (UYT) – modellen.

Det viktigste er å få de lokale innbyggerne selv til å se det, ikke tre modellen ned over hodet på dem. Mange bruker metoden allerede, men man må først overbevise pastorene som leder menighetene. Dette er ikke gjort i en håndvending. Det som er viktig for meg, er at det ikke er oss utlendinger som kommer og forteller om dette. Lokale medarbeidere må tennes for denne tankemåten. Og dette trenger ikke være gjort som på Madagaskar.

Arbeidsmetoden om å bruke sine talenter, er ikke ny. Å gå sammen om å utvikle og forbedre livsgrunnlaget for mennesker, har både misjonen og humanitære organisasjoner drevet med så lenge de har vært i gang. Det nye er at dette nå blir forankret hos de lokale innbyggerne selv på en mye grundigere måte. Det som vokser fram og sprer seg i grasrota, har mye større mulighet for å bli vellykket enn ekstern hjelp, sier Marieke.