Vi er ikke i Norge, for oss er det annerledes

Forrige uke ble det arrangert genderseminar i kirka. Marit Breen, misjonær i Etiopia, svarte godt blant annet på hvorfor likestilling ikke bare er noe for oss i Norge. Etter tre dager med seminar virket det som at det gikk opp et lys hos flere av deltagerene.

Besøk fra Etiopia

Sammen med Marit kom også Jeritu Berhanu som har jobber i mange år i Mekane Yesus kirka i Etiopia som evangelist og med kvinnearbeid. Sammen delte de erfaringer fra Etiopia om hvordan de har jobbet for at kvinner og menn skal få like muligheter i kirka og i samfunnet. Marit Breen er vår gender-ekspert i NMS og underviste også generelt om hvorfor det er viktig og riktig å inkludere kvinner i styr og stell i kirka og i samfunnet ellers.

Mer om arbeidet deres finnes blant annet på bloggen for Etiopia.

Kvotering

Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC) har en policy om at kvinner, menn og ungdom skal være representert med minst en tredjedel hver i alle råd, ledergrupper og komiteer og blant delegatene til generalforsamlingene på alle nivåer. Denne policyen fungerer mest som en veiledning, den blir ikke alltid oppfylt og det er ingen sanksjoner hvis den ikke følges. I landsstyret er i dag 4 av 15 medlemmer kvinner noe som nesten er innenfor kravet, så man er et stykke på vei. Ikke alle er like begeistret for kvoteringer, og argumentene som kom opp på seminaret var at kirken kommer til å svekkes hvis vi må velge noen fordi de er kvinner fremfor en mann som er mer kompetent. Det ble også nevnt at dette ikke er Norge, vi kan ikke gjøre som dere, her er det annerledes.

Avklaringer om Norge

Marit fikk forklart at kvotering ikke er en magisk løsning på å likestille menn og kvinner. Det må gå hånd i hånd med opplæring og utrusting, men at det dessverre ofte er nødvendig i en overgangsfase. Hun fortalte også om hvordan veien har vært for kvinner i Norge: At de ikke har fått alt på gullfat siden tidenes morgen, men at de også har måttet kjempe for sine rettigheter og at vi blant annet ved hjelp av kvotering og lovendringer i dag er et mer likestilt samfunn. Ja, at vi til og med har en kvinnelig statsminister som er valgt fordi hun er flink og ikke fordi hun er kvotert inn. Det virket som at denne gjennomgangen fikk det til å gå opp et lys for flere av deltagerene, som takket for innføringen.

Veien videre

Blant de rundt 50 deltagerene var det representanter fra alle regionen i kirka. Det var prester, regionale biskoper, representanter fra kvinnebevegelsen og fra ungdomsarbeidet og det var ledere for prosjekter og institusjoner. Flere hadde mange ideer om hva de skulle gjøre når de reiste tilbake til sin egen kontekst. Forhåpentligvis blir det sådd noen frø slik at arbeidet på nasjonalt plan lettere blir tatt i mot ute i regionene.

Tekst: Eline Rangøy

Les innlegget →

Ballen begynner å rulle for anti-korrupsjonsarbeidet

I høst startet kirken et arbeid for å bekjempe korrupsjon både i kirka og i samfunnet ellers. Det ikke en enkel oppgave, men ved å samarbeide med blant andre den statlige antikorrupsjonskomiteen (CONAC) håper man på å nå langt med arbeidet.

Partneravtale med staten

Tidligere i oktober var prosjektlederen og den nasjonale biskopen i hovedstaden Yaounde for å treffe lederen for det statlige arbeidet. De var veldig fornøyde med møtet og CONAC var imponerte og glade for at et kirkesamfunn kaster seg så målbevisst inn i kampen. Senere i år, men presidentens velsignelse skal kirken og CONAC signere en partnerskapsavtale for arbeidet. En representant for CONAC skal allerede til helgen bli med på et stort ungdomsarrangement i regi av kirken for å snakke om korrupsjon.

Startfasen

Som et første ledd i arbeidet er det laget et spørreskjema som deles ut i menighetene og på offentlige kontorer. Dette for å kartlegge litt bedre folks oppfattelse av korrupsjon og hvor skoen trykker. Korrupsjon finnes over alt og på alle nivåer i samfunnet, men er det noe som skiller seg ut som et problemområde mange er opptatt av?

Forbud mot spørreskjema

De aller fleste steder er antikorrupsjonsarbeidet og spørreskjemaene tatt godt i mot. Folk er glade for at kirken engasjerer seg i arbeidet. Men i en landsby vest i landet fikk pastoren forbud mot å distribuere skjemaene av sous-prefeten (fylkesordfører/ordfører). Han ville ikke ha noe av at kirken forstyrret freden med slikt arbeid. Han skrev til og med et brev til kirken sentralt der han forbød dette. Heldigvis hadde pastoren allerede fått 100 personer til å fylle ut, så litt data derfra har man fått likevel.

