Forsker på NMS fra Kina

Tekst: Marieke Rode-Christoffersen

Hvorfor Universitetet i Hong Kong?
Hvorfor valgte du å studere dette studiet ved Universitetet i Hong Kong når man i dag lett kan gjøre nett-baserte studier fra universiteter hvor som helst i verden?

HKU har jo lenge vært ansett for å være Asias beste universitet og er også helt øverst i verdenstoppen når man ser på internasjonale lister over verdens beste universiteter. Det er jo ingen garanti for god kvalitet i seg selv, men det tiltrekker seg høyt motiverte medstudenter fra frivillige organisasjoner i Hong Kong, Kina og andre land – noe som gjør studiene ekstra interessante.

Kombinasjonen av å kunne studere frivillige organisasjoner i Hong Kong og andre hjørner av Kina samtidig, gjør at man kan både dra nytte av erfaring og nytenkning.  I verdensbyen Hong Kong midt i Asia har frivillige organisasjoner lenge stått sterkt. Byens frivillige sektor har over 60 000 ansatte og har påvirket samfunnet over lang tid. Frivillige organisasjoner ellers i Kina er et nytt fenomen, men har i løpet av det siste tiåret hatt en vekst på cirka 10% per år både når det gjelder antall frivillige organisasjoner og økende gaveinntekter. Frivillige organisasjoner i landet er derfor ofte særdeles kreative og nytenkende.

– Det å kunne samtale med medstudenter som er ansatte i frivillige organisasjoner og å besøke frivillige organisasjoner i både Hong Kong og ellers i Kina gjennom studiet, gjør studiene stimulerende, forteller Rode-Christoffersen engasjert.

Studenter som studerer ledelse av frivillige organisasjoner ved Universitet i Hong Kong

Praktisk orientert

Selv om studiene har fokus på frivillige organisasjoner i Asia og litteraturen i stor grad kommer fra hjørner av verden hvor frivillige organisasjoner står sterkt, som Taiwan, Australia, Storbritannia og USA, legger studiet vekt på praktisk anvendelse av kunnskapen.

– Studiene gir meg en mulighet til å kunne studere både NMS-prosjekter, evalueringer og organisasjonen som sådan.  I tillegg til at jeg har fått nye perspektiver på prosjekter jeg selv koordinerer i Kina, har jeg blitt mye bedre kjent med NMS som organisasjon gjennom studiene, forteller Rode-Christoffersen.

Evaluering av evalueringer: NMS i en klasse for seg selv

En av mange oppgaver studentene har gjort, var å kritisk vurdere en prosjektevaluering.  To av 10 grupper vurderte NMS prosjekt-evalueringer. En gruppe studerte en evaluering av «Use Your Talents» prosjektet på Madagaskar og en annen studerte evalueringen av et AIDS-prosjekt i Kamerun. De andre gruppene vurderte store prosjektevalueringer av prestisjetunge organisasjoner som «World Vision», Røde Kors, Leger uten grenser, Oxfam og ulike FN-organisasjoner – da prosjektevalueringer fra disse organisasjonene var lett tilgjengelige.

– Konklusjonen fra presentasjonene var like overraskende som de var tydelige, forteller Rode-Christoffersen. Selv om gruppene som evaluerte NMS prosjektene også hadde kritiske anmerkninger til evalueringene, var det tydelig at både evalueringene og prosjektene i seg selv var av en mye høyere kvalitet enn de andre til tross for at de store organisasjonene generelt både har større prosjekt og evaluerings budsjetter.

– Jeg var allerede klar over at NMS-prosjekter utgjør en stor forskjell og at vi også gjør grundige evalueringer, men i det daglige har jeg naturlig fokus på de områdene vi kan bli bedre med hensyn til prosjektoppfølging og evaluering. Det var derfor utrolig nyttig å løfte blikket og oppdage at NMS faktisk allerede gjør en imponerende bra jobb med våre prosjekter. Vi er kanskje derimot ikke så flinke til å fortelle andre om det? spør Rode-Christoffersen tankefullt.

NMS utsending Tom K. Rode-Christoffersen.

Landsstyret- enig om ledelseideal – ulik forståelse av samarbeid.

Rode-Christoffersen har gjennomført flere spørreundersøkelser i NMS gjennom studiene- blant annet har han forsket på organisasjonens ledelseskultur og forholdet mellom administrasjonen og Landsstyre (LS). Spørreundersøkelsen av LS (som ble gjennomført i mai 2016) viste at både LS og administrasjonen delte syn på hvilke ledelsediskurser som bør dominere og hvilke som faktisk dominerer. Alle anså demokratisk ledelse både som det beste ledelsesidealet og som den diskursen som dominerer ledelsen av organisasjonen.

Når man derimot ser på synet på idealer om hvordan LS og administrasjonen skal samhandle, kan det se ut som om LS og administrasjonen trolig har litt ulike modeller i hodet.

– Ganske forenklet kan man si at det kan se ut som om LS i praksis anså generalsekretæren som øverste leder (i likhet med teorier utarbeidet av Herman & Heimovics), mens generalsekretæren selv anser LS som øverste ledelse med ansvar for de store linjene (i likhet med teorier utarbeidet av John Carver). Det er på ingen måte uvanlig at det i en organisasjon er ulike syn på hvordan et styre og administrativ ledelse bør samhandle. Det er heller regelen enn unntaket at styrer og administrasjonen opererer med svært ulike modeller.

– Det som var oppsiktsvekkende i denne spørreundersøkelsen i NMS, var at til tross for et ulikt syn på ideelt samarbeid, var LS særdeles godt fornøyd med generalsekretærens ledelse innen deres modell, forklarer misjonæren. Rode-Christoffersen mener at dette kan ha sammenheng med gode relasjoner og et nært samarbeid mellom LS og administrasjonen: –Når man går arm-i-arm med en god venn, har det egentlig ikke så mye å si om man følger ulike kart – man kommer gjerne frem til det samme stedet.

Rode-Christoffersen i samtale med medstudent Gary Ho fra Hong Kong.

Kommunikasjon er viktig

Rode-Christoffersen trakk også noen paralleller fra dette studiet av LS til hans observasjoner av forhandlingene ved årets generalforsamling i Stavanger: – Vi går alle rundt med modeller og definisjoner i hodet. Selv om vi bruker de samme ordene, betyr det ikke nødvendigvis at vi mener det samme. Når noen vi ikke kjenner godt personlig bruker andre konsepter eller modeller vi ikke forstår, er det dessverre lett å anta negative motiver, noe som kan være sårende, sier misjonæren. Rode-Christoffersen vektlegger derfor at det er viktig å ta seg tid til å ha en god kommunikasjon også om underliggende tema.