Kan «Use Your Talents» være et verktøy for vanlige menigheter i Europa og Norge?

Pastor Volafeno Anna Mangel fra EPUdF, Frankrike

UYT er en tilnærming som NMS har implementert i mange av våre prosjekter i Afrika og Asia. Men det store spørsmålet som vi har strevd litt med er hvordan UYT kan være et nyttig verktøy også for lokale menigheter her hos oss i nord. Dette var spørsmålet som pastor Volafeno fra den franske protestantiske kirken ønsket å utforske nærmere, og som hun ga oss noen innledende refleksjoner på i Tallinn. Vi har derfor sendt Volafeno noen oppfølgingsspørsmål for å få litt inspirasjon til hvordan UYT kan være til nytte også for oss i en europeisk kontekst.

Før vi starter, fortell oss litt om deg selv.

– Mitt navn er Volafeno Anna Mangel. Jeg er pastor i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike. Dette er er en luthersk-reformert kirke. Jeg er ansvarlig for sognet South Finistère (Quimper og Léchiagat), i Bretagne på vestkysten av Frankrike. Før jeg ble pastor, underviste jeg på både barneskole og senere på universitet og var deretter leder på et aldershjem og et sykehus. Jeg har teologisk, litterær, juridisk og økonomisk utdanning. For meg er prestetjeneste erkjennelsen av å kunne kombinere min tro og min yrkeskarriere.

Du har skrevet en forskningsoppgave i praktisk teologi om Use Your Talents (UYT). Hvorfor valgte du UYT som tema?

– Fra da jeg begynte på studiene i teologi var jeg fascinert av misjon. Jeg er litt usikker på om bakgrunnen for dette var for å bedre forstå sammenhengen mellom kristendom og kolonisering på Madagaskar, da jeg er av gassisk opprinnelse, eller er det fordi jeg er overbevist om at troen på Guds kjærlighet møter menneskets behov i dag? Kanskje begge deler samtidig. Fra et pastoralt perspektiv var jeg derfor på utkikk etter en misjonsmetode og tankegang som ville tillate meg å utvikle kirken. Og en dag da jeg deltok på et seminar i et økumenisk misjonsforum kalt AFOM (Association Francophone Ecuménique de Missiologie), hørte jeg Sandra Bischler fra NMS snakke om Use Your Talents. Da sa til meg selv at jeg hadde funnet det jeg søkte. Og for å bedre forstå erfaringene med UYT, valgte jeg derfor dette som tema for min forskning.

I NMS ble UYT utviklet på Madagaskar og senere i andre afrikanske og asiatiske land. Men konteksten til Den europeiske kirken er svært forskjellig fra den i disse landene. Hvorfor tror du UYT kan være et nyttig verktøy/tilnærming å ta i bruk også for tradisjonelle europeiske menigheter?

– Faktisk ble UYT utviklet på Madagaskar og deretter implementert i andre land i Afrika og Asia med formål om samfunnsutvikling, innenfor et perspektiv av helhetlig evangelisering, i tråd med misjonstradisjonen til NMS. Guds kjærlighet blir manifestert når menneskers sosioøkonomiske velvære likestilles med deres åndelige velvære. Dette kan for eksempel skje gjennom etableringen av et felles gårdsbruk drevet av medlemmer av menigheten for å møte de grunnleggende behovene til medlemmene.

– I utgangspunktet kan vi tenke at tradisjonelle europeiske menigheter ikke lenger anser kirken som en leverandør av sosioøkonomisk velvære på individnivå da det i dag ansees som statens rolle å gi sosial beskyttelse. Holdningen er ofte at det er kun de mest trengende som skal få hjelp av diakoni.

– Med en slik holdningen registrerer jeg to ting:

– Det første aspektet er det jeg beskriver som «selv-sekularisering»: Våre kirker begrenser seg til å være forsørgere kun av åndelige goder. Sekularisering og sekularisme, til og med den franske sekularismen, som er faktorer utenfor kirken, utgjør bare en del av problemet med nedgangen i den sosiale betydningen til historiske tradisjonelle menigheter. Dette er også noe kirken selv bidrar til gjennom en slik begrensning.

– For det andre gir begrepet diakoni og kampen mot fattigdom i våre menigheter en assosiasjon til hvordan man forstod bistand til fattige på 1800-tallet. Omsorgsmottakeren er forskjellig fra omsorgsgiveren, de er verken likeverdige eller partnere.

– Et av bidragene til UYT, utviklet i menigheter der medlemmene og samfunnet selv sliter økonomisk, er å fokusere på verdsetting, styrking og myndiggjøring av hver enkelt persons handlingskraft i fellesskapet, basert på deres talenter. Dette representerer, etter min mening, de gode nyhetene i Jesu Kristi lære: et hvert menneske, skapt i Guds bilde, kan, takket være Jesu Kristi verk, stå oppreist foran Gud i sitt liv. Dette er det individuelle bidraget til UYT.

– På det kollektive nivået, ved å skape et lærende fellesskap i menigheten, styrker UYT fellesskapet, og gir det en kollektiv handlekraft som er mye mer enn summen av den individuelle handlingen til hvert medlem. Denne kollektive handlekraften, takket være partnerskap med andre foreninger og institusjoner, lar medlemmer og ikke-medlemmer av menigheten se Kirken som sosial kapital.

– Et konkret eksempel kan være når en menighet med en stor sal og mulighet for å sette opp teaterforestillinger låner denne til en skole. Dette vil bidra til å etablere relasjoner. Som en gjensidig gest kan skolebarna lage gratulasjonskort til de eldre i menigheten. Dette oppdraget kan sees som en del av Guds tjeneste i verden. Disse partnerskapene og relasjonene, gjennom ekstern kartlegging av ressurser, gjør at menigheten kan tilføre verdi til lokalsamfunnet der den er lokalisert.

– En annen fordel med UYT for tradisjonelle europeiske menigheter er å fremme eller styrke nettverksbygging i den lokale menigheten. Kirken er mer enn et sted hvor vi samles for å be og høre ordet; det er et sted for fellesskap, hvor vi sammen lærer å leve i og for Guds rike. Det er i dette kirkelige fellesskapet, familiens hus for Guds barn, at livet virkelig utfolder seg.

Hva er dine fremtidsplaner for UYT?

– I løpet av min masterforskning fremmet jeg en konseptualisering av UYT; en omskriving av UYT som kan brukes i Europa. Nå, som en del av min doktorgradsforskning i praktisk teologi, ønsker jeg å utforske hvordan denne tilnærmingen til kirkeutvikling kan tilpasses og utvikles i ulike europeiske kontekster. Er den egnet for tradisjonelle europeiske menigheter? Er metoden tilstrekkelig fleksibel til å kunne tilpasses forskjellige settinger? Med andre ord, jeg tar sikte på å fullføre den siste delen av metodikken innenfor praktisk teologi, som innebærer å verifisere de påstandene som er fremsatt.

Hvis det er norske menigheter som ønsker å teste ut UYT i praksis, og utveksle erfaringer med pastor Volafeno, så ta gjerne kontakt med NMS.