Tekst: Eline Rangøy

Les innlegget →

Hver kristen, ett tre

I Nord-Kamerun kjennes klimaendringene på kroppen i større grad enn i Norge. En stor del av befolkningen er avhengige av det åkerlappen deres produserer for å få endene til å møtes. Når nå presset på dyrkbar jord øker og det ser ut til at regntiden blir kortere får det følger for veldig mange mennesker. Kirken har tatt tak i dette problemet og jobber for å stoppe og reversere den negative utviklingen. Et av målene er at hver kristen skal plante og ta vare på hvert sitt tre.

Informasjonsarbeid

Problemene befolkningen står overfor skyldes i stor grad mangel på kunnskap. Det holdes derfor informasjonsmøter rundt om i landsbyene for å forklare hvorfor regnet ikke kommer og jorda ikke produserer som før. Målet er at hver landsby skal forstå hvilke praksiser som skader miljøet og selv velge ut og sette i verk løsninger som skal hjelpe befolkningen. Kirken setter ikke i gang et stort arbeid hvis ikke lokalbefolkningen og de lokale lederne er med på laget og drar lasset.

Myndigheter og ledere med på laget

Kirken har fått oppmerksomhet for sitt engasjement og myndighetene er nå med å støtte arbeidet. Fagpersoner fra miljøverndepartementet er nå med når det holdes informasjonsmøter i landsbyene. Kirken har også fått et godt samarbeid med lokale autoriteter og de tradisjonelle muslimske kongene i områdene der de har startet arbeidet. I en landsby har til og med kongen donert et landområde til kirken til bruk til treplanting.

Vedbesparende ovner

Tradisjonelt lager man et ildsted med tre stener som man setter gryta på og fyrer med ved eller kull. Med åpen ild som dette er det stor fare for brannskader for voksne og barn. Det blir også mye røyk som er et stort helseproblem for de som inhalerer den dag ut og dag inn. De ovnene som man har begynt å lære folk opp til å lage har mye bedre forbrenning og holder bedre på varmen. Dermed trengs bare halvparten så mye ved, røyken er mye renere (hvis ovnen er laget skikkelig er røyken gjennomsiktig) og det går raskere å lage mat slik at kvinnene kan bruke tiden på andre ting. Ovnene lages av materialer som alle kan få tak i: strå, kubæsj, termittuer og vann. Så det trengs ingen eksperter eller importert utstyr for å lage og vedlikeholde dem.

Nye løsninger

Kirken ser også på andre måter å redusere de negative effektene av klimaendringene på. For eksempel ulike vanningsanlegg for åkrene og om det er andre avlinger som er bedre tilpasset kortere regntid. Introduksjon av solceller er også noe som undersøkes, men det er foreløpig for avansert og kostbart for at landsbyene kan ta det i bruk i stor skala.

Kirken har opprettet en facebookside med oppdatert informasjon om arbeidet.

Tekst: Eline Rangøy

Les innlegget →

Hjelp til behandling på sykehuset

Kirka sitt sykehus i Ngaoundere drives stort sett ved pasientbetaling, men det er ikke alle som har penger nok til å gjøre opp for seg. Derfor er NMS med på å støtte sosialkontoret ved sykehuset slik at flere av de som ikke har midler til å betale likevel kan få den hjelpen de trenger.

Det er sosialarbeideren madame Fanta som styrer sosialkassen. Hver dag får hun besøk av flere som ikke har nok til behandling. Hun intervjuer og snakker gjerne med familien til den syke for å finne ut hva de selv kan bidra med og hva sykehuset kan bidra med. Mange har litt midler selv som de har greid å samle sammen og så støtter sosialkassen med resten. Maksbeløpet for hver pasient er egentlig rundt 350 kroner, men er man midt i en behandling sender man ikke pasienten på dør uten å behandle ferdig. Madame Fanta jobber har god kontakt med legene, sykepleierne og sykehusprestene for å finne den beste løsningen for pasienten, men samtidig holde seg innenfor rammene av hva sosialkassen kan støtte.

HIV og malaria

HIV-positive utgjør en stor del av de som kommer for å få hjelp. Ofte har de vært syke lenge uten at de har visst hva det er som feiler dem. De har gjerne brukt alle pengene sine på forskjellige medisiner allerede uten at det har hjulpet. Når de kommer til sykehuset får de testet seg og er de HIV-positive vil staten dekke behandlingen videre.
Av de andre som får hjelp er det ofte malaria, anemi og hepatitt som er diagnosene. Behandling av malaria koster rundt 2-700 kr avhengig av hvor alvorlig det er. Dette er en veldig vanlig sykdom og kan enkelt behandles hvis man er tidlig ute, men det er det ikke alle som er særlig ikke hvis man ikke har råd til behandling. Derfor er det viktig å få ut informasjon om at det er mulighet for å få hjelp.

Få alternativer

Madame Fanta forteller at fondet har hjulpet mange som hun ellers ville vært nødt til å sende hjem uten behandling. Det er folk fra hele regionen, unge og gamle, menn og kvinner, kristne og muslimer. I 2016 fikk 150-200 personer behandling takket være støtten fra NMS. Det statlig sykehuset har også et sosialkontor, men deres kasse er som regel tom, så da er siste håp å sende pasientene til madame Fanta i stedet for å sende dem hjem uten behandling.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp