Tilbake til nms.no Kinablogg
Meny

I Jesu fotspor – en andakt fra Kina og Norge.

Last ned
En kinesers opplevelser i Norge. Vår kinesiskfødte NMS-utsending i Hong Kong, Po Chu Grønvold, gikk for en del år siden Besseggen i Jotunheimen. For noen måneder siden skrev hun en andakt bassert på den opplevelsen.
Del Facebook Twitter E-post

I Jesu fotspor

Den eneste gangen jeg kan huske jeg bokstavelig talt gikk i en annens fotspor, var turen jeg gikk over Besseggen i Jotunheimen.

Turen over Besseggen er en av de mest populære fjellturene i Norge og lærte meg mye om å gå i Jesu fotspor. Turen gås av over 30.000 mennesker hvert år. Fra selve eggen er det flott utsikt over to vann, Gjende og Bessvatnet. På en solskinnsdag speiler det ene seg i grønt, det andre i blått.

Sommeren 2001 gikk jeg turen sammen med familien min. Før vi gikk, advarte mannen min meg om at dette var en ”luftig” tur. På ”Den Norske Turistforeningspråkens språk” betyr «luftig» mange stup. Han la til at hvert år noen måtte flere folk med høydeskrekk, bli hentet ned med helikopter. De ble så lammet av redsel at de ikke tørte å bevege seg.

Dette hørtes farlig ut, men vi dro som planlagt. Da vi kom fram og så Besseggen ble jeg redd.  Man måtte bokstavelig talt klatre opp eggen, både armer og bein var i bruk. Det skumleste var stupene på begge sider. Mistet jeg grepet, kunne jeg rulle og falle mange hundre meter ned i et av to iskalde vann. Egentlig var vel vanntemperaturen uvesentlig etter et slik fall. Jeg var redd, men ville ikke snu.

Jeg bestemte meg å være forsiktig. Jeg ville bare sette ned foten der mannen min nettopp hadde gjort det samme, han klatret rett foran meg. Jeg lot også være å se på utsikten på begge sider. Gjorde jeg det ville jeg bare bli enda reddere. Jeg bestemte meg for å konsentrere meg om hvor jeg plasserte hendene og føttene. Vi ba en bønn, pustet dypt og startet klatringen. Mannen min gikk først, så jeg og deretter barna. Jeg fokuserte totalt på hvor mannen min plasserte føttene sine, og gjorde akkurat som ham. Jeg så meg ikke rundt, bare oppover mot toppen og målet mitt. På veien opp møtte jeg mange vandrere som klatret nedover. Jeg var glad at jeg gikk opp, ikke ned! Etter 20 minutter var vi oppe. Denne kort opplevelsen har lært meg en livslang leksa om å følge Jesu:

1)  Å følge Jesu er å gå i Jesu fotspor. Jeg skal gjøre det Jesus gjør, gå hvor han går og forkynne evangeliet i ord og gjerninger.

2) Å gå i Jesu fotspor krever konsentrasjonen og vilje. Både motgang og fristelser kan lede oss vekk fra å følge etter Jesus. Vi må fokusere blikket vårt på Jesus.

3) Å følge Jesu er å la Jesus gå foran og lede oss. Vi følger ham.  Det var dette Peter, Johannes og mange andre gjorde da Jesus befalte de ”følg meg!”

Tre spørsmål

1.Hva betyr for deg å gå i Jesu fotspor?

2.Er det motgang eller fristelse som tar ditt blikk fra Jesu fotspor?

3.Trenger du hjelp for å følge Jesu? Hvem eller hva har betydd mye for deg?

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp