Pastor Yau-chi Jackson Yeung ble søndag 27.august innsatt til ny biskop i ELCHK. Biskop Chun-wa Ben Chang takker av som biskop.

Søndag 27.august ble pastor Yau-chi Jackson Yeung innsatt til ny biskop i ELCHK (Evangelical Lutheran Church Hong Kong), og pastor Mei-Ying Leung som ny visebiskop. Innsettelsesgudstjenesten ble holdt i Truth Lutheran Church. Professor ved LTS (det teologiske seminaret i Hongkong) og tidligere biskop Dr. Nicholas Tai holdt preken.

Vi var flere internasjonale samarbeidspartnere fra ulike misjonsorganisasjoner som var til stede. Deriblant FELM (Finnish Evangelical Lutheran Mission) og Frelsesarmeen, samt ELCHK sine lokale partnerkirker. Det nye «Kirkerådet», den valgte delen av kirkeledelsen fra ELCHK menigheter, ble også innsatt. Frem til nå var det Chun-wa Ben Chang som har vært biskop, og den påtroppende biskopen har vært visebiskop.

Biskop Yeung under Asia-seminaret på NMS generalforsamling 2023 med en «magisk» andakt

Emil og Sigrid forteller her hvordan de første månedene som NMS sine utsendinger i Hongkong har vært for dem.

De landa i millionbyen i begynnelsen av september 2022, og nå har de bodd vel seks måneder i en ny verden. Emil hadde aldri vært her før, mens Sigrid var innom da hun var Connect-student i Kina i 2017-2018.

Jeg spør dem først hvordan de har opplevd å finne fotfeste i en fremmed kultur nå i begynnelsen.

Sigrid synes hun fortsatt er litt i turistfasen der alt er nytt og spennende, og av og til må hun klype seg i armen og spørre seg selv om hun virkelig bor her.

– Når jeg for eksempel går gjennom gatene i Wan Chai på Hongkong-øya der språkskolen ligger og ser opp på de kjempehøye bygningene, da er det bare sånn; Hjelp, det er her jeg bor!

Å få den gode hjemmefølelsen tar tid, hun ser fram til å komme hjem til Norge til sommeren, men da de var på NMS’ «Asia-team»-konferanse i Thailand i november, kjente hun at hun ville hjem til Hongkong. Og det var rart.

Emil føler de har gått gjennom mange faser:

– I den første fasen var at alt var nytt, luftfuktighet, varmen, forandringen fra hektisk innspurt og avskjed før vi reiste. Jeg hadde nettopp levert masteravhandlingen og Sigrid var i innspurten på bacheloroppgaven. Så var det den praktiske fasen, å lære seg å kjøre bil på «feil side» av veiene, ja, det var ekstremt mye følelser til alt fikk roet seg.  For eksempel tok det tid å få alt i orden i leiligheten, å komme i gang med språk, så jeg ser nå at vi har gjort ekstremt mye forskjellig i de fem månedene. Det å venne seg til å gå med masker over alt, ute som inne, i varmen og fuktigheten, det har vært krevende, og nå klapper vi for det er siste dagen med maske i dag. Det er nesten litt vemodig, sier Emil og ler. (Maskepåbudet i Hongkong ble opphevet 1. mars 23, etter tre år).

– Vi må virkelig le sammen over det med maskene, for her har vi alle opplevd mye komisk, som at vi hadde glemt å ta den på når vi gikk hjemmefra eller reist oss fra bordet i en restaurant til at vi har glemt å ta den av når vi skal spise.

BAU: Harens år gir mange fine bau-er. Foto: Privat

I dette innlegget deler Connect-student Iris Schjølberg fra praksishverdagen sin i Hongkong. Iris er utvekslingsstudent gjennom Connect på Hald internasjonale skole i Mandal.

Hei! Mitt navn er Iris og jeg er en av Connect-jentene som bor i Hong Kong dette året. Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om hva det faktisk er vi driver med her borte. Det hele begynte med at jeg søkt meg inn på Hald Internasjonale skole.

Etter seks uker på Hald med teori og forberedelser på utenlandsoppholdet, satte jeg meg på flyet med reisepartneren min. Og tidlig i oktober ankom vi Hong Kong.

I dette innlegget kommer Connect-student Helle Lien med noen refleksjoner rundt gjestfriheten hun har opplevd i Hongkong. Helle er utvekslingsstudent gjennom Connect på Hald internasjonale skole i Mandal.

Synes du vi nordmenn er gjestfrie? Jeg skal være 100% ærlig nå, men det skal nevnes at dette kun er min egen oppfatning. Menneskene i Hong Kong er så sykt mye mer gjestfrie enn det vi er i Norge. Jeg vet hva mange tenker her; sjokk, vi som er så hyggelige i Norge. Vi elsker jo å invitere fremmede/nesten fremmede mennesker inn i våre veldig private hjem.

Jeg har bodd i Hong Kong i fire måneder nå, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har opplevd så mange mennesker som ønsker å ta meg imot. En av familiene som virkelig har tatt til seg meg og min teammate Iris, er familien Chan. Ms Chan jobber i kirka vi går i, og hun har virkelig gjort alt i sin makt for å la oss være en del av familien sin. Jeg føler meg alltid så ønsket og inkludert når jeg er med dem, og barna hennes har til og med begynt å kalle Iris og meg for storesøster. Jeg skal ikke dra alle under en kam her, men jeg kan virkelig ikke forestille meg at dette hadde skjedd i Norge.