Misjon og tjeneste som veivisere

Midt i et Europa der man kan få inntrykk av at tendensen for tradisjonelle kirker preges av nedgang i medlemstall, valgte den nasjonale Synoden i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike (EPUdF) å ta noen modige steg. I stedet for å la seg overvelde av mismot på grunn av nedgangen i statistikkene, som også er en realitet i EPUdF, så valgte Synoden å legge vekt på vitnesbyrdet og tjeneste gjennom ord og handling som kirkens viktigste oppdrag i verden og for verden. Dette er et skritt kirken tar i tro, og det gir håp.

I 2021 startet kirken et arbeid som de kalte «Misjon og tjeneste». Målet med arbeidet var å styrke kirkens misjonale identitet gjennom en klargjøring av kirkens misjonsoppdrag. Og som en konsekvens, også rigge kirken for å kunne gå frimodig gå inn i dette misjonsoppdraget – å være vitner for evangeliet i vår samtid.

Kirken satte derfor ned en arbeidsgruppe på fem medlemmer, hvor blant annet NMS, gjennom seksjonsleder for Europa & Brasil, ble invitert med inn i arbeidet. Den første etappen handlet om å vedta et misjonsdokument som kirken kunne samle seg rundt. Dette misjonsdokumentet ble vedtatt av den nasjonale Synoden i Mazamet i mai 2022.

Deretter fulgte oppfølgingsspørsmålet: Hvordan kan kirken, både som helhet og som store og små menigheter, styrke sin misjonale identitet for å dermed frimodig leve ut sitt misjonale oppdrag akkurat der den enkelte menigheten befinner seg og med akkurat de ressursene og talentene de besitter? Målet for den nasjonale Synoden i 2024 i Toulon var derfor trefoldig:

1. vedta tiltak som både styrker og oppmuntrer den misjonale identiteten,
2. gjøre kirkestrukturen mer fleksibel slik at den enkelte menighet, stor eller liten, har større forutsetninger for å gå inn i misjonsoppdraget med de ressursene og talentene de har. Forslaget var derfor å åpne opp for andre vigslede tjenester enn bare pastor, for å dermed legge bedre til rette for den enkelte menighet å ta i bruk sine ressurser og muligheter de besitter lokalt til å være vitner for evangeliet,
3. styrke den kirkelige opplæringen med et bevisst fokus på misjon på alle nivåer i kirken.

Det var stor spenning knyttet til årets vedtak, for det å bestemme at kirken skal åpne opp for nye vigslede tjenester, samtidig som den lokale menigheten får bestemme

Synode delegater Foto Daniel Cassou

hva disse skal innebære i praksis, må sies å være et modig steg for kirken. Hos noen kan denne tjenesten være en diakon, hos andre en evangelist, hos andre igjen en ungdomsarbeider osv. Det som skal være styrende, er den lokale menighetens talenter og muligheter for å styrke sitt misjonsoppdrag i det å være vitner for evangeliet akkurat der de befinner seg.

Så selv om det ble lange nattetimer for det nasjonale rapportørteamet for å inkludere alle forslag og tilbakemeldinger fra synoden, var det rørende å oppleve en samlet synode som stemte gjennom vedtakene med overveldende flertall.

Dette må sies å være et modig steg for kirken. Men avstemningen vitner mest om en vilje og mobilisering for endring. Det vitner også om tillit til at Gud vil gå med i endringene, og at til og med en relativt liten kirke har sin plass og sitt kall til å være en modig og frimodig kirke av vitner for evangeliet.

Dette vedtaket tenner en gnist av håp og forventning og jeg er både takknemlig og stolt over å ha fått deltatt i denne prosessen.