Liten by, store prosjekter

Etter en rusletur gjennom hele den lille byen er vi fremme, og til tross for litt ruskevær og kalde temperaturer er stemning god da vi entrer kaféen som i dag er kalt «Bistrot et Bible». Vi blir møtt med litt overraskende blikk av de eldre da de ser fire ungdommer som har tenkt å delta i samtalen, rusle inn i kaféen , og enda mer overrasket blir de da vi sier vi er fra Norge og Brasil.

Noen hyggelig samtaler senere finner alle som har møtt opp plassene sine, og samtalen om det ganske «kontroversielle» temaet «tro» tar plass. Nå tenker du kanskje: Hvorfor er dette et kontroversielt tema? Det hadde ikke jeg visst svaret på før jeg ankom Frankrike heller. Men til tross for at Frankrike har vært et katolsk land, er nok det moderne Frankrike enda mer preget av sekularisering og derfor er religion fremmed for veldig mange. Å ha slike åpne diskusjoner er dermed særs uvanlig.

«Hva gjør deg lykkelig?» begynte samtalen med, og etter vi hadde tatt runden hadde jeg listet opp disse svarene «god helse, le med vennene mine, møte nye mennesker, når de rundt meg har det bra, være meg selv, min kone, å være her». Alle hadde en tanke om hva som gjorde en lykkelig, hva som skulle til for å føle lykke. Samtalen fortsatte, mellom troende og ikke-troende, og felles for begge parter var den enigheten om hva som gjør en lykkelig. Enigheten om at vi var avhengig av de rundt oss, avhengig av nestekjærlighet, avhengig av en indre og ytre fred. «Jeg er lykkelig når jeg gjør gode ting for andre, når jeg gir min tid, når jeg er nyttig».

Mennesker i samtale om tro på troskaféen

Dagen etter fikk vi besøkte frivillige ved «Frat’aire», som er et sted der innvandrere kan komme å få mat, sosialt samvær, handle rimelige klær, og lære fransk. Og med gårsdagens «lykketanker» i bakgrunnen møtte jeg folk som nettopp ga tid, var nyttige og gjorde gode ting for andre. Uten at dette var en byrde, uten at dette var et ork. Jeg kunne virkelig se de store smilene, føle den gode stemningen og høre de høylytte samtalene som beviste at dette var lykke på høyt nivå. Nestekjærlighet, omsorg, og samtaler på tvers av kultur, religion og språk.

I Belfort er NMS også med å støtte et ungdoms/studentprosjekt, og vi fikk være med å besøke ungdomsgruppen. Selv om den ikke var så stor var det motiverende å se at de likevel holdt den gående, da de som kom virkelig satt pris på det. Vi utvekslet kunnskap knyttet til det å drive en ungdomsgruppe, og delte erfaringer fra Norge og Brasil, og de fra Frankrike. Det har vært veldig spennende å få besøke NMS sine prosjekter i den protestantiske byen i Frankrike med den eldste protestantiske kirken, og se hvordan likt arbeid kan utføres forskjellig i andre land.

Foto: Julie Horpestad, Ucrew i Frankrike