Hva gjør du når du mister ditt eneste barn?

Last ned
SHIDU prosjektet driver arbeid blant foreldre HengYang by i Hunan Kina. Disse foreldrene har mistet sitt eneste barn. (Det eneste på grunn av Kinas tidligere ettbarnspolitikk.)
Del Facebook Twitter E-post

Innledning

Sigrid Elise Dybdahl og Margareth Pettersson er begge to Studenter ved Hald internasjonale Senter en skole eid blant annet av NMS der de går på linja Connect som er knyttet til NMS. Fra oktober 17 til April 18 er de bosatt i Nanjing Kina der de arbeider i noen av AMITYs institusjoner. Samtidig har de også på prosjektbesøkt til NMS-AMITY sitt arbeid i Hunan.

Bildet: SHIDU Senter Fra v. Jenny Shang, Sigrid Dybdahl, SHIDU medlem, Margarethe Pettersson, SHIDU medlem

Sigrid Elise og Margareth forteller:

Etter en lang togtur fra Nanjing ankom vi Hengyang by i Hunan. Vi skulle besøke SHIDU. Dette prosjekter er rettet mot foreldre som har mistet sitt eneste barn. Det var helt annerledes å møte og oppleve dette arbeidet vi hadde hørt og lest om i forhold til å se det med egne øye, møte virkelige mennesker en flott opplevelse.

Kina hadde i mange år en ettbarnspolitikk. Ektepar fikk kun lov å føde ett barn. SHIDU er en organsasjon som hjelper mennesker som mister dette ene barnet. Dør det «ene» barnet kan de etterlatte foreldrene komme i en veldig vanskelig situasjon. De kan ende opp med å ha ingen som tar seg av de, og med svært lite penger til å klare seg. I SHIDU opplever disse etterlatte støtte fra hverandre. De hjelper hverandre gjennom mange følelsesmessige og praktiske problemer. Det var godt å høre når mange fortalte oss at på grunn av SHIDU, hadde de klart å komme seg ut av hjemmene sine og være med i sosiale sammenhenger igjen.

En av historiene som inspirerte oss mest var historien om fru Yen (bilde). Hun fortalte at hun først mistet sønnen og så deretter mannen sin kort tid etterpå. I flere år etter dette hadde hun ikke orket å gå ut. Nå derimot var hun blitt frivillig hjelper i SHIDU på Hengyangs senter for velferd. Der tar hun seg av foreldreløse barn med handikap. I tillegg hadde hun også begynt med yoga.

Det var imponerende å se hvordan de handikappede barna ble tatt vare på av SHIDU medlemmene i hjemmene som senteret hadde opprettet. Her ble to grupper mennesker som begge hadde mye kjærlighet å gi og motta koblet sammen. Institusjonen bar preg av å være et hjem og ikke et «barnehjem». De som bodde der ble sett og tatt vare på. Vi ble kjempeglade over se hvordan menneskene i disse hjemmene fikk bety så mye for hverandre.

Vi besøkte også Rende Care-senteret i denne byen. Rende Care drives av menigheten i Hengyang. Prosjektet her fokuserer på informasjon om hiv/aids, hvordan en kan unngå å bli smittet og om det å være hiv-positiv. Vi fikk høre vonde historier om barn som hadde blitt presset ut av mange sosiale sammenhenger fordi deres foreldre eller de selv var blitt hiv-positive.  Historiene gjorde oss nesten sinte. Ingen barn burde bli tvunget til å oppleve å bli frosset ut og oppleve slike ting. Barn må få lov til å ha frihet og være glade.

Sist, men ikke minst, må vi nevne støttegruppene som har blitt opprettet for ektepar som har mistet sitt ene barn. Vi fikk delta på det første møtet da en ny gruppe av foreldre som hadde opplevd dette, traff hverandre. Vi fikk oppleve hvordan forholdet mellom disse menneskene utviklet seg. Det var flott å se hvordan de åpnet seg for hverandre og ble i stand til å vise hverandre omsorg og kjærlighet for hverandre.

Av Sigrid Elise Dybdahl og Margarethe Pettersson,
bearbeidet av Ole Jacob Grønvold.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